Av hver krone firmaet fikk inn, gikk 25 øre til lønn og 100 øre til andre driftskostnader.
2025
Hvor gikk pengene i 2025?
Inntektene stoppet her · 100 øre
0 øreInn: 18,6 mill. kr1 krone
Lønn
25 øre
Lønn og sosiale kostnader
4,6 mill. kr4 562 436 kr
Andre driftskostnader (inkl. varekostnad og avskrivninger)
100 øre
Andre driftskostnader
18,6 mill. kr18 592 936 kr
Finanskostnader (netto)
5 øre
Finanskostnader (netto)
900 310 kr900 310 kr
Skatt
0 øre
Skatt
0 kr0 kr
Utbytte / annen egenkapitalbevegelse (beregnet)
0 øre
Utbytte til eier
0 kr0 kr
Beholdt i selskapet
0 øre
Beholdt i selskapet
0 kr0 kr
Om tallene
2025 · 01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Kostnadene var større enn inntektene: 29 øre per krone var ikke dekket av inntektene.
Utbytte / annen egenkapitalbevegelse er beregnet fra årsresultatet og endringen i egenkapitalen. Det er ikke et bekreftet utbytte.
Fordelingen er over én krone inn: totalt 130 øre per krone (avrundet). Overskytende beløp: 5 460 920 kr.
Inntekt = driftsinntekter + positive netto finansinntekter + eventuell skatteinntekt. Fordelingen bygger på regnskapets summer. Manglende utbytte eller annen egenkapitalbevegelse og beholdt beløp vises som ukjent. Beregnet av Firmablikk.
Har 3,00 kr for hver krone som forfaller innen et år
Omløpsmidler som kundefordringer og bank. 2,21 kr av det står i banken.
Bransjen: median 1,77 · n = 1 726 · 2025
Pengene i banken holder i 94 dager
Beregnet: bankinnskudd delt på driftskostnader per dag. Avskrivninger er ikke oppgitt, så de er med i kostnadene.
Av hver 100 kr selskapet eier er 57 kr egne penger og 43 kr gjeld
Bransjen: median 54 · n = 1 823 · 2025
Beregnet fra summene i årsregnskapet 2025 · Regnskapsregisteret
Nøkkeltall
7
Tallet for valgt år, endring fra året før og ti års utvikling. Stiplet linje er medianen i bransjen (NACE 74.990, 1 835 selskaper). Ingen ord-karakter – formelen står under.
2025
Nøkkeltall for 2025
Typhonix
Bransjemedian
Valgt år
Driftsmargin
−35,9 %
−60,6 pp fra 2024
median 6,3 % (n = 1 359)
Lavere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 6,3 % · n = 1 359 · 2025
= driftsresultat ÷ driftsinntekter
Totalrentabilitet
−50,6 %
−74,4 pp fra 2024
median 5,5 % (n = 49)
Lavere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 5,5 % · n = 49 · 2025
= (driftsres. + finansinnt.) ÷ sum eiendeler
EK-rentabilitet før skatt
−75,6 %
−124,3 pp fra 2024
median 14,8 % (n = 43)
Lavere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 14,8 % · n = 43 · 2025
= resultat før skatt ÷ gj.snitt egenkapital
Egenkapitalandel
56,9 %
−0,3 pp fra 2024
median 53,7 % (n = 1 823)
Høyere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 53,7 % · n = 1 823 · 2025
= egenkapital ÷ sum eiendeler
Likviditetsgrad 1
3,00
−0,45 fra 2024
median 1,77 (n = 1 726)
Høyere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 1,77 · n = 1 726 · 2025
= omløpsmidler ÷ kortsiktig gjeld
Gjeldsgrad
0,8
+0,01 fra 2024
median 0,3 (n = 1 835)
Høyere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 0,3 · n = 1 835 · 2025
= sum gjeld ÷ egenkapital
Lønn per krone omsatt
26,8 øre
+4,6 øre fra 2024
median 39,3 øre (n = 45)
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 39,3 øre · n = 45 · 2025
= lønnskostnader ÷ driftsinntekter × 100
Om tallene
01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskapet. Kilde: Regnskapsregisteret, hentet 14.10.2026.
Bransjemedian krever minst 20 selskaper.
