Vi får ikke hentet endringer fra Brønnøysundregistrene som normalt akkurat nå. Det du ser, kan mangle de siste endringene. Opplysningene oppdateres igjen når feilen er rettet.
Sist oppdatert 12.11.2026 fra Brønnøysundregistrene, sist sjekket 13.11.2026, 00:29.
Av hver krone firmaet fikk inn, gikk 47 øre til lønn og 60 øre til andre driftskostnader.
2025
Hvor gikk pengene i 2025?
Inntektene stoppet her · 100 øre
0 øreInn: 1 mrd. kr1 krone
Lønn
47 øre
Lønn og sosiale kostnader
474,4 mill. kr474 350 000 kr
Andre driftskostnader (inkl. varekostnad og avskrivninger)
60 øre
Andre driftskostnader
604,4 mill. kr604 428 000 kr
Skatt
0 øre
Skatt
3,5 mill. kr3 505 000 kr
Utbytte
–
Utbytte til eier
Ikke tilgjengelig som dataIkke tilgjengelig som data
Beholdt i selskapet
–
Beholdt i selskapet
Ikke tilgjengelig som dataIkke tilgjengelig som data
Om tallene
2025 · 01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Kostnadene var større enn inntektene: 8 øre per krone var ikke dekket av inntektene.
Noen poster mangler. Ukjente beløp er ikke regnet som null. Se de tilgjengelige postene i tabellen eller årsregnskapet.
Fordelingen er over én krone inn: totalt 107 øre per krone (avrundet). Overskytende beløp: 77 603 000 kr.
Inntekt = driftsinntekter + positive netto finansinntekter + eventuell skatteinntekt. Fordelingen bygger på regnskapets summer. Manglende utbytte eller annen egenkapitalbevegelse og beholdt beløp vises som ukjent. Beregnet av Firmablikk.
Har 0,59 kr for hver krone som forfaller innen et år
Omløpsmidler som kundefordringer og bank. 0,06 kr av det står i banken.
Bransjen: median 1,11 · n = 24 · 2025
Pengene i banken holder i 9 dager
Beregnet: bankinnskudd delt på driftskostnader per dag. Avskrivninger er ikke oppgitt, så de er med i kostnadene.
Av hver 100 kr selskapet eier er -45 kr egne penger og 145 kr gjeld
Bransjen: median 21 · n = 24 · 2025
Beregnet fra summene i årsregnskapet 2025 · Regnskapsregisteret
Nøkkeltall
7
Tallet for valgt år, endring fra året før og ti års utvikling. Stiplet linje er medianen i bransjen (NACE 71.129, 83 selskaper). Ingen ord-karakter – formelen står under.
2025
Nøkkeltall for 2025
Rystad Energy
Bransjemedian
Valgt år
Driftsmargin
−8,3 %
−1,6 pp fra 2024
median 5,6 % (n = 24)
Lavere enn 3 av 4 like store selskaper i bransjen
n = 24 · 2025
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 8,6 % · n = 5 304 · 2025
= driftsresultat ÷ driftsinntekter
Totalrentabilitet
−18,4 %
−0,3 pp fra 2024
median 10,4 % (n = 83)
Lavere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 10,4 % · n = 83 · 2025
= (driftsres. + finansinnt.) ÷ sum eiendeler
EK-rentabilitet før skatt
Ikke beregnet: regnskapsårene kan ikke sammenlignes, eller gjennomsnittlig egenkapital er negativ (gjennomsnittlig egenkapital).
Endring kan ikke beregnes: ett av årene mangler et beregnet nøkkeltall.
