Av hver krone firmaet fikk inn, gikk 5 øre til lønn og 90 øre til andre driftskostnader.
2025
Hvor gikk pengene i 2025?
0 øreInn: 2,3 mrd. kr1 krone
Lønn
5 øre
Lønn og sosiale kostnader
117,8 mill. kr117 750 742 kr
Andre driftskostnader (inkl. varekostnad og avskrivninger)
90 øre
Andre driftskostnader
2,1 mrd. kr2 090 712 829 kr
Finanskostnader (netto)
2 øre
Finanskostnader (netto)
37 mill. kr36 991 344 kr
Skatt
0 øre
Skatt
0 kr0 kr
Utbytte
–
Utbytte til eier
Ikke tilgjengelig som dataIkke tilgjengelig som data
Beholdt i selskapet
–
Beholdt i selskapet
Ikke tilgjengelig som dataIkke tilgjengelig som data
Om tallene
2025 · 01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Av hver krone SEASHORE SJØ AS fikk inn, gikk 5 øre til lønn og 90 øre til andre driftskostnader.
Noen poster mangler. Ukjente beløp er ikke regnet som null. Se de tilgjengelige postene i tabellen eller årsregnskapet.
Inntekt = driftsinntekter + positive netto finansinntekter + eventuell skatteinntekt. Fordelingen bygger på regnskapets summer. Manglende utbytte eller annen egenkapitalbevegelse og beholdt beløp vises som ukjent. Beregnet av Firmablikk.
Har 1,07 kr for hver krone som forfaller innen et år
Omløpsmidler som kundefordringer og bank. 0,00 kr av det står i banken.
Bransjen: median 1,69 · n = 440 · 2025
Pengene i banken holder i 0 dager
Beregnet: bankinnskudd delt på driftskostnader per dag. Avskrivninger er ikke oppgitt, så de er med i kostnadene.
Av hver 100 kr selskapet eier er 13 kr egne penger og 87 kr gjeld
Bransjen: median 45 · n = 467 · 2025
Beregnet fra summene i årsregnskapet 2025 · Regnskapsregisteret
Historie på 10 sekunder
Linje: driftsinntekter · stiplet = lest fra PDF · brudd = ikke lagret
Fra 996,0 mill. kr til 2,2 mrd. kr i driftsinntekter på 14 år.
01.09.1984Stiftet
21.11.2002Nytt navn (før: ODDSIG FISKEOPPDRETT AS)
2012Første år over 1 mrd. kr
30.05.2023Nytt navn (før: BREMNES SEASHORE AS)
17.07.2024Ny styreleder registrert: Linda Litlekalsøy Aase
13.11.2026I dag
Nøkkeltall
7
Tallet for valgt år, endring fra året før og ti års utvikling. Stiplet linje er medianen i bransjen (NACE 03.211, 471 selskaper). Ingen ord-karakter – formelen står under.
2025
Nøkkeltall for 2025
Seashore Sjø
Bransjemedian
Valgt år
Driftsmargin
0,9 %
−6,0 pp fra 2024
median 1,8 % (n = 261)
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 1,8 % · n = 261 · 2025
= driftsresultat ÷ driftsinntekter
Totalrentabilitet
1,2 %
−7,6 pp fra 2024
median 5,8 % (n = 44)
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 5,8 % · n = 44 · 2025
= (driftsres. + finansinnt.) ÷ sum eiendeler
EK-rentabilitet før skatt
−6,9 %
−61,6 pp fra 2024
median 10,9 % (n = 36)
Lavere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 10,9 % · n = 36 · 2025
= resultat før skatt ÷ gj.snitt egenkapital
Egenkapitalandel
13,2 %
+2,3 pp fra 2024
median 45,2 % (n = 467)
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 45,2 % · n = 467 · 2025
= egenkapital ÷ sum eiendeler
Likviditetsgrad 1
1,07
−0,02 fra 2024
median 1,69 (n = 440)
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 1,69 · n = 440 · 2025
= omløpsmidler ÷ kortsiktig gjeld
Gjeldsgrad
6,6
−1,56 fra 2024
median 0,4 (n = 471)
Høyere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 0,4 · n = 471 · 2025
= sum gjeld ÷ egenkapital
Lønn per krone omsatt
5,3 øre
+0,7 øre fra 2024
median 5,4 øre (n = 35)
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 5,4 øre · n = 35 · 2025
= lønnskostnader ÷ driftsinntekter × 100
Om tallene
01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskapet. Kilde: Regnskapsregisteret, hentet 11.11.2026.
