Vi får ikke hentet endringer fra Brønnøysundregistrene som normalt akkurat nå. Det du ser, kan mangle de siste endringene. Opplysningene oppdateres igjen når feilen er rettet.
Sist oppdatert 12.11.2026 fra Brønnøysundregistrene, sist sjekket 13.11.2026, 00:45.
Av hver krone firmaet fikk inn, gikk 18 øre til lønn og 70 øre til andre driftskostnader.
2025
Hvor gikk pengene i 2025?
0 øreInn: 5,8 mrd. kr1 krone
Lønn
18 øre
Lønn og sosiale kostnader
1 mrd. kr1 020 988 000 kr
Andre driftskostnader (inkl. varekostnad og avskrivninger)
70 øre
Andre driftskostnader
4,1 mrd. kr4 065 101 000 kr
Finanskostnader (netto)
1 øre
Finanskostnader (netto)
47,1 mill. kr47 133 000 kr
Skatt
3 øre
Skatt
146,1 mill. kr146 120 000 kr
Utbytte
–
Utbytte til eier
Ikke tilgjengelig som dataIkke tilgjengelig som data
Beholdt i selskapet
–
Beholdt i selskapet
Ikke tilgjengelig som dataIkke tilgjengelig som data
Om tallene
2025 · 01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Av hver krone ORKLA FOODS NORGE AS fikk inn, gikk 18 øre til lønn og 70 øre til andre driftskostnader.
Noen poster mangler. Ukjente beløp er ikke regnet som null. Se de tilgjengelige postene i tabellen eller årsregnskapet.
Inntekt = driftsinntekter + positive netto finansinntekter + eventuell skatteinntekt. Fordelingen bygger på regnskapets summer. Manglende utbytte eller annen egenkapitalbevegelse og beholdt beløp vises som ukjent. Beregnet av Firmablikk.
Tallet for valgt år, endring fra året før og ti års utvikling. Stiplet linje er medianen i bransjen (NACE 10.850, 76 selskaper). Ingen ord-karakter – formelen står under.
2025
Nøkkeltall for 2025
Orkla Foods Norge
Bransjemedian
Valgt år
Driftsmargin
12,4 %
−2,4 pp fra 2024
median 3,3 % (n = 58)
Høyere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 3,3 % · n = 58 · 2025
= driftsresultat ÷ driftsinntekter
Totalrentabilitet
Ikke beregnet: mangler finansinntekter i årsregnskapet.
Endring kan ikke beregnes: ett av årene mangler et beregnet nøkkeltall.
median 11,0 % (n = 31)
= (driftsres. + finansinnt.) ÷ sum eiendeler
EK-rentabilitet før skatt
89,2 %
−23,9 pp fra 2024
median 24,7 % (n = 27)
Høyere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 24,7 % · n = 27 · 2025
= resultat før skatt ÷ gj.snitt egenkapital
Egenkapitalandel
19,7 %
+0,7 pp fra 2024
median 40,7 % (n = 75)
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 40,7 % · n = 75 · 2025
= egenkapital ÷ sum eiendeler
Likviditetsgrad 1
1,02
+0,10 fra 2024
median 1,07 (n = 73)
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 1,07 · n = 73 · 2025
= omløpsmidler ÷ kortsiktig gjeld
Gjeldsgrad
4,1
−0,20 fra 2024
median 0,7 (n = 76)
Høyere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 0,7 · n = 76 · 2025
= sum gjeld ÷ egenkapital
Lønn per krone omsatt
17,6 øre
+1,2 øre fra 2024
median 17,8 øre (n = 27)
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 17,8 øre · n = 27 · 2025
= lønnskostnader ÷ driftsinntekter × 100
Om tallene
01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskapet. Kilde: Regnskapsregisteret, hentet 10.11.2026.
Bransjemedian krever minst 20 selskaper.
EBITDA krever avskrivninger, som ikke finnes i Brreg-dataene. Nøkkeltallet vises når avskrivninger er tilgjengelige fra årsregnskapet.
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskap. Kilde: Regnskapsregisteret 10.11.2026.
Kontantstrøm og lønn
Kontantstrøm krever to sammenlignbare år med bank, årsresultat, varelager, fordringer, kortsiktig gjeld og egenkapitalbevegelse. Se regnskapet for de tilgjengelige tallene.
Kontantstrøm krever to sammenlignbare år med bank, årsresultat, varelager, fordringer, kortsiktig gjeld og egenkapitalbevegelse. Se regnskapet for de tilgjengelige tallene.
Det vi har observert i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret og Regnskapsregisteret. Brønnøysundregistrenes egne kunngjøringer finnes hos dem: Se kunngjøringene hos Brønnøysundregistrene
Datoene viser når vi observerte endringen eller hentet årsregnskapet, ikke når Brønnøysundregistrene kunngjorde den. Registreringsdatoen er hentet fra registeret.
Alt som endret seg i registrene, med før og etter.
Kapital og annet Opplysninger
Antall ansatte: Før: 1133 → Etter: 1131
Regnskap Regnskap
Årsregnskap 2018 registrert
Regnskap Regnskap
Årsregnskap 2019 registrert
Regnskap Regnskap
Årsregnskap 2020 registrert
Dokumenter Dokumenter
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2011
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2012
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2013
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2014
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2015
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2016
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2017
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2018
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2019
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2020
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2021
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2022
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2023
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2024
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2025
Vis alle 10
Kapital og annet Opplysninger
Næringskode 2: Før: – → Etter: 10.720
Næringskode 3: Før: – → Etter: 10.390
Institusjonell sektor: Før: – → Etter: 2100
Telefon til virksomheten: Før: – → Etter: +4722544000
Målform: Før: – → Etter: Bokmål
Vedtektsfestet formål: Før: – → Etter: Å drive handel, produksjon og alt som står i forbindelse med dette, samt ved aksjetegning eller på annen måte å gjøre seg interessert i foretagende med tilsvarende formål.