median 20,8 % (n = 71)
= resultat før skatt ÷ gj.snitt egenkapital
Egenkapitalandel
−44,6 %
−35,5 pp fra 2024
median 20,7 % (n = 24)
Lavere enn 3 av 4 like store selskaper i bransjen
n = 24 · 2025
Lavere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 55,4 % · n = 8 101 · 2025
= egenkapital ÷ sum eiendeler
Likviditetsgrad 1
0,59
−0,23 fra 2024
median 1,11 (n = 24)
Lavere enn 3 av 4 like store selskaper i bransjen
n = 24 · 2025
Lavere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 1,77 · n = 7 464 · 2025
= omløpsmidler ÷ kortsiktig gjeld
Gjeldsgrad
−3,2
+8,73 fra 2024
median 2,9 (n = 24)
Lavere enn 3 av 4 like store selskaper i bransjen
n = 24 · 2025
Lavere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 0,2 · n = 8 122 · 2025
= sum gjeld ÷ egenkapital
Lønn per krone omsatt
47,6 øre
−7,4 øre fra 2024
median 27,1 øre (n = 71)
Høyere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 27,1 øre · n = 71 · 2025
= lønnskostnader ÷ driftsinntekter × 100
Om tallene
01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskapet. Kilde: Regnskapsregisteret, hentet 12.11.2026.
Bransjemedian krever minst 20 selskaper.
EBITDA krever avskrivninger, som ikke finnes i Brreg-dataene. Nøkkeltallet vises når avskrivninger er tilgjengelige fra årsregnskapet.
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskap. Kilde: Regnskapsregisteret 12.11.2026.
Kontantstrøm og lønn
Kontantstrøm krever to sammenlignbare år med bank, årsresultat, varelager, fordringer, kortsiktig gjeld og egenkapitalbevegelse. Se regnskapet for de tilgjengelige tallene.
Kontantstrøm krever to sammenlignbare år med bank, årsresultat, varelager, fordringer, kortsiktig gjeld og egenkapitalbevegelse. Se regnskapet for de tilgjengelige tallene.
Det vi har observert i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret og Regnskapsregisteret. Brønnøysundregistrenes egne kunngjøringer finnes hos dem: Se kunngjøringene hos Brønnøysundregistrene
Datoene viser når vi observerte endringen eller hentet årsregnskapet, ikke når Brønnøysundregistrene kunngjorde den. Registreringsdatoen er hentet fra registeret.
Styremedlem: Før: Alexander Dobrowen Fløtre → Etter: –
Styremedlem: Før: Renee Mari Salamonsen → Etter: –
Styremedlem: Før: Monica Hagen → Etter: –
Varamedlem: Før: Hallvard Valen → Etter: –
Kapital og annet Opplysninger
Institusjonell sektor: Før: – → Etter: 2100
E-post til virksomheten: Før: – → Etter: info@rystadenergy.com
Telefon til virksomheten: Før: – → Etter: 24 00 42 00
Mobil til virksomheten: Før: – → Etter: 906 97 398
Målform: Før: – → Etter: Bokmål
Vedtektsfestet formål: Før: – → Etter: Selskapets formål er å eie og drive økonomisk virksomhet av enhver art, herunder å drive rådgivningsvirksomhet knyttet til petroleumsaktiva.
Aktivitet: Før: – → Etter: Strategisk rådgivning innen petroleumsindustrien.
Registrert kapital: Før: – → Etter: Beløp: 297 677 · Valuta: NOK · Aksjer: 297 677 · Innbetalt: Ikke oppgitt · Fullt innbetalt: Ikke oppgitt
Rystad Energy utvikler og selger tilgang til industrielle databaser ("kuber") for hele olje-og gassindustrien. Disse brukes til alt fra makroanalyser og prognoser, markedsstudier, oppkjøp og investreinger, til utforming av politikk. Bruk av databasene krever noe teknisk kyndighet, og vi får derfor ikke så sterk innflytelse i ledelsessjiktet i bedriftene som vi ønsker. Vi vil derfor møte kundene på deres egen hjemmebane. Prosjektet skal lage en portal hvor kundene får tilgang til 10-20 000 ferdige analyser og rapporter, alt fra dype rapporter og nyhetskommentarer til autogenererte factsheets. Her vil vi også lage noen enklere webbaserte databaser. I tillegg vil vi etablere systemer og tjenester for at kunder skal kunne importere våre data rett inn i sine egne datasystemer, der de kan kombinere med sine egne data.
Videre vil vi forbedre de innholdsbaserte tjenestene våre. Vi vil etablere en web-basert karttjeneste, forbedre klienten som brukes med databasene, forbedre brønntellinger, produksjonsprofiler og bli mer presise i analyse av kostnadssiden i industrien.