EBITDA krever avskrivninger, som ikke finnes i Brreg-dataene. Nøkkeltallet vises når avskrivninger er tilgjengelige fra årsregnskapet.
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskap. Kilde: Regnskapsregisteret 14.10.2026.
Kontantstrøm og lønn
Kontantstrøm krever to sammenlignbare år med bank, årsresultat, varelager, fordringer, kortsiktig gjeld og egenkapitalbevegelse. Se regnskapet for de tilgjengelige tallene.
Kontantstrøm krever to sammenlignbare år med bank, årsresultat, varelager, fordringer, kortsiktig gjeld og egenkapitalbevegelse. Se regnskapet for de tilgjengelige tallene.
Det vi har observert i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret og Regnskapsregisteret. Brønnøysundregistrenes egne kunngjøringer finnes hos dem: Se kunngjøringene hos Brønnøysundregistrene
Datoene viser når vi observerte endringen eller hentet årsregnskapet, ikke når Brønnøysundregistrene kunngjorde den. Registreringsdatoen er hentet fra registeret.
Navnet TYPHONIX 2 AS er registrert fra denne datoen
Annet
Registrert i Enhetsregisteret
Annet
Stiftet
Adresse
Ingen registrerte endringer
Kapital
Ingen registrerte endringer
Eldre endringer fra før oktober 2026 er ikke registrert hos oss. Stiftelse, navn og regnskapsår vises likevel.
SkatteFUNN og offentlig støtte
19 godkjente SkatteFUNN-søknader, 2009–2024. Beløpene er ikke offentlige.
19
Prosjektperioder for godkjente SkatteFUNN-søknader
200920112013201520172019202120232024
Development of a Subsea Typhoon ValveDevelopment of a Subsea Typhoon Valve: 2009–2012
Development and testing of a new low shear valve concept IIDevelopment and testing of a new low shear valve concept II: 2009–2009
Typhoon Valve Pilot Installation and Demonstration IITyphoon Valve Pilot Installation and Demonstration II: 2009–2011
Utvikling og testing av en strømningsstabilisator for bruk i rørtransport av olje/vann emulsjoner.Utvikling og testing av en strømningsstabilisator for bruk i rørtransport av olje/vann emulsjoner.: 2010–2012
Separation Friendly Produced Water PumpSeparation Friendly Produced Water Pump: 2011–2013
Mechanical Degradation of EOR/IOR Polymers caused by Process EquipmentMechanical Degradation of EOR/IOR Polymers caused by Process Equipment: 2012–2012
Development and Testing of an Angled Typhoon ValveDevelopment and Testing of an Angled Typhoon Valve: 2012–2013
Development of a Subsea Typhoon Valve IIDevelopment of a Subsea Typhoon Valve II: 2013–2013
Enhanced oil recovery by reduced mechanical degradation of polymers.Enhanced oil recovery by reduced mechanical degradation of polymers.: 2013–2015
Separation Friendly Produced Water Pump - Further workSeparation Friendly Produced Water Pump - Further work: 2014–2014
Forprosjekt - Kvalifisering av en undervanns Typhoon ventil.Forprosjekt - Kvalifisering av en undervanns Typhoon ventil.: 2014–2014
Qualification and Demonstration of a Subsea Typhoon Valve.Qualification and Demonstration of a Subsea Typhoon Valve.: 2014–2016
Development of a Low Shear Polymer Flow Control TechnologyDevelopment of a Low Shear Polymer Flow Control Technology: 2016–2017
Qualification and Demonstration of Subsea Typhoon (2)Qualification and Demonstration of Subsea Typhoon (2): 2017–2017
Extended: Development of Low Shear Polymer Flow ControlExtended: Development of Low Shear Polymer Flow Control: 2018–2018
Qualification of the Low Shear Polymer Valve - TRL6Qualification of the Low Shear Polymer Valve - TRL6: 2019–2020
Fjerning av uorganisk materiale fra organisk materiale i prosessvann laget av mat- og hageavfallFjerning av uorganisk materiale fra organisk materiale i prosessvann laget av mat- og hageavfall: 2019–2019
Fjerning av plast fra slamstrømmer fra avfall og biogassanleggFjerning av plast fra slamstrømmer fra avfall og biogassanlegg: 2021–2021
Koaleserende Ventil for neste generasjons petroleumsprosesseringKoaleserende Ventil for neste generasjons petroleumsprosessering: 2021–2024
