Av hver krone firmaet fikk inn, gikk 61 øre til lønn og 21 øre til andre driftskostnader.
2025
Hvor gikk pengene i 2025?
0 øreInn: 27,6 mill. kr1 krone
Lønn
61 øre
Lønn og sosiale kostnader
16,8 mill. kr16 801 296 kr
Andre driftskostnader (inkl. varekostnad og avskrivninger)
21 øre
Andre driftskostnader
5,8 mill. kr5 843 656 kr
Skatt
4 øre
Skatt
1,1 mill. kr1 109 838 kr
Utbytte / annen egenkapitalbevegelse (beregnet)
0 øre
Utbytte til eier
0 kr0 kr
Beholdt i selskapet
14 øre
Beholdt i selskapet
3,9 mill. kr3 889 688 kr
Om tallene
2025 · 01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Av hver krone ENESTOR AS fikk inn, gikk 61 øre til lønn og 21 øre til andre driftskostnader. Utbytte / annen egenkapitalbevegelse (beregnet) utgjorde 0 øre per krone. 14 øre ble beholdt i selskapet.
Utbytte / annen egenkapitalbevegelse er beregnet fra årsresultatet og endringen i egenkapitalen. Det er ikke et bekreftet utbytte.
Inntekt = driftsinntekter + positive netto finansinntekter + eventuell skatteinntekt. Fordelingen bygger på regnskapets summer. Manglende utbytte eller annen egenkapitalbevegelse og beholdt beløp vises som ukjent. Beregnet av Firmablikk.
Tallet for valgt år, endring fra året før og ti års utvikling. Stiplet linje er medianen i bransjen (NACE 71.129, 636 selskaper). Ingen ord-karakter – formelen står under.
2025
Nøkkeltall for 2025
Enestor
Bransjemedian
Valgt år
Driftsmargin
17,3 %
+0,2 pp fra 2024
median 5,4 % (n = 628)
Høyere enn 3 av 4 like store selskaper i bransjen
n = 628 · 2025
Høyere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 8,6 % · n = 5 304 · 2025
= driftsresultat ÷ driftsinntekter
Totalrentabilitet
25,9 %
−4,5 pp fra 2024
median 14,1 % (n = 35)
Høyere enn halvparten av like store selskaper i bransjen
n = 35 · 2025
Høyere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 10,4 % · n = 83 · 2025
= (driftsres. + finansinnt.) ÷ sum eiendeler
EK-rentabilitet før skatt
50,7 %
−14,7 pp fra 2024
median 39,1 % (n = 31)
Høyere enn halvparten av like store selskaper i bransjen
n = 31 · 2025
Høyere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 20,8 % · n = 71 · 2025
= resultat før skatt ÷ gj.snitt egenkapital
Egenkapitalandel
61,1 %
+1,6 pp fra 2024
median 34,9 % (n = 635)
Høyere enn 3 av 4 like store selskaper i bransjen
n = 635 · 2025
Høyere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 55,4 % · n = 8 101 · 2025
= egenkapital ÷ sum eiendeler
Likviditetsgrad 1
2,54
+0,10 fra 2024
median 1,48 (n = 633)
Høyere enn 3 av 4 like store selskaper i bransjen
n = 633 · 2025
Høyere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 1,77 · n = 7 464 · 2025
= omløpsmidler ÷ kortsiktig gjeld
Gjeldsgrad
0,6
−0,04 fra 2024
median 1,4 (n = 636)
Lavere enn halvparten av like store selskaper i bransjen
n = 636 · 2025
Høyere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 0,2 · n = 8 122 · 2025
= sum gjeld ÷ egenkapital
Lønn per krone omsatt
61,3 øre
+1,7 øre fra 2024
median 24,1 øre (n = 35)
Høyere enn 3 av 4 like store selskaper i bransjen
n = 35 · 2025
Høyere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 27,1 øre · n = 71 · 2025
= lønnskostnader ÷ driftsinntekter × 100
Om tallene
01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskapet. Kilde: Regnskapsregisteret, hentet 13.10.2026.
Bransjemedian krever minst 20 selskaper.
EBITDA krever avskrivninger, som ikke finnes i Brreg-dataene. Nøkkeltallet vises når avskrivninger er tilgjengelige fra årsregnskapet.
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskap. Kilde: Regnskapsregisteret 13.10.2026.