Bransjemedian krever minst 20 selskaper.
EBITDA krever avskrivninger, som ikke finnes i Brreg-dataene. Nøkkeltallet vises når avskrivninger er tilgjengelige fra årsregnskapet.
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskap. Kilde: Regnskapsregisteret 11.11.2026.
Kontantstrøm og lønn
Kontantstrøm krever to sammenlignbare år med bank, årsresultat, varelager, fordringer, kortsiktig gjeld og egenkapitalbevegelse. Se regnskapet for de tilgjengelige tallene.
Kontantstrøm krever to sammenlignbare år med bank, årsresultat, varelager, fordringer, kortsiktig gjeld og egenkapitalbevegelse. Se regnskapet for de tilgjengelige tallene.
Det vi har observert i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret og Regnskapsregisteret. Brønnøysundregistrenes egne kunngjøringer finnes hos dem: Se kunngjøringene hos Brønnøysundregistrene
Datoene viser når vi observerte endringen eller hentet årsregnskapet, ikke når Brønnøysundregistrene kunngjorde den. Registreringsdatoen er hentet fra registeret.
Alt som endret seg i registrene, med før og etter.
Kapital og annet Opplysninger
Antall ansatte: Før: 138 → Etter: 141
Regnskap Regnskap
Årsregnskap 2011 registrert
Regnskap Regnskap
Årsregnskap 2014 registrert
Regnskap Regnskap
Årsregnskap 2015 registrert
Regnskap Regnskap
Årsregnskap 2019 registrert
Vis alle 18
Regnskap Regnskap
Årsregnskap 2012 registrert
Regnskap Regnskap
Årsregnskap 2013 registrert
Regnskap Regnskap
Årsregnskap 2016 registrert
Regnskap Regnskap
Årsregnskap 2017 registrert
Regnskap Regnskap
Årsregnskap 2020 registrert
Regnskap Regnskap
Årsregnskap 2021 registrert
Regnskap Regnskap
Årsregnskap 2022 registrert
Dokumenter Dokumenter
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2011
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2012
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2013
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2014
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2015
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2016
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2017
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2018
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2019
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2020
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2021
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2022
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2023
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2024
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2025
Kapital og annet Opplysninger
Institusjonell sektor: Før: – → Etter: 2100
E-post til virksomheten: Før: – → Etter: bremnes@seashore.no
Telefon til virksomheten: Før: – → Etter: 53 42 04 44
Målform: Før: – → Etter: Bokmål
Vedtektsfestet formål: Før: – → Etter: Å driva fiskeoppdrett og anna tilknytta aktivitet, herunder deltakelse og investering i andre selskap, samt det som naturlig står i forbindelse med dette.
Aktivitet: Før: – → Etter: Fiskeoppdrett og hva dermed måtte ha forbindelse, handelsvirksomhet, ervervelse av faste eiendommer, agenturvirksomhet samt deltagelse i andre selskaper.
Registrert kapital: Før: – → Etter: Beløp: 2 781 200 · Valuta: NOK · Aksjer: 170 · Innbetalt: Ikke oppgitt · Fullt innbetalt: Ikke oppgitt
Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) er en parasitt som utgjør en stor miljø- og velferdsutfordring innen industrielt lakseoppdrett. Farmasøytiske metoder for å bekjempe/kontrollere lakselus har ført til at lusen har utviklet nedsatt følsomhet (resistens) og næringen er derfor på konstant søken etter nye medikamenter og/eller metoder som kan bidra til å løse utfordringen. Mekaniske metoder har bred anvendelse, men er ressurskrevende samtidig som de påvirker fisken negativt. Biologisk avlusing med rensefisk er en annen metode med stor utbredelse og som har en viss suksess. Metoden er imidlertid dyr og det er også betenkeligheter knyttet dyrevelferd hos rensefisk.