Aktivitet: Før: – → Etter: Å drive handel, produksjon og alt som står i forbindelse med dette, samt ved aksjetegning eller på annen måte å gjøre seg interessert i foretagende med tilsvarende formål.
Registrert kapital: Før: – → Etter: Beløp: 39 268 375 · Valuta: NOK · Aksjer: 39 625 · Innbetalt: Ikke oppgitt · Fullt innbetalt: Ikke oppgitt
Skattefunn TREMM Trygg emballering Mat og Migrasjon
Orkla Foods Norge er med i TREMM prosjektet som ble godkjent av Forskningsrådet i 2018. Vår deltakelse her er å utvikle kunnskap om analysemetoder for migrasjon fra laminater, emballasje med trykkfarger, emballasje for oppvarming, matkontakt med maskinkomponenter og NIAS fra plastemballasje. Alle disse problemstillingene har
høy relevans og kompleksitet i forhold til emballasjeutvikling, kvalitetssikring og dokumentasjon.
OFN har satt seg ambisiøse bærekraftsmål mot 2025, noe som krever økt fokus mot grønnere muligheter på emballasje og produkter. Vi må se på nye måter å jobbe på for å sikre oss at vi har rett kompetanse og gjør de rette miljøvalgene uten å suboptimalisere.
Orkla ønsker å være en pådriver for å fremme tørkede matvarer som næringsrik mat i et balansert kosthold.Tørket mat bidrar også til mindre matsvinn. På 60-tallet, da tørkede, sammensatte matvarer ble lansert i Norge, var det forbeholdt de høyere sosio-økonomiske lag. Salget har hatt en jevn stigning til rundt 1990/2000-tallet, men salget av tørket mat har i den senere tid gått ned. Tørket mat har blitt stigmatisert og stemplet som «næringsfattig» og «kjemisett». Den overordnete ideen er å bruke nye og forbedrede tørkemetoder for råvarer, samt å formidle at tørket mat er næringsrik mat. Tørking bidrar til lang holdbarhet, mindre matsvinn og mindre miljøbelastning (lavere fraktvekt siden vannet i råvarene er fjernet). Ved bruk av skånsomme tørkemetoder skal produktene ha tilsvarende eller høyere næringsinnhold enn hjemmelagde matvarer. Prosjektet har arbeidspakker for bruk av ny tørketeknologi for økt utnyttelse av marin biomasse med redusert klimautslipp. Kunnskap og ny viten om hva skånsomme tørkemetoder gjør med næringsinnhold og sensorisk kvalitet er essensielt for å fremme produktutviklingen og attraktiviteten til denne typen mat også i fremtiden. Ved testing av tøkemetoder for både agro grønnsaker og nye marine biobaserte råvarer skal vi komme frem til nye produkter og tørkemetoder som kan inngå i et fremtidig sunt og næringsrikt hverdagskosthold. Gjennom disse fremskrittene vil bransjens konkurransekraft styrkes i forhold til utenlandske konkurrenter. Videre vil vi spre kunnskap om tørkede matvarer til forbrukerne slik at de kan ta kunnskapsbaserte valg i forhold til et bærekraftig og sunnere kosthold. Dette vil samlet sett styrke konkurransekraften og føre til økt verdiskaping i Norge.
Orkla Foods Norge AS er prosjektansvarlig og bidrar sammen med Algetun AS med produkter og tørketeknologi. Nofima AS, Havforskningsinstituttet og det Belgiske forskningsinstituttet ILVO skal delta med gjennomføring av forsøk, utvikling av teknologikompetanse og analyser.
OPTIEgg har hovedfokus på optimal utnyttelse av hele egget som råvare inn mot matindustrien. På denne måten blir det mulig å utnytte råvaren bedre, redusere svinne og øke lønnsomheten og konkurransekraften for norsk næringsmiddelindustri.
Egg er et svært næringsrikt matprodukt som inneholder de fleste næringsstoffene vi trenger, med unntak av vitamin C. Eggeproteiner har høy biologisk verdi. Det vil si at kroppen utnytter proteinene godt. Egg er særlig rikt på aminosyren leucin som stimulerer til muskelproteinsyntesen. I tillegg inneholder det en rekke vitaminer og mineraler1. Spesielt eggeplommen er næringsrik, og er en av få gode kilder til vitamin D på lik linje med melk og fisk. Egg har også nyttige funksjonelle og teknologiske egenskaper slik som emulgering og skumdannelse, og brukes derfor ofte som ingrediens i matprodukter. I tillegg er egg en av få proteinkilder som blir konsumert globalt uavhengig av religiøs bakgrunn.
Et egg består av eggeplomme, eggehvite (EH), eggeskall (ES) og eggeskallmembran (ESM). Selv om egg i dag er et unikt produkt i seg selv, er det et produkt med potensiale for innovasjon. Det er mulig å påvirke og optimalisere næringsverdien til eggeplommen ved å forandre miljøet eller fôringen av verpehønsene. EH er mulig å utnytte i mer høyverdige produkter enn det gjøres i dag ved å utforske dets bioaktive egenskaper. Både skallet