Av hver krone firmaet fikk inn, gikk 15 øre til lønn og 78 øre til andre driftskostnader.
2025
Hvor gikk pengene i 2025?
0 øreInn: 391,7 mill. kr1 krone
Lønn
15 øre
Lønn og sosiale kostnader
57,7 mill. kr57 658 636 kr
Andre driftskostnader (inkl. varekostnad og avskrivninger)
78 øre
Andre driftskostnader
304,7 mill. kr304 723 362 kr
Skatt
0 øre
Skatt
1,4 mill. kr1 359 570 kr
Utbytte / annen egenkapitalbevegelse (beregnet)
0 øre
Utbytte til eier
1 kr1 kr
Beholdt i selskapet
7 øre
Beholdt i selskapet
28 mill. kr28 001 781 kr
Om tallene
2025 · 01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Av hver krone CSUB AS fikk inn, gikk 15 øre til lønn og 78 øre til andre driftskostnader. Utbytte / annen egenkapitalbevegelse (beregnet) utgjorde 0 øre per krone. 7 øre ble beholdt i selskapet.
Utbytte / annen egenkapitalbevegelse er beregnet fra årsresultatet og endringen i egenkapitalen. Det er ikke et bekreftet utbytte.
Inntekt = driftsinntekter + positive netto finansinntekter + eventuell skatteinntekt. Fordelingen bygger på regnskapets summer. Manglende utbytte eller annen egenkapitalbevegelse og beholdt beløp vises som ukjent. Beregnet av Firmablikk.
Har 1,85 kr for hver krone som forfaller innen et år
Omløpsmidler som kundefordringer og bank. 0,38 kr av det står i banken.
Bransjen: median 1,66 · n = 40 · 2025
Pengene i banken holder i 28 dager
Beregnet: bankinnskudd delt på driftskostnader per dag. Avskrivninger er ikke oppgitt, så de er med i kostnadene.
Av hver 100 kr selskapet eier er 60 kr egne penger og 40 kr gjeld
Bransjen: median 34 · n = 40 · 2025
Beregnet fra summene i årsregnskapet 2025 · Regnskapsregisteret
Historie på 10 sekunder
Linje: driftsinntekter · stiplet = lest fra PDF · brudd = ikke lagret
Fra 258,0 til 366,1 mill. kr i driftsinntekter på fem år.
18.03.2003Stiftet
09.12.2014Nytt navn (før: SØRKOMP AS)
09.06.2015Ny daglig leder registrert: Anders Holm
24.03.2025Ny styreleder registrert: Mindaugas Rapolas
17.11.2026I dag
Nøkkeltall
7
Tallet for valgt år, endring fra året før og ti års utvikling. Stiplet linje er medianen i bransjen (NACE 22.210, 63 selskaper). Ingen ord-karakter – formelen står under.
2025
Nøkkeltall for 2025
Csub
Bransjemedian
Valgt år
Driftsmargin
1,0 %
+4,3 pp fra 2024
median 3,3 % (n = 51)
Lavere enn halvparten av like store selskaper i bransjen
n = 40 · 2025
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 3,3 % · n = 51 · 2025
= driftsresultat ÷ driftsinntekter
Totalrentabilitet
15,3 %
+7,0 pp fra 2024
= (driftsres. + finansinnt.) ÷ sum eiendeler
EK-rentabilitet før skatt
27,1 %
+17,9 pp fra 2024
= resultat før skatt ÷ gj.snitt egenkapital
Egenkapitalandel
60,0 %
+1,7 pp fra 2024
median 38,6 % (n = 63)
Høyere enn 3 av 4 like store selskaper i bransjen
n = 40 · 2025
Høyere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 38,6 % · n = 63 · 2025
= egenkapital ÷ sum eiendeler
Likviditetsgrad 1
1,85
+0,22 fra 2024
median 1,63 (n = 62)
Høyere enn halvparten av like store selskaper i bransjen
n = 40 · 2025
Høyere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 1,63 · n = 62 · 2025
= omløpsmidler ÷ kortsiktig gjeld
Gjeldsgrad
0,7
−0,05 fra 2024
median 0,9 (n = 63)
Lavere enn 3 av 4 like store selskaper i bransjen
n = 40 · 2025
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 0,9 · n = 63 · 2025
= sum gjeld ÷ egenkapital
Lønn per krone omsatt
15,8 øre
−3,6 øre fra 2024
= lønnskostnader ÷ driftsinntekter × 100
Om tallene
01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskapet. Kilde: Regnskapsregisteret, hentet 15.11.2026.