Lakselus er kjent for å reagere på lavfrekvente lydbølger (Heuch & Karlsen 1997) og Bremnes Seashore undersøker nå muligheten for anvendelse av lavfrekvent lyd for å redusere påslag av lakselus på oppdrettslaks. Idéen er å utsette et anlegg i sjø med lavfrekvent lyd, enten i pulser eller ved kontinuerlig lavfrekvent lyd.
Lavfrekvent støy kan ha negativ innvirkning på annet marint liv i området. Fisk og sjøpattedyr kan reagere på denne type lydpåvirkning og endre sin atferd (Kvadsheim et al. 2017), f. eks. niser (Phocoena phocoena). Niser er den vanligste marine pattedyrarten i norske oppdrettsfjorder og de er kjent for å være spesielt følsomme for akustiske forstyrrelser (Kvadsheim et al. 2017). De reagerer på forskjellige typer støy, inkludert lavfrekvent lyd fra seismiske kilder og pælemaskiner (Tougaard et al., 2014). Studier har vist at niser har en tendens til å unngå områder rundt slike støykilder (Thompson et al. 2013), men også at de går tilbake til normal atferd relativt raskt når støyen forsvinner.
I dette prosjektet skal både effekten av lavfrekvent lyd på lakselus og annet marint liv undersøkes i nært samarbeid med forskningspartner Uni Research og Forsvarets Forskningsinstitutt.
Lakselus utgjør en stor miljø- og velferdsutfordring i lakseoppdrett. Dagens metoder for håndtering av lakselus er ikke gode nok og nye metoder etterspørres. AcuLice er et system for akustisk beskyttelse mot lakselus. Systemet er testet med lovende resultater i laboratorium og senere i et forsøksanlegg i sjø (Bremnes Seashore). De første laboratorieforsøkene stammer fra 2011 og flere anerkjente FoU-institusjoner har vært involvert i utviklingen (CMR Prototech (nå NORCE), Akvaplan NIVA, FFI mfl.). Metoden er nå tema for et FHF-finansiert prosjekt der NORCE og Akvaplan NIVA, samt Norsk Regnesentral og Massachusetts Institute of Technology er involvert. FHF-prosjektet skal forske på lokale effekter og soneeffekter av teknologien.
Behovet for å lykkes med en omlegging til en mer bærekraftig lakseproduksjon er stort. En løsning er å ta i bruk ny resirkuleringsteknologi (RAS) og øke smoltstørrelsen fra 100 gram og opptil 1 kg. Gjennom optimalisering av lys, temperatur og fôring kan næringen oppnå store gevinster mht. velferd og økonomi. Forsøk har vist lovende resultater, men også utfordringer knyttet til at andel kjønnsmoden fisk har økt. Dersom man lykkes med å løse utfordringene, vil RAS-teknologi kunne bidra til økt produktivitet og lønnsomhet i næringen. Blant annet vil bruk av stor postsmolt kunne redusere produksjonstiden i sjø frem til slakt fra ca. 15 til 10 mnd. En strategi med produksjon av postsmolt, der man også kan differensiere på størrelser, vil gi økt fleksibilitet og 20-30% økt produktivitet per lokalitet. Bruk av RAS-teknologi er således et sentralt virkemiddel for å kunne nå de nasjonale vekstmålene for lakseproduksjon.
I dag er det store utfordringer knyttet til kjønnsmodning i settefisk- og sjøfase. Konsekvensen er svekket tilvekst, svekket dyrevelferd og lavere gjennomsnittpriser på grunn av kvalitetstap. For å lykkes med en omlegging er det derfor viktig at det utvikles mer kunnskap om hvordan kjønnsmodning som problematikk kan reduseres/unngås.
Det pågår en del forskning på området, men det gjenstår mye før man har løst utfordringer knyttet til intensiv RAS produksjon. Målet for dette skattefunn-prosjektet er å studere hvilke effekter ulike driftsprotokoller har for tidlig kjønnsmodning i settefisk- og sjøfasen og på kvalitet. Fokusområder i prosjektet er effekt av lys, fôr, trening og størrelse ved utsett-tidspunkt (årstid) og hjertehelse.