Kontantstrøm og lønn
Fra 9,6 til 13,0 mill. kr i banken i 2025. Driften ga 3,5 mill. kr, og 0,0 mill. kr gikk til utbytte og kapital (netto), så kassen vokste med 3,5 mill. kr.
2025
Fra start til slutt i banken
Beregnet av Firmablikk fra to sammenlignbare årsregnskap. Drift = årsresultat − endring i fordringer − endring i varelager + endring i kortsiktig gjeld. Uten PDF-utbytte er egenkapitalbevegelsen et anslag, ikke bekreftet utbytte. Restposten avstemmer bankendringen; dette er en forenklet beregning.
Det vi har observert i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret og Regnskapsregisteret. Brønnøysundregistrenes egne kunngjøringer finnes hos dem: Se kunngjøringene hos Brønnøysundregistrene
Datoene viser når vi observerte endringen eller hentet årsregnskapet, ikke når Brønnøysundregistrene kunngjorde den. Registreringsdatoen er hentet fra registeret.
I 2015 undertegnet 195 land Paris-avtalen, en global forpliktelse til å begrense gjennomsnittlig global temperaturstigning til 2°C. I følge Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) vil det være ekstremt dyrt, om ikke umulig, å oppnå 2°C-scenariet uten karbonfangst og lagring.
Karbonfangst i saltsmelter (CCMS) er utviklet basert på en karbonfangstprosess kalt kalsium Looping (CaL). CCMS skiller seg imidlertid fra tradisjonell CaL ved å ha den aktive substansen (kalsiumoksid) oppløst eller delvis oppløst i saltsmelte i stedet for i fast tilstand. Å oppløse stoffet i smeltet salt gir en raskere reaksjonskinetikk, og det er ikke funnet at absorbenten degraderer over gjentatte sykluser. Dette kan gjøre CCMS til en mer økonomisk løsning enn tradisjonell CaL. Dette ph.d.-prosjektet er et samarbeid mellom Enestor og NMBU, og tar sikte på å verifisere om CCMS er en prosess for fremtiden av karbonfangst.
CCMS har indikert et potensial for å fange CO2 ned til 0,76vol% med lovende resultater. Imidlertid er kinetikken til reaksjonen kun kjent ned til 4vol% og det eksisterer utslipp lavere enn 4vol% som utgjør store mengder CO2 totalt sett. Derfor vil dette prosjektet undersøke hvor effektiv CCMS er for lavere konsentrasjoner. Kan CCMS fange CO2 effektivt fra kilder med lav konsentrasjon, og gjør det økonomisk lønnsomt å fange fra disse utslippene?
Den neste utfordringen er hvordan designe et CO2 fangst anlegg. Basert på eksisterende forskning er det funnet at CCMS er i stand til å fange CO2, men det krever høye temperaturer (> 900°C). Spørsmålet er hvordan man kan generere varmen og opprettholde energien for å gjøre prosessen så effektiv som mulig. Dette vil være hoveddelen av dette prosjektet. Ved å bruke modelleringsverktøy og de innsamlede dataene fra eksperimenter, kan et anlegg simuleres og de nødvendige energi- og størrelseskravene kan estimeres. Denne modellen kan deretter brukes til å forutsi kostnadene ved CO2-fangst og bygging av et anlegg.
Tilgang til driftsdata fra et stort antall forholdsvis like kraftverk gir gode muligheter for å finne sammenhenger mellom kraftverkenes ytelser avhengig av kraftverksdesign og driftsprofil. I dette prosjektet skal vi utnytte denne datatilgangen for å øke kraftproduksjonen i uregulerte kraftverk.
Vi har to tilnærminger til dette: Vi planlegger å avdekke unødvendige vanntap på grunn av lite optimal drift, og å unngå eller redusere ikke-planlagt stopp og nedetid med tilhørende produksjonstap.
I uregulerte vannkraftverk, typisk småkraftverk i elv, må kraften produseres i det øyeblikket vannet er tilgjengelig. Vann som går forbi kraftverket uten å brukes til kraftproduksjon må anses som tapt kraftproduksjon og tapte penger. For uregulerte kraftverk skyldes tapt kraftproduksjon i hovedsak to grunner: For det første ser man at man taper mulig produksjon fordi kraftverkene driftes på en måte som ikke er optimal. Et eksempel er dersom kraftverket er stoppet eller ikke kjører for fullt, samtidig som man har overløp med vann som renner over dammen. Ved å ha bedre kontroll på vannet for hvert kraftverk, vil vi avdekke hvor mye vann som ikke går til kraftproduksjon, og som dermed kan ses på som tapt inntekt. Dette gir mulighet for endring i produksjonsstrategi for å redusere vanntapene.