The primary objective of the R&D project is to develop and design a low shear process, more specifically a new valve for low shear injection of polymer which reduces the mechanical degradation of the polymer and thereby reduces the loss of viscosity with 50 % compared to the state of art. As a consequence, the injected polymer solution has significantly higher viscosity than what is possible with the technology of today, and thus increase the oil recovery from a given reservoir. In a polymer injection operation, there are several critical locations were mechanical degradation can occur, were the most important locations are in the injection valve. During this project, the critcal locations have been investigated and identified, and it has been developed new technical solutions to overcome this problem. The new technical solutions has been implemented in a new Low Shear Polymer Valve Prototype, with optimized geometry which
treats the polymer solution more carefully than state of the art injection valves. This reduces the amount of degradation of the solution. It has been documented in this project, through a prototype test, that the new valve can reduce mechanical degradation with more than 50 % compared to conventional chokes. In the prototype test, the prototype was tested in parallel to a standard valve. The prototype gave 10 % degradation at 40 bar, while the standard valve gave 60 % degradation at the same conditions. A reduction in mechanical degradation from 60% to 10%, can either reduce
the cost of chemicals by approximately 25% or increase the oil recovery from a given reservoir with 7 - 10 percentage point.
The overall R&D challenge in this project is to build and demonstrate a flow control device which can manage a high capacity polymer flow without seriously degrading the polymer. The project includes defining, ranking and closing all technology gaps relevant for a field realistic pilot installation of the new Low Shear Polymer Valve, in order to make the technology commercially available.
In the project, a full-scale pilot Polymer Valve will be built and tested, and the benefits in terms of reduced consumption of polymer and increased oil recovery demonstrated. The project will also include the development of tools for sizing of hardware, and prediction of performance of different qualities of polymers in terms of reduced mechanical degradation and EOR.
Reducing the degradation of polymers will lead to a reduced amount of polymer injected for flooding operations, which will represent a considerable cost saving for the oil companies. Simulations show that a reduction of the mechanical degradation of polymer solution caused by chokes down to 10% or lower, might increase the oil recovery with more than 10% compared to the state of the art technology.
Ved anlegg for kombinert behandling av mat- og hageavfall varierer kvaliteten på avfallet mye gjennom sesongene, og spesielt i sommerhalvåret er innholdet av sand og inerte partikler stort. I første del av behandlingsprosessen blir hage- og matavfallet blandet, tilsatt vann og kvernet sammen. Blandingen blir deretter pumpet gjennom batch-opererte hydrosykloner for fjerning av sand og stein. Etter en tids drift er det erfart at forholdsvis store mengder fin/små-kornet sand slipper forbi hydrosyklonene og videre nedover i prosessen. I tillegg til å følge slamvannet, akkumuleres også sanden i nedstrøms rør og utstyr, noe som krever demontering og spyling/opprensking.
Hydrosyklonene i mat- og hageavfallsanlegg har en krevende oppgave. De skal fjerne mest mulig av inert materiale som sand, grus og stein, som hver for seg foreligger i både store (mm) og små (um) fraksjoner. På samme tid skal hydrosyklonene fjerne minst mulig av organisk materiale, som også foreligger i små og store fraksjoner. Den store utfordringen ligger i at både uorganisk og mye av det organiske materialet er tyngre enn vann, som er bæremediet til hydrosyklonene.
For å se på forbedringspotensialer og mulige tilleggsløsninger nedstrøms hydrosyklonene i hage- og matavfallsanlegget, vil Typhonix utføre følgende eksperimentelle forsøk direkte på en sidestrøm anrettet i anlegget.
1. Teste en høyeffektiv hydrosyklon som fjerner mer av de tyngre partiklene enn hydrosyklonene som brukes i dag.
2. Teste en ny syklontype, spesialdesignet for fjerning av uorganisk materiale fra organisk materiale i prosessvann laget av mat- og hageavfall.