Prosjektet har oppstart i 2021 og vil løpe til og med 2024. Kunnskap fra prosjektet vil bli benyttet til å utvikle og forbedre produksjonsprotokoller.
I følge Fiskehelserapporten 2020 er kategorien gjellesykdom på andreplass på "Top 10 problemer matfisk laks". For Bremnes Seashore har gjellesykdommer i sjø vært en betydelig tapsfaktor for selskapet og vi ser samtidig at fisk med gjelleutfordringer er mer mottakelig for andre fiskesykdommer.
Vi ønsker å redusere dødeligheten i oppdrettsnæringen og da er det viktig å forstå utfordringen med gjellesykdom. På Vestlandet har den totale dødeligheten vært i størrelsesorden 20 %. Det er altfor mye. Vi jobber hardt for å redusere dødeligheten og har som første målsetning å nå 5 %.
Gjellene er et viktig organ for fisken og det er derfor viktig å forstå hvilke parameter som påvirker gjellehelse.
Behovet for å lykkes med en omlegging til en mer bærekraftig lakseproduksjon er stort. En løsning er å ta i bruk ny resirkuleringsteknologi (RAS) og øke smoltstørrelsen fra 100 gram og opptil 1 kg. Gjennom optimalisering av lys, temperatur og fôring kan næringen oppnå store gevinster mht. velferd og økonomi. Forsøk har vist lovende resultater, men også utfordringer knyttet til at andel kjønnsmoden fisk har økt. Dersom man lykkes med å løse utfordringene, vil RAS-teknologi kunne bidra til økt produktivitet og lønnsomhet i næringen. Blant annet vil bruk av stor postsmolt kunne redusere produksjonstiden i sjø frem til slakt fra ca. 15 til 10 mnd. En strategi med produksjon av postsmolt, der man også kan differensiere på størrelser, vil gi økt fleksibilitet og 20-30% økt produktivitet per lokalitet. Bruk av RAS-teknologi er således et sentralt virkemiddel for å kunne nå de nasjonale vekstmålene for lakseproduksjon.
I dag er det store utfordringer knyttet til kjønnsmodning i settefisk- og sjøfase. Konsekvensen er svekket tilvekst, svekket dyrevelferd og lavere gjennomsnittpriser på grunn av kvalitetstap. For å lykkes med en omlegging er det derfor viktig at det utvikles mer kunnskap om hvordan kjønnsmodning som problematikk kan reduseres/unngås.
Det pågår en del forskning på området, men det gjenstår mye før man har løst utfordringer knyttet til intensiv RAS produksjon. Målet for dette skattefunn-prosjektet er å studere hvilke effekter ulike driftsprotokoller har for tidlig kjønnsmodning i settefisk- og sjøfasen og på kvalitet. Fokusområder i prosjektet er effekt av lys, fôr, trening og størrelse ved utsett-tidspunkt (årstid) og hjertehelse.
Prosjektet har oppstart i 2021 og vil løpe til og med 2024. Kunnskap fra prosjektet vil bli benyttet til å utvikle og forbedre produksjonsprotokoller.
Periode
2024
Ordning
SkatteFUNN
Beløp
Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
Kilde: SkatteFUNN (Forskningsrådet og Skatteetaten) · hentet
«Å driva fiskeoppdrett og anna tilknytta aktivitet, herunder deltakelse
og investering i andre selskap, samt det som naturlig står i
forbindelse med dette.»
Kilde: Enhetsregisteret · hentet Flere selskapsopplysninger
Kilde: Enhetsregisteret · vedtektsdato er ikke tilgjengelig som data.
Alle fakta fra Enhetsregisteret
Forretningsadresse
Øklandsvegen 90, 5430 BREMNES
Næringskode
03.211 Produksjon av fisk, bløtdyr, krepsdyr og pigghuder i sjø og brakkvann
Ansatte
141
Registrert
19.02.1995
Stiftet
01.09.1984
Merverdiavgift
Registrert i Merverdiavgiftsregisteret
Nettside
Ikke oppgitt
Tidligere navn
BREMNES SEASHORE AS (21.11.2002–30.05.2023)
ODDSIG FISKEOPPDRETT AS (19.02.1995–21.11.2002)
Flere registeropplysninger
Næringskode 2
Ikke oppgitt
Næringskode 3
Ikke oppgitt
Institusjonell sektor
2100
Siste innsendte regnskapsår
2025
E-post til virksomheten
bremnes@seashore.no
Telefon til virksomheten
53 42 04 44
Mobil til virksomheten
Ikke oppgitt
Målform
Bokmål
Aktivitet
Fiskeoppdrett og hva dermed måtte ha forbindelse, handelsvirksomhet, ervervelse av faste eiendommer, agenturvirksomhet samt deltagelse i andre selskaper.