Bransjemedian krever minst 20 selskaper.
EBITDA krever avskrivninger, som ikke finnes i Brreg-dataene. Nøkkeltallet vises når avskrivninger er tilgjengelige fra årsregnskapet.
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskap. Kilde: Regnskapsregisteret 15.11.2026.
Kontantstrøm og lønn
Fra 2,5 til 28,1 mill. kr i banken i 2025. Driften ga 27,0 mill. kr, og 0,0 mill. kr gikk til utbytte og kapital (netto), så kassen vokste med 25,6 mill. kr.
2025
Fra start til slutt i banken
Beregnet av Firmablikk fra to sammenlignbare årsregnskap. Drift = årsresultat − endring i fordringer − endring i varelager + endring i kortsiktig gjeld. Uten PDF-utbytte er egenkapitalbevegelsen et anslag, ikke bekreftet utbytte. Restposten avstemmer bankendringen; dette er en forenklet beregning.
Det vi har observert i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret og Regnskapsregisteret. Brønnøysundregistrenes egne kunngjøringer finnes hos dem: Se kunngjøringene hos Brønnøysundregistrene
Datoene viser når vi observerte endringen eller hentet årsregnskapet, ikke når Brønnøysundregistrene kunngjorde den. Registreringsdatoen er hentet fra registeret.
Eldre endringer fra før oktober 2026 er ikke registrert hos oss. Stiftelse, navn og regnskapsår vises likevel.
SkatteFUNN og offentlig støtte
37 godkjente SkatteFUNN-søknader, 2005–2027. Beløpene er ikke offentlige.
37
Prosjektperioder for godkjente SkatteFUNN-søknader
200520082011201420172020202320262027
Utvikling og implementering av nye produksjonsmetoder for deler til fly/helikopterUtvikling og implementering av nye produksjonsmetoder for deler til fly/helikopter: 2005–2006
Utvikling og optimalisering av subsea beskyttelsestrukturer i GRP for rørbeskyttelse offshore.Utvikling og optimalisering av subsea beskyttelsestrukturer i GRP for rørbeskyttelse offshore.: 2005–2006
Offshore sugeanker i komposittOffshore sugeanker i kompositt: 2009–2011
Fundamenter av vindmøller til havsFundamenter av vindmøller til havs: 2009–2011
FlumillFlumill: 2009–2010
OCAES/CSR - PilotOCAES/CSR - Pilot: 2012–2014
Fundament for undersjøiske rørledningerFundament for undersjøiske rørledninger: 2014–2015
Lettere GRP laminater for spesielle forholdLettere GRP laminater for spesielle forhold: 2015–2016
OppdriftslegemerOppdriftslegemer: 2015–2017
Integrerte sugeankere i komposittIntegrerte sugeankere i kompositt: 2016–2018
Modulære LNG tankerModulære LNG tanker: 2016–2018
Sammenføying av komposittstrukturerSammenføying av komposittstrukturer: 2017–2019
420 kV høyspentmast420 kV høyspentmast: 2017–2019
Gangbroer for oppdrettsanleggGangbroer for oppdrettsanlegg: 2017–2019
Kar for landbasert fiskeoppdrettKar for landbasert fiskeoppdrett: 2017–2019
Shallow water stabilizationShallow water stabilization: 2018–2019
Freespan correction and buckling provisions for pipelineFreespan correction and buckling provisions for pipeline: 2018–2019
Vei-/gangbroer i komposittVei-/gangbroer i kompositt: 2018–2019
Foundation for loadbearing subsea structuresFoundation for loadbearing subsea structures: 2018–2020
Flytende plattformer for solcelleanleggFlytende plattformer for solcelleanlegg: 2019–2022
Vindmølletårn i komposittVindmølletårn i kompositt: 2019–2020
Store landbasseng for oppdrettStore landbasseng for oppdrett: 2019–2020
Moring for flytende vindmøllerMoring for flytende vindmøller: 2019–2022