3. Teste om en endring i fortynningsraten (vann/fast stoff) gir en vesentlig endring i effektiviteten i punkt 1 og 2.
Per i dag vil det kunne følge plast med i slammet som er et sluttprodukt fra avfall- og biogassanlegg over hele landet. Deler av dette slammet blir brukt som jordforbedringsmiddel, mens andre deler blir eksportert. Plasten som kan følge med slammet vil derfor kunne ende opp i naturens kretsløp. Avfallsbransjen er bekymret for denne utfordringen og ønsker at det utvikles effektive løsninger for fjerning av denne plasten. En av hovedutfordringene er at plasten som finnes i slammet er av ulik størrelse og tetthet—noen deler av plasten er lettere enn vann, mens andre deler er tyngre enn vann—noe som gjør det til en stor utfordring å skille de ulike plastfragmentene fra slamstrømmen. Gjennom dette prosjektet ønsker Typhonix å utvikle en ny teknologi for fjerning av plast i prosesslam fra avløps- og biogassanlegg, for å sørge for at plasten kan bli håndtert på en riktig måte og ikke ender opp i naturen.
Den Koaleserende Ventilen er et nytt og banebrytende ventilkonsept som vil forme fremtidens petroleumsprosessering. Det nye og innovative designet gjør at den Koaleserende Ventilen øker effektiviteten til nedstrøms prosessutstyr. Dette muliggjør mer kompakte og effektive prosessanlegg, lengre og mer lønnsom produksjon, og reduksjon av klimagassutslipp og miljøpåvirkning.
Hovedmålet med dette prosjektet er å føre det Koaleserende Ventilkonseptet gjennom en fullskala feltrealistisk prototyptest. Dette innebærer å designe og bygge en fullskala feltrealistisk Koaleserende prototypeventil. God utnyttelse av koalesens og dråpevekst er sentralt for den Koaleserende Ventilen. Vi skal derfor undersøke, utvikle og teste hypoteser som forklarer hvordan forskjellige deler av ventilens utformingen påvirker dråpekoalesensen. Vi vil utføre forsøk for å indentifisere hva som kjennetegner optimal koalesens og for å lære hvordan vi best kan implementere den kunnskapen i det nye ventildesignet. Forskningen vil innebære studier av forskjellige geometriske trekk ved ventilen, undersøkelser av fysiske og kjemiske egenskaper ved petroleumsstrømmer, og å lære mer om samspillet mellom den Koalesrende Ventilen og effektiviteten til nedstrøms prosessutstyr.
Periode
2021–2024
Ordning
SkatteFUNN
Beløp
Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
Kilde: SkatteFUNN (Forskningsrådet og Skatteetaten) · hentet
Driftsinntektene til Typhonix AS var 17 mill. kr i 2025 (Regnskapsregisteret).
Hvor holder Typhonix AS til?
Typhonix AS har forretningsadresse Robotvegen 8B, 4340 Bryne, i Klepp kommune (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).
Er Typhonix AS konkurs?
Nei, Typhonix AS er ikke registrert konkurs (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).
Kort fortalt
2025
Typhonix AS er et aksjeselskap med org.nr 893 164 472, registrert i Klepp kommune (Rogaland).Bransjen er all annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet ikke nevnt annet sted (næringskode 74.990).Selskapet ble stiftet 29. september 2008 og registrert i Enhetsregisteret 4. oktober 2008.Daglig leder er Niels Cornelis Martinus Van Teeffelen, og styreleder er Caroline Ulrika M Reuterskiöld (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).Selskapet er registrert i Merverdiavgiftsregisteret.Forretningsadressen er Robotvegen 8B, 4340 Bryne.
I regnskapsåret 2025 hadde Typhonix 17,0 mill. kr17 043 568 kr i driftsinntekter (+4 % fra året før). Driftsresultatet ble −6,1 mill. kr−6 111 804 kr og årsresultatet −5,5 mill. kr−5 460 920 kr. Egenkapitalen var 6,5 mill. kr6 543 889 kr av 11,5 mill. kr11 496 847 kr i eiendeler.
Opplysningene kan være forsinket.Les merVis mindre
Vi får ikke hentet endringer fra Brønnøysundregistrene som normalt akkurat nå. Det du ser, kan mangle de siste endringene. Opplysningene oppdateres igjen når feilen er rettet.