Konkursdato
Ikke oppgitt
Avviklingsdato
Ikke oppgitt
Revisjon fravalgt fra
Ikke oppgitt
Dato for tvangsoppløsning
Ikke oppgitt
Registrert kapital
Beløp: 2 781 200 · Valuta: NOK · Aksjer: 170 · Innbetalt: Ikke oppgitt · Fullt innbetalt: Ikke oppgitt
Vedtektsfestet formål
Å driva fiskeoppdrett og anna tilknytta aktivitet, herunder deltakelse og investering i andre selskap, samt det som naturlig står i forbindelse med dette.
Årsak til tvangsoppløsning
Ikke oppgitt
Foretaksregisteret
ja
Stiftelsesregisteret
nei
Partiregisteret
nei
Frivillighetsregisteret
nei
Registermerker
Opplysninger fra registre utenfor Enhetsregisteret. Hvert merke lenker til kilden.
Merverdiavgiftsregisteret: Registrert
Register for offentlig støtte: Har mottatt offentlig støtte
Organisasjonsnummeret til Seashore Sjø AS er 836 597 702.
Hvem er daglig leder i Seashore Sjø AS?
Seashore Sjø AS har ingen registrert daglig leder (Enhetsregisteret, hentet 13. november 2026).
Hva er omsetningen til Seashore Sjø AS?
Driftsinntektene til Seashore Sjø AS var 2,2 mrd. kr i 2025 (Regnskapsregisteret).
Hvor holder Seashore Sjø AS til?
Seashore Sjø AS har forretningsadresse Øklandsvegen 90, 5430 Bremnes, i Bømlo kommune (Enhetsregisteret, hentet 13. november 2026).
Er Seashore Sjø AS konkurs?
Nei, Seashore Sjø AS er ikke registrert konkurs (Enhetsregisteret, hentet 13. november 2026).
Hvor mange ansatte har Seashore Sjø AS?
Seashore Sjø AS hadde 141 ansatte per 13. november 2026 (Enhetsregisteret).
Kort fortalt
2025
Seashore Sjø AS er et aksjeselskap med org.nr 836 597 702, registrert i Bømlo kommune (Vestland).Bransjen er produksjon av fisk, bløtdyr, krepsdyr og pigghuder i sjø og brakkvann (næringskode 03.211).Selskapet ble stiftet 1. september 1984 og registrert i Enhetsregisteret 19. februar 1995.Styreleder er Linda Litlekalsøy Aase (Enhetsregisteret, hentet 13. november 2026).Selskapet hadde 141 ansatte per 13. november 2026.Seashore Sjø AS inngår i konsernet til Bremnes Seashore AS.Selskapet er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og Foretaksregisteret.Forretningsadressen er Øklandsvegen 90, 5430 Bremnes.
I regnskapsåret 2025 hadde Seashore Sjø 2,2 mrd. kr2 229 090 932 kr i driftsinntekter (−5 % fra året før). Driftsresultatet ble 20,6 mill. kr20 627 362 kr og årsresultatet 68,5 mill. kr68 513 714 kr. Egenkapitalen var 267,3 mill. kr267 281 418 kr av 2,0 mrd. kr2 018 217 591 kr i eiendeler.
Signaler
Mva-registrert
Enhetsregisteret · 13.11.2026
Revisor: KPMG AS.Revisor: KPMG AS.
Rolleregisteret · 13.11.2026
141 ansatte registrert
Enhetsregisteret · 13.11.2026
Signaler er fakta fra registrene, ikke en vurdering fra Firmablikk. Innsigelse
Flere selskaper i Bømlo innen produksjon av fisk, bløtdyr, krepsdyr og pigghuder i sjø og brakkvann