Beskyttelsesinnretninger for subsea brønnerBeskyttelsesinnretninger for subsea brønner: 2021–2021
Låser og hengsler til GRP StrukturerLåser og hengsler til GRP Strukturer: 2022–2022
Pipeline supports and crossing bridges.Pipeline supports and crossing bridges.: 2022–2024
Beskyttelsesinnretninger for single og multiwell subsea brønnerBeskyttelsesinnretninger for single og multiwell subsea brønner: 2022–2023
Gjenbruk av resirkulerte glassfiberkompositter i nye GRP-konstruksjonerGjenbruk av resirkulerte glassfiberkompositter i nye GRP-konstruksjoner: 2022–2024
Plattformer for bunnfast havvindPlattformer for bunnfast havvind: 2022–2024
Fagverksbroer i komposittFagverksbroer i kompositt: 2023–2025
Temporære covere for offshore vindTemporære covere for offshore vind: 2023–2025
Sammenføyning av for GRP-elementer i store oppdrettstankerSammenføyning av for GRP-elementer i store oppdrettstanker: 2024–2026
Utvikling av subsea-strukturer for krevende miljø, med tilhørende testmetodikk og mobil fabrikasjonUtvikling av subsea-strukturer for krevende miljø, med tilhørende testmetodikk og mobil fabrikasjon: 2025–2027
Bruk av lukkede merder som flyter i sjøen har blitt svært aktuelt de senere år som følge av at laks rømmer fra de åpne merdene som fortsatt er dominerende. En rekke aktører har derfor kommet på banen med forskjellige typer anlegg, så som Preline, Aquafarm, Fishglobe, Hauge Aqua (Egget) m.fl.
Så langt har plast og plastkompositter vært benyttet i de installasjonene som så langt har vært bygget, og kompositt vil være fremtidens materiale til dette formålet. Kompositt gir muligheter til å integrere funksjoner i konstruksjonselementene på en enkel måte.
Vi har imidlertid erfart at de anlegg som så langt er designet er lite egnet for rasjonell støp/produksjon og installasjon, og vi ønsker derfor å utvikle et eget standard konsept innenfor store oppdrettskar hvor vi kombinerer optimal funksjonalitet med produksjons- og installasjonsvennlighet. Dette vil bety innsparinger for oppdrettsnæringen, både med tanke på anskaffelse, drift og vedlikehold av nye anlegg.
Normalt vil oljeledninger som ligger på havbunnen kun påvirkes av kreftene fra havstrømmene med typisk hastighet 0,2 0,8 m/s og verken rørledning eller eventuelle beskyttelsesstrukturer (cover) utsettes for nevneverdige sideveis krefter. Men i grunnere farvann, dvs. ned til ca 120 m, vil bølgeinduserte strømninger øke hastigheten på strømningene opp mot typisk 3 m/s.
En vanlig metode kan være å stabilisere med steinfylling (rock dump), men det er ikke over alt at det er samme tilgang på stein som her til lands. I tillegg vil steinfylling kunne være utsatt for utvasking som gjør at fylling og ledning synker ned i bunn på grunn av virvelstrømmer som oppstår når strømmen treffer fyllingen.
Et cover i kompositt kan da være et alternativ. Dette innebærer også betydelige utfordringer knyttet til stabilisering mot havbunnen og en utforming som minimaliserer påvirkningen fra strømningskreftene både direkte og som hindrer at det oppstår utvasking.
Gjennom bruk av blant annet CFD analyse- og simuleringsverktøy ønsker vi gjennom dette prosjektet å utvikle et optimalt design på beskyttelsesstrukturer som skal benyttes i grunnere farvann.
To vesentlige problemstillinger knyttet til undersjøiske oljeledninger er termisk ekspansjon og behov for understøttelse av ledningen i områder hvor det er ujevnheter på bunnen.
Vi har tidligere utviklet og levert kompositt fundamentløsninger for oljeledninger i områder med løse bunnmasser og i jordskjelvutsatte områder. I dette prosjektet ønsker vi å utvikle spesifikke løsninger i kompositt med tanke på ovennevnte problemstillinger. Vi mener dette både vil være kostnadsbesparende ved installasjon og kreve mindre vedlikehold enn de løsninger som benyttes i dag.
Kompositt er et høyaktuelt materiale med tanke på brokonstruksjoner både som nye broer eller til påbygg på eksisterende broer slik at fotgjengerne får fortau som tilfredsstiller nye standarder. På grunn av lav vekt vil kompositt være spesielt velegnet i til sistnevnte da eldre broer har pilarer/brokar med begrenset bæreevne.
Fordeler med kompositt vil være korrosjonsfrihet, enklere vedlikehold og mindre CO2 avtrykk enn tilsvarende i metall og betong. Det er også velegnet for integrasjon av for eksempel belysning, rekkverk og sklisikring.
Imidlertid er det en del materialtekniske utfordringer som må løses med tanke på blant annet temperaturstabilitet, sprekkdannelse og brennbarhet. Vi tar gjennom prosjektet å også ta frem et designforslag som verifiseres opp mot kravene i Veimyndighetene N400 og CUR recommendation 96.
Subsea prosessering og lagring er et område hvor det nå skjer svært mye, og her vil fundamenter i GRP med eller uten oppdrift kunne være et interessant alternativ. Fundamenter i GRP vil ha installasjons- og vedlikeholdsmessige fordeler i forhold til konstruksjoner i stål og betong.
Imidlertid vil utfordringene være helt andre enn for fundamenter som vi i dag produserer for rørledninger, da vi snakker om svært store laster som kan komme opp i flere hundre tonn. Dette vil være kontinuerlige (statiske laster) som også vil øke risiko for utmatting. Dette betyr at det må utvikles og kvalifiseres andre og nye laminater som tåler slike laster samt metodikk for å ha kontroll med konstruksjonenes tilstand. Ikke minst vil egenskaper med tanke på utmatting være et sentralt punkt.
En betydelig utfordring med solcelleanlegg er at de beslaglegger store arealer; områder hvor det gjerne bor mennesker, dyrkes mat eller er viktig skog. De siste årene har derfor flytende anlegg seilt opp som et interessant alternativ. Ifølge Verdensbanken vil flytende sol-markedet, hvis vi legger et forsiktig anslag til grunn, ha potensiale til å være verdt mer enn 10.000 milliarder kroner.
Med et flytende anlegg oppnås også økt energiproduksjon som følge av vannets kjølende effekt. Vi arbeider med å utvikle en fundamentløsning som er bygget opp av standard PE rør i kombinasjon med en spesialutviklet bjelke i kompositt. Dette muliggjør stort innslag lokal produksjon som igjen vil bety en svært prisgunstig løsning. Vi ser for oss en mobil produksjonsenhet for GRP-bjelkene slik at disse kan produseres lokalt. Dette forenkler transport og den modulære oppbyggingen betyr også at all sammenstillingen og montering gjøres på byggeplass og det fordres ikke tunge løfteinnretninger.
Det som i hovedsak er utfordringen for flytende vind er kostnader med fundament/flyter pga høye master, store turbiner og forankring på dypt vann.
Det som også felles for prosjektene som er under oppseiling er at alle ser fokuserer sterkt på flytere / fundamentløsninger, men få ser på mulighetene på å gjøre noe med tårnet, som normalt er i stål, og dermed utgjør en betydelig masse som påvirker fundamentering og forankring.
Et slikt ståltårn som veier 400-600 tonn i stål. Dette er svingende last som har stor negativ effekt på stabilisering, og dermed må matches med store vekter på fundament/flyter og forankringssystem. Vi ser for oss at vi kan utvikle tårn i kompositt på mellom 100 til 150 tonn. Altså en vesentlig vektbesparelse på tårn, men som igjen vil gi store besparelser på flyter/fundament.
I tillegg til vekt, kostbesparelse og korrosjonsmessige fordeler vil miljøgevinsten ved å velge kompositt fremfor stål
betydelig Dette kan kvantifiseres som følger:
Bygging av et ståltårn med en masse på 400 tonn avgir ca. 2 000 tonn karbondioksid, mens et tårn bygget i GRP med
masse på 100 tonn avgir kun 300 tonn karbondioksid.
I tillegg til dette kommer eventuelle vektreduksjoner på flyter/fundament.
Det vil sannsynligvis bli bygget flere tusen vindmøller til havs i årene som kommer og den globale gevinsten ved å velge
bort stålet vil kunne bli enorm.
CSUB og datterselskapet Highcomp har utstyr for oppdrett/aquakultur som et av sine viktigste satsningsområder. Kompositt er et høyaktuelt materiale innenfor disse områdene både i form av anlegg i sjøen og på land med tanke korrosjonsfrihet, enklere vedlikehold og mindre CO2 avtrykk enn tilsvarende i metall.
Så vel nasjonalt som internasjonalt arbeides det nå med planer om store landbaserte oppdrettsanlegg som vi ser som et stort potensiale for vår virksomhet med tanke på å kunne tilby løsninger hvor tanker og tilhørende prosesskomponenter som forbindelsesrør, vanninntak og transportrenner for fisk produseres i GRP. Men vi ser også betydelige utviklingsmessige utfordringer knyttet til blant annet dimensjoner, seksjonering, isolering, sammenføyning, sikring mot naturkrefter (ofte vil slike anlegg være lokalisert til områder med barske klimamessige forhold) og sikring mot brann. Gjennom dette utviklingsprosjekt søker vi å finne frem til gode konstruksjonsprinsipper som kvalifiserer for leveranser til slike anlegg.
CSUB har gjennom flere år arbeidet for å få markedsaksept for sugeankere i kompositt som alternativ til stål innenfor olje og gassvirksomheten uten at dette har materialisert seg. Nå seiler imidlertid flytende vindmøller opp som et nytt markedsområde med et stort potensiale og bedriften arbeider nå med å utvikle løsninger for dette formålet som bygger videre på vårt foreliggende patenterte konsept.
Et anker i kompositt vil ha kun ca. 30-35% av massen til tilsvarende stålanker hvilket også kan innebære i størrelsesorden 80% mindre CO2 avtrykk.
CSUB tar i dette prosjektet sikte på å utvikle avanserte komposittbaserte løsninger for beskyttelse av subsea brønnhoder. Løsningene skal gi beskyttelse, samtidig som det skal gi enkel tilgang for inspeksjon av brønnhodet.
Fordelen er lavere vekt, lavere kostnad i anskaffelse, installasjon og drift, samt vesentlig reduksjon av CO2 fotavtrykk.
Prosjektet skal utvikle nye løsninger for hengsler og låser til bruk for luker og vippbare strukturer i komposittmaterialer.
Dette vil gi lettere og mer kostnadseffektive løsninger med lavere CO2 avtrykk enn ved bruk av stål som benyttes i dag.
Ved en typisk undersjøisk rørledningsinstallasjon vil det kunne være behov for flere hundre fundamenter med varierende høyde. Individuell produksjon av fundamenter med mange forskjellige vil både være kostbart, krevende og lite bærekraftig. CSUB ønsker å se på en ny løsning som muliggjør at høyden kan justeres under installasjon slik at antall varianter kan begrenses. Høydejusteringen skal kunne utføres ved hjelp av ROV.
Som en del av helheten må det også utvikles store brokonstruksjoner i GRP som skal erstatte dagens fagverk i stål for understøttelse ved kryssende rørledninger.
CSUB tar i dette prosjektet sikte på å utvikle avanserte komposittbaserte løsninger for beskyttelse av subsea brønnhoder. Tanken er å erstatte overbygg som i dag er på Template strukturer med store 3-dimensjonale luker/deksler i GRP som tas videre til en komplett og modulær brønnhodebeskytter som ivaretar beskyttelseskrav, og som ikke minst skulle gi enkel tilgang for ROV operasjoner.