Vi akter også å lansere 3 nye kuber i perioden: en for analyse av gassmarkedet, en for short term oljeproduksjon (for tradere), og en for subseamarkedet.
Rystad Energy er et "Energy Knowledge House" og en ledende leverandør av data til energiindustrien. Kjerneproduktene er databaser over alle verdens oljefelter, alle rigger, alle vindparker, alle skiferbrønner, osv. Selskapet selger tilgang til dataene, som også gir grunnlag for en rekke rapporterprodukter og konsulentprosjekter.
I dette prosjektet vil vi kartlegge hele kraftmarkedet for å lage en database som kan brukes til fundamentale analyser av det globale kraftmarkedet fremover (ikke korttidsmarkedet). Fokuset er på å forstå energimiksen fremover (sol, vind, kull, osv) basert på eksisterende kraftproduksjonsbase, en omfattende etterspørselsmodell og politiske ambisjoner, planer og insentiver i det enkelte land. Når man sammenlikner cost-of-supply-kurver for ulike energikilder kan man så si noe om forventet kraftprisutvikling i det enkelte land.
Dette prosjektet er en viktig del av selskapets energy transition-satsing.
Rystad Energy er et "Energy Knowledge House" og en ledende leverandør av data til energiindustrien. Kjerneproduktene er databaser over alle verdens oljefelter, alle rigger, alle vindparker, alle skiferbrønner, osv. Selskapet selger tilgang til dataene, som også gir grunnlag for en rekke rapporterprodukter og konsulentprosjekter.
I dette prosjektet tar vi i bruk AIS - skipsposisjonsdata - for å skaffe oss mer detaljert og oppdatert informasjon om alle verdens fartøyer. Når en vet hvor alle fartøy er på et gitt tidspunkt får man et fantastisk rikt øyeblikksbilde av all aktivitet til havs, og denne informasjonen er industrielt verdifull, spesielt når den kan være helt fersk. Videre gir historikken til alle fartøyene rik og detaljert innsikt i offshore aktiviteter og hvilke mønstre de følger.
I dette prosjektet bruker vi AIS data i tre anvendelser:
Vi vil følge alle LNG-transportene for å kunne gi presise anslag for leveranser av LNG til alle mottakerterminaler i nærmeste fremtid.
Vi følger alle oljetankskip for å følge hvor ulike oljevolumer og kvaliteter skipes, for mer presist å kunne vurdere implikasjonene for olje- og produktprisene.
Vi følger alle offshore service-fartøyer for bedre å kunne analysere denne aktiviteten og markedet, samt de ulike industrielle aktørene.
All den kunnskapen og innsikten vi opparbeider vil vi bruke til å lage nye databaseprodukter.
Rystad Energy er et "Energy Knowledge House" og en ledende leverandør av data til energiindustrien. Kjerneproduktene er databaser over alle verdens oljefelter, alle rigger, alle vindparker, alle skiferbrønner, osv. Selskapet selger tilgang til dataene, som også gir grunnlag for en rekke rapporterprodukter og konsulentprosjekter.
Med dette prosjektet vil vi ta i bruk analyse av satellittbilder som kilde til ny informasjon til våre databaser og rapporter. Fordelen er at man kan få detaljert og sikker informasjon veldig tidlig, som ofte ellers blir tilgjengelig kun aggregert og mye senere, om det blir tilgjengelig i det hele tatt.
Vanligvis brukes høyoppløselige bilder for analyse, men det blir for kostbart for. Bilder med lavere oppløsning er imidlertid nær gratis, som betyr at vi kan monitorere nærmest ubegrenset. Fokus for prosjektet er derfor å finne ut hvilken informasjon vi kan få ut av disse bildene, noe som vil kreve mye maskinlæring, logikk, matematikk og kreativitet for å lykkes.
Typiske eksempler kan være å monitorere fremdriften i byggingen av et solkraftverk eller en plattform, slik at vi kan ha helt oppdatert status i våre databaser, eller fakling fra oljefelt.