I småkraftverk er det generator som er den mest utsatte komponenten, og som gir mest ikke-planlagt driftstans. Det er derfor av stor interesse å forutse begynnende feil tidsnok til man kan planlegge nødvendig utbedring og vedlikehold, slik at produksjonstap minimeres. Det har vært arbeidet med hvordan måling av kritiske parametre kan brukes til å forutse uplanlagt driftsstans i vannkraft over lang tid, med varierende grad av suksess. Dette prosjektet skiller seg ut ved at vi utnytter tilgangen til målinger fra et stort antall forholdsvis like kraftverk, noe som gir større datagrunnlag for analyse av skadeutvikling, og større potensiale for å avdekke feil på et tidlig tidspunkt.
Fangst av CO2 ved bruk av kalsium looping (CaL) kan potensielt redusere kostnader ved fangst av CO2 i røykgasser fra store punktutslipp. CaL gjøres i dag der bestanddelene er gass og faststoff. Ved NMBU er det utviklet en alternativ CaL-prosess som finner sted i en saltsmelte. Prosessen er gitt navnet Carbon Capture in Molten Salts (CCMS).
Prosessen er effektiv ned til 4 vol% CO2, men det mangler systematiske data under dette nivået. Den første delen av prosjektet vil være å validere effekten av CCMS ved lave konsentrasjoner. Dette vil gi kinetiske parametere som input til modellering.
Hovedmålet er å etablere en modell som beskriver sammenheng mellom de ulike delprosesser i karbonfangst basert på CCMS. Modellen skal brukes til å kostnadsestimere prosessen, og videre for å kunne designe og kontrollere et fangstanlegg i industriell skala.
Den siste delen av prosjektet består i å gjennomføre en tekno-økonomisk evaluering av CCMS.
Periode
2026
Ordning
SkatteFUNN
Beløp
Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
Kilde: SkatteFUNN (Forskningsrådet og Skatteetaten) · hentet
Organisasjonsnummeret til Enestor AS er 914 849 349.
Hvem er daglig leder i Enestor AS?
Daglig leder i Enestor AS er Stian Reidar Breilo (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).
Hva er omsetningen til Enestor AS?
Driftsinntektene til Enestor AS var 27,4 mill. kr i 2025 (Regnskapsregisteret).
Hvor holder Enestor AS til?
Enestor AS har forretningsadresse Furumoen 43, 2240 Magnor, i Eidskog kommune (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).
Er Enestor AS konkurs?
Nei, Enestor AS er ikke registrert konkurs (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).
Hvor mange ansatte har Enestor AS?
Enestor AS hadde 14 ansatte per 10. oktober 2026 (Enhetsregisteret).
Kort fortalt
2025
Enestor AS er et aksjeselskap med org.nr 914 849 349, registrert i Eidskog kommune (Innlandet).Bransjen er annen teknisk konsulentvirksomhet (næringskode 71.129).Selskapet ble stiftet 1. januar 2015 og registrert i Enhetsregisteret 23. januar 2015.Daglig leder er Stian Reidar Breilo, og styreleder er Steinar Faanes (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).Selskapet hadde 14 ansatte per 10. oktober 2026.Enestor AS inngår i konsernet til Ask Power AS.Selskapet er registrert i Merverdiavgiftsregisteret.Forretningsadressen er Furumoen 43, 2240 Magnor.
I regnskapsåret 2025 hadde Enestor 27,4 mill. kr27 397 290 kr i driftsinntekter (+20 % fra året før). Driftsresultatet ble 4,8 mill. kr4 752 338 kr og årsresultatet 3,9 mill. kr3 889 688 kr. Egenkapitalen var 11,8 mill. kr11 796 916 kr av 19,3 mill. kr19 308 676 kr i eiendeler.
Signaler
Mva-registrert
Enhetsregisteret · 10.10.2026
Revisor: BDO AS.Revisor: BDO AS.
Rolleregisteret · 10.10.2026
14 ansatte registrert
Enhetsregisteret · 10.10.2026
Signaler er fakta fra registrene, ikke en vurdering fra Firmablikk. Innsigelse
Flere selskaper i Eidskog innen annen teknisk konsulentvirksomhet