Ved å erstatte dagens løsninger i stål med GRP vil man oppnå en betydelig vektreduksjon og økt levetid gjennom korrosjonsfrihet. En løsning i GRP vil også redusere CO2 avtrykk, som en tommelfingerregel tilsvarer reduksjon av CO2 vektreduksjonen i forhold til stål, hvilket innebærer en halvering.
Planen er også løsningen skal være modulær, dvs. at det skal være mulig å bygge sammen / ha interface mellom flere beskyttelsesstrukturer med tanke på Multiwell installasjoner.
Metoder for mekanisk resirkulering av GRP-konstruksjoner er delvis utviklet, og CSUB ønsker å søke mer fokus på anvendelse av oppmalt kompositt/plastavfall og/eller andre former for behandlet plastavfall i nye GRP-konstruksjoner, dvs. en 100% tilbakeføring/gjenbruk av avfall fra vår produksjon og utrangerte konstruksjoner i produksjon av nye produkter.
Gjennom prosjektet ønsker vi å utvikle/kvalifisere metoder og løsninger for å kunne benytte oppmalte fragmenter av komposittmateriale/plastavfall inn i komposittkonstruksjoner/-produkter. Dette vil kunne bety ytterligere redusert CO2 avtrykk for konstruksjoner i GRP (og andre plastkompositter) innenfor våre arbeidsområder sett i relasjon til andre materialalternativer.
Bunnfaste vindmøller til havs har en arbeidsplattform for vedlikehold som monteres på toppen av fundamentet. Disse bygges i dag rundt et omfattende fagverk i stål. Ved å erstatte disse med plattformer bygget i GRP vil man kunne oppnå lavere produksjons- og installasjonskostnader som i tillegg til vektbesparelser, forlenget levetid og redusert vedlikehold også representere økt bærekraft gjennom et mindre CO2- avtrykk. Vi kan her vise til egen rapport utarbeidet av Cemasys.
CSUB Gruppen er en internasjonalt ledende leverandør av komposittkonstruksjoner innenfor olje & gass og innenfor fiskeoppdrettsnæringen. Beskyttelsesstrukturer for undersjøiske installasjoner har vært bedriftens hovedaktivitet siden starte for 20 år siden og det er bygget opp betydelig kompetanse på dette området.
Vi begynte for 3-4 år siden å arbeide med en modulær fundamentløsning for flytende solcelleanlegg, den gang basert på anlegg liggende ved land og følgelig dimensjonert for små eller moderate bølgehøyder.
Dette prosjektet har ikke blitt kommersialisert, men skal nå danne grunnlag for utvikling av tilsvarende anlegg for installasjon «offshore» - i åpent hav, også uten landforbindelse.
CSUB Gruppen er en internasjonalt ledende leverandør av komposittkonstruksjoner innenfor olje & gass og innenfor fiskeoppdrettsnæringen. Beskyttelsesstrukturer for undersjøiske installasjoner har vært bedriftens hovedaktivitet siden starte for 20 år siden og det er bygget opp betydelig kompetanse på dette området.
Vi ser at det også innenfor landbasert energirelatert virksomhet. Her har man behov for er midlertidige, flyttbare transportbroer for tungt maskinelt utstyr for kryssing av rørledninger.
Brokonstruksjoner for dette formålet i kompositt vil kunne være et godt alternativ til erstatning for dagens løsninger, som domineres av kryssinger bygget opp ved hjelp av løsmasser (som regel sand) forsterket med pukk/grus, unntaksvis løsninger basert på blant annet stål og betong. Dagens løsninger er ikke mulige å flytte eller gjenbruke.
CSUB Gruppen er en internasjonalt ledende leverandør av komposittkonstruksjoner innenfor olje & gass og innenfor fiskeoppdrettsnæringen. Beskyttelsesstrukturer for undersjøiske installasjoner har vært bedriftens hovedaktivitet siden starte for 20 år siden og det er bygget opp betydelig kompetanse på dette området.
Vi har siden starten også både levert og tilbudt/designet broer i kompositt (GRP) for forskjellige formål.
Det er i dag mange tilbydere av brokonstruksjoner hvor kompositt i større eller mindre grad benyttes som en del av løsningen. Vi har som ambisjon å kunne tilby en selvbærende brokonstruksjon (fagverksbro) utelukkende bygget i kompositt.