Rystad Energy er et "Energy Knowledge House" og en ledende leverandør av data til energiindustrien.
Kjerneproduktene er databaser over alle verdens oljefelter, alle rigger, alle vindparker, alle skiferbrønner, osv. Selskapet selger tilgang til dataene, som også gir grunnlag for en rekke rapporterprodukter og konsulentprosjekter.
Etter at Covid-pandemien inntraff i 2020, forsto vi raskt at pandemien kom til å ha en stor innvirkning på oljemarkedet på grunn av nedstengning av samfunnet og strenge tiltak for å forhindre spredning. Vi utviklet raskt en database som samler inn og prosesserer millioner av linjer med trafikkdata. Ved hjelp av avanserte modelleringsteknikker predikerte vi effekten av Covid på oljeetterspørsel for produktene bensin, diesel, flydrivstoff og bunkersolje siden mars 2020.
Dette grunnarbeidet åpner opp for mange muligheter for utvidelse av databasen der daglig frekvens av data er av interesse. Dette inkludere daglig predikering av CO2-utslipp basert på det daglige forbruket av bensin, diesel, flydrivstoff og bunkersolje; energiforbruk for oppvarming av bygninger; estimere utnyttelsesgraden av solceller og vindkraft med hjelp av daglig værdata.
Rystad Energy er et "Energy Knowledge House" og en ledende leverandør av data til energiindustrien. Kjerneproduktene er databaser over alle verdens oljefelter, alle rigger, alle vindparker, alle skiferbrønner, osv. Selskapet selger tilgang til dataene, som også gir grunnlag for en rekke rapportprodukter og konsulentprosjekter.
Med dette prosjektet er det vår ambisjon å lage et produkt som skal estimere CO2-utslippene fra alle verdens olje- og gassfelter gjennom livsløpet til både feltene og hydrokarbonene som blir produsert. Dette er informasjon som kan hjelpe klienter og myndigheter til å forstå hydrokarbonutslipp gjennom verdikjedene, og de kan sammenlikne sine utslipp med andre. Dette muliggjør eksempelvis identifisering av hvor selskap/land kan få størst utbytte av tiltak, hvor mye utslipp som kan potensielt bli kuttet, implikasjoner av karbonskatter og kan sikre kunnskapsutveksling mellom selskap og myndigheter. Med et kvantitativt, oppdatert og granulært datagrunnlag vil det bli enklere å både iverksette gode tiltak, og følge opp effekten av disse.
Målet med CCUSCube er å samle alle data og all relevant informasjon om karbonfangst, -bruk og -lagring i en komplett og konsistent database. Dette inkluderer en oversikt over alle eksisterende og planlagte CCUS-prosjekter, med eiere, lokasjon, kostnader, osv. Vi vil også finne frem til klustre som er egner seg spesielt godt for etablering av CCUS. Det kan være områder med industri med store utslipp som er lokalisert i nærheten av egnede reservoirer og med tilgang til nødvendig infrastruktur. Kostnadene er et problem for CCUS - det er i utgangspunktet dyrt og ingen ønsker å betale unødig for å lagre sine utslipp. Insentiver er derfor viktig, og vi vil kartlegge alle lands karbonpolitikk og sammenstille dem så de kan sammenliknes. Vi vil føye nøye med på nye teknologier for å se effekten på økonomi og lagringskapasitet.
Et viktig mål med å sammenstille all denne informasjonen er å kunne se hva som er mulig å få til av CCUS fremover, eventuelt finne ut hva som må gjøres for å oppnå ønskede lagringsmål. Vi er også overbevist om at tilgang på god informasjon gjør det lettere for industrien å vurdere CCUS for egne utslipp og for investorer å finne investeringsmuligheter i CCUS.
Med SolarSupplyChainCube-prosjektet ønsker vi å kartlegge hele verdikjeden for produksjon av solceller (PV). Det er et massivt behov fremover for å investere i solceller for å dekarbonisere energibruken og forventet vekst i installert PV kapasitet er enorm.