CSUB Gruppen er en internasjonalt ledende leverandør av komposittkonstruksjoner innenfor olje & gass og innenfor fiskeoppdrettsnæringen. Beskyttelsesstrukturer i GRP / kompositt for undersjøiske installasjoner har vært bedriftens hovedaktivitet siden starte for 20 år siden og det er bygget opp betydelig kompetanse på dette området.
Vi ser at det også innenfor havvind er økende interesse for å kunne ta i bruk komposittmateriale som erstatning for andre materialer i flere sammenhenger. Bedriften arbeider derfor med en rekke prosjekter rettet mot havvindutbygging og søker å bygge opp et kompetansemiljø med fokus på denne industriens behov.
Våre oppdrettstanker i GRP blir støpt som segmenter som deretter skjøtes sammen, og tradisjonelt har sammenføyningen av disse skjedd ved hjelp av bolteforbindelser.
Markedet etterspør i økende grad større tanker (både høyde og diameter), og da vil risikoen for lekkasje i skjøtene være større. Behovet for vedlikehold og tilsyn vil følgelig også øke.
For ståltanker hvor skjøtene sveises og tanker i betong som støpes på plassen har man ikke dette problemet.
GRP er imidlertid et svært bærekraftig alternativ, og vi ønsker gjennom dette prosjektet å utvikle nye skjøtemetoder for konstruksjonselementene som skal redusere risiko for lekkasje i sammenføyningene til et lavere nivå, uavhengig av tankstørrelse, som dermed være et konkurransedyktig alternativ til stål og betong.
Prosjektet skal utvikle subsea-strukturer i kompositt for krevende miljøer, med ny testmetodikk og temporær fabrikasjonsløsning tilpasset feltbasert produksjon uten industriell infrastruktur.
Periode
2025–2027
Ordning
SkatteFUNN
Beløp
Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
Kilde: SkatteFUNN (Forskningsrådet og Skatteetaten) · hentet
Daglig leder i Csub AS er Anders Holm (Enhetsregisteret, hentet 13. november 2026).
Hva er omsetningen til Csub AS?
Driftsinntektene til Csub AS var 366,1 mill. kr i 2025 (Regnskapsregisteret).
Hvor holder Csub AS til?
Csub AS har forretningsadresse Skytebanen 14, 4841 Arendal, i Arendal kommune (Enhetsregisteret, hentet 13. november 2026).
Er Csub AS konkurs?
Nei, Csub AS er ikke registrert konkurs (Enhetsregisteret, hentet 13. november 2026).
Hvor mange ansatte har Csub AS?
Csub AS hadde 83 ansatte per 13. november 2026 (Enhetsregisteret).
Kort fortalt
2025
Csub AS er et aksjeselskap med org.nr 885 590 292, registrert i Arendal kommune (Agder).Bransjen er produksjon av plater, film, rør og profiler av plast (næringskode 22.210).Selskapet ble stiftet 18. mars 2003 og registrert i Enhetsregisteret 29. april 2003.Daglig leder er Anders Holm, og styreleder er Mindaugas Rapolas (Enhetsregisteret, hentet 13. november 2026).Selskapet hadde 83 ansatte per 13. november 2026.Selskapet er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og Foretaksregisteret.Forretningsadressen er Skytebanen 14, 4841 Arendal.
I regnskapsåret 2025 hadde Csub 366,1 mill. kr366 059 137 kr i driftsinntekter (+16 % fra året før). Driftsresultatet ble 3,7 mill. kr3 677 139 kr og årsresultatet 28,0 mill. kr28 001 782 kr. Resultat og endring i egenkapital tilsvarer 1 kr1 kr i utbytte/annen egenkapitalbevegelse (beregnet). Egenkapitalen var 122,2 mill. kr122 218 379 kr av 203,6 mill. kr203 561 922 kr i eiendeler.
Opplysningene kan være forsinket.Les merVis mindre
Vi får ikke hentet endringer fra Brønnøysundregistrene som normalt akkurat nå. Det du ser, kan mangle de siste endringene. Opplysningene oppdateres igjen når feilen er rettet.