Men kan industrien levere nok solcellepaneler, eller hvor mye kan den levere? Det er dette spørsmålet dette prosjektet adresserer. Vi kartlegger alle ledd i verdikjeden fra produksjon av polysilisium, av wafers, celleproduksjon og paneler til trackere og invertere. Hvor er flaskehalsene, hvem er alle produsentene, hvor mye produserer de, til hvilke kostnader, hvilke planer finnes for kapasitetsøkning, hvordan kan vi vente at prisene vil utvikle seg, osv. All denne informasjonen er høyst relevant for både politikere, industrielle aktører og investorer. Vi vil forsøke å samle all informasjon i en brukervennlig interaktiv database som brukere selv kan dykke inn i for å gjøre sine egne analyser.
Rystad Energy er et "Energy Knowledge House" og en ledende leverandør av data og innsikt til energiindustrien. Kjerneproduktene er databaser over alle verdens oljefelter, rigger, sol- og vindparker, skiferbrønner, CO2-utslipp fra oljebransjen, osv. Selskapet selger tilgang til dataene, som også gir grunnlag for en rekke rapportprodukter og konsulentprosjekter.
ScenarioCube er en langsiktig energi- og klimamodell, som beregner energiforbruk, -produksjon og klimagassutslipp for alle land i tidsperioden 1965 til 2100. For hvert enkelt land modelleres 15 sektorer, 13 energikilder, 12 energibærere, og 9 utslippsscenarier, hvor hvert enkelt scenario er forenelig med klimabudsjettet fra 1.4 til 2.2 graders globale oppvarming. Modellen vil følge energien gjennom hele verdikjeden fra produksjon, transformasjon, distribusjon, og helt til sluttbrukeren.
Prosjektet IndustryCube har som mål å lage en database over alle verdens industrianlegg, i praksis alle de store anleggene mhp energibruk og drivgassutslipp. Vi vil estimere energibruk og utslipp fra alle slike anlegg. Dette blir første gang man kan aggregere industriell energibruk og utslipp fabrikk for fabrikk, land etter land. Ett formål med dette er å støtte opp under vår ScenarioCube, der vi ønsker å vise et helhetlig, men detaljert bilde av hvordan energimiksen blir ved ulike CO2-budsjetter (1,4° til 2,2°), godt kalibrert bottom-up, som i dette tilfellet for industriutslipp.
Et annet formal er å synliggjøre hvor og hvordan industrielle utslipp kan reduseres, blant annet til støtte for myndigheter som vil utvikle politikk og tiltak for dekarbonisering.
Databasen vil basere seg på en lang rekke kilder for industridata. Utslippene vil modelleres basert på aktivitetsmålinger fra satellittdata og rapportert industriell produksjon. Dette forventes å bli langt mer presist enn rapporterte utslippstall som er gjennomgående uetterrettelige i store deler av verden.
Prosjektet HydrogenCube har som mål å kartlegge og forstå i detalj hele hydrogenmarkedet, og ambisjonen er at all denne informasjonen skal kunne sammenfattes i en brukervennlig interaktiv database - HydrogenCube.
Hydrogen er som kjent en av tre mulige løsninger på det grønne intermittency-problemet - behovet for korttidslagring når det ikke blåser eller solen skinner. (Alternativene er CCUS og batterier). Det er derfor viktig både å få oversikt over hva som finnes og planlegges av hydrogenproduksjon, hvilke teknologier som anvendes og er under utvikling, kostnadene knyttet til produksjon, lagring, konvertering og transport, samt hvordan og hvor hydrogenet brukes. Hydrogen kan også brukes til å dekarbonisere en del industriprosesser ved å substituere naturgass.
Vi vil samle informasjon om alle anlegg, aktører og teknologier i hydrogenverdikjeden. Vi vil lage økonomimodeller, slik at vi kan gjøre tilbud-etterspørselsanalyser og lage cost-of-supply-kurver. Basert på dataene vil vi også modellere produksjon og bruk av hydrogen fremover, i ulike scenarier.
MaterialsCube er et ambisiøst prosjekt som har som formål å kartlegge alle ressursene vi tar fra Jorden, følge dem gjennom verdikjedene til innsatsfaktorer, og kartlegge hvordan de blir sluttbrukt i produkter og tjenester, alt på ganske detaljert nivå. Vi vil knytte energibruk, utslipp, kostnader og logistikk til hvert trinn. Formålet med dette er å bygge en interaktiv database som konsistent og komplett beskriver materialstrømmene i verden, noe som gir grunnlag for en svært detaljert økonomisk modell av verden.
Videre vil vi estimere fremtidens ressursbruk, og spesielt hvordan denne påvirkes av det grønne skiftet.
MaterialsCube vil gi innsikt i hvordan det grønne skiftet vil endre markedet for mange bransjer og hvordan ressursbehovet vil endres. Den vil også vise hvor alle CO2-utslippene kommer fra, noe som er et godt utgangspunkt for å finne ut hva man kan ta tak i for å redusere dem.
Shippingindustrien er nå på full fart inn i det grønne skiftet med fokus på dekarbonisering og reduksjon av utslipp fra skip og alle aktiviteter i maritim sektor tilknyttet shipping. Shipping står for 80-90% av all transport og handel i et globalt perspektiv og vil også ha stor betydning i framtiden. Shippingindustrien står også for 2-3% av verdens utslipp, og dette er et tall som kan vokse til ca 15% i 2050 dersom man nå ikke tar grep.
I Rystad Energy har vi komplett oversikt over verdens energimarkeder og arbeider bredt med å forstå alle aspekter av det grønne skiftet. Shipping står for betydelige utslipp og er en viktig sektor å forstå i dette bildet, samtidig som næringen blir sterkt berørt av endringene som kommer.
Vi vil derfor i detalj analysere implikasjonene for shipping-markedet av dette skiftet. Det handler om nye teknologier, produksjon av og tilgang på alternative drivstoffer, de nye prismekanismene, implikasjonene av skiftet for global handel, og oversikt over alle skip som konverteres eller bygges for det nye. Dette ses i sammenheng med historsk og forventet drivstoffforbruk og utslipp for alle verdens skip, slik at man kan følge endringene og implikasjonene av dem i detalj. Vi vil omsette all denne innsikten i et nytt produkt – «ShippingCube». Vi tror at god tilgang på informasjon på dette området i seg selv kan drive beslutningstakere raskere til grønne beslutninger
Understanding the flow of energy cargo, such as oil and gas, is critical for anticipating changes in the energy market. This knowledge helps predict future trends and assess the economic and infrastructural impacts of the energy transition, particularly as the shift towards renewable energy progresses. Therefore, the aim of this project is to develop a comprehensive solution that provides real-time insights into global shipping data and cargo volumes and, thus, improve and expand our existing energy and anergy transition related products.
To do so, we need to overcome technical and data challenges including (but not limited to) bigdata processing and cargo type and volume predictions. We will perform a series of research and development projects to solve those challenges and build a competitive product for the energy shipping market.
Med et ønske om dekarborisering, kan bioenergi være en del av løsningen til energitransisjonen innenfor strømsektoren, industrien, og transport. For biodrivstoff brukt i transportsektoren, ser man økende omsetningskrav i bensin, diesel, samt drivstoff for fly og skip.
Målet med BioEnergy Cube er å samle alle data som kan være med på å løse komplekse problemstillinger knyttet til utslipp og sirkulær økonomi, i et lite transparent marked. Et annet viktig mål er å undersøke hva som er mulig å få til av bioenergiproduksjon fremover, samt hvor mye tilgjengelig bærekraftig biomasse som finnes. Optimalt vil prosjektet inneholde en komplett database over alle eksiterende og planlagte prosjekter, med eiere, lokasjon, type biomasse brukt, og hva slags ende-produkt som produseres. Vi er overbevist om at tilgang på god informasjon gjør det lettere å finne investeringsmuligheter som igjen vil være med på å senke kostnadene for produksjon av alle typer biodrivstoff.
Phase 2 of the CCUS research project will extend the scope of the successful results from Phase 1.
Area of research will now focus on CCUS project execution, digging into supply chain component, lifecycle emissions calculation, utilization of CO2 to improve economy, as well as biogenic CO2 data coverage.
We aim to build unbiased views and approaches, and not limiting our views to CCUS, meaning we also consider other technologies to build a well rounded opinion.
With our comprehensive research we will minimize the need for data research for project developers. We are continuing our efforts in building a one-stop shop for CCUS data.
Over the years, the focus on emissions and decarbonization in the oil and gas industry has increased significantly among all stakeholders, including energy companies, service companies, financials, governments and other organizations. However, the fundamental challenge is the lack of granular and high quality emissions data. The goal of this project (Phase 2) is to develop a complete, bottom-up database product covering the whole oil and gas value chain, including upstream (part of Phase 1 of the project), midstream and downstream. Users will be able to not only analyze point sources, but also understand total lifecycle emissions from the wellhead all the way to the market (including transportation). Phase 2 of the project will also include research and analysis of decarbonization pathways for power, heat, industrial facilities and other relevant industries covered by EU's quota system towards 2050, and their interaction and overall implication for quota pricing.
Rystad Energy er et "Energy Knowledge House" og en ledende leverandør av data og innsikt til energiindustrien. Kjerneproduktene er databaser over alle verdens oljefelter, rigger, sol- og vindparker, skiferbrønner, CO2-utslipp fra oljebransjen, osv. Selskapet selger tilgang til dataene, som også gir grunnlag for en rekke rapportprodukter og konsulentprosjekter.
ScenarioCube er en langsiktig energi- og klimamodell, som beregner energiforbruk, -produksjon og klimagassutslipp for alle land i tidsperioden 1965 til 2100. For hvert enkelt land modelleres 25 sektorer, 10 primære energikilder, 30 energibærere, og 12 utslippsscenarier, hvor hvert enkelt scenario er forenlig med klimabudsjettet fra 1.4 til 2.5 graders global oppvarming. Modellen vil følge energien gjennom hele verdikjeden fra produksjon, transformasjon, distribusjon, og helt til sluttbrukeren.
Periode
2024–2025
Ordning
SkatteFUNN
Beløp
Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
Kilde: SkatteFUNN (Forskningsrådet og Skatteetaten) · hentet
Hva er organisasjonsnummeret til Rystad Energy AS?
Organisasjonsnummeret til Rystad Energy AS er 887 448 892.
Hvem er daglig leder i Rystad Energy AS?
Daglig leder i Rystad Energy AS er Lars Eirik Nicolaisen (Enhetsregisteret, hentet 13. november 2026).
Hva er omsetningen til Rystad Energy AS?
Driftsinntektene til Rystad Energy AS var 996,4 mill. kr i 2025 (Regnskapsregisteret).
Hvor holder Rystad Energy AS til?
Rystad Energy AS har forretningsadresse Akersgata 51, 0180 Oslo, i Oslo kommune (Enhetsregisteret, hentet 13. november 2026).
Er Rystad Energy AS konkurs?
Nei, Rystad Energy AS er ikke registrert konkurs (Enhetsregisteret, hentet 13. november 2026).
Hvor mange ansatte har Rystad Energy AS?
Rystad Energy AS hadde 320 ansatte per 13. november 2026 (Enhetsregisteret).
Kort fortalt
2025
Rystad Energy AS er et aksjeselskap med org.nr 887 448 892, registrert i Oslo kommune.Bransjen er annen teknisk konsulentvirksomhet (næringskode 71.129).Selskapet ble stiftet 1. november 2004 og registrert i Enhetsregisteret 11. november 2004.Daglig leder er Lars Eirik Nicolaisen, og styreleder er Jarand Rystad (Enhetsregisteret, hentet 13. november 2026).Selskapet hadde 320 ansatte per 13. november 2026.Selskapet er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og Foretaksregisteret.Forretningsadressen er Akersgata 51, 0180 Oslo.
I regnskapsåret 2025 hadde Rystad Energy 996,4 mill. kr996 434 000 kr i driftsinntekter (+9 % fra året før). Driftsresultatet ble −82,3 mill. kr−82 344 000 kr og årsresultatet −77,6 mill. kr−77 603 000 kr. Egenkapitalen var −147,6 mill. kr−147 566 000 kr av 331,1 mill. kr331 106 000 kr i eiendeler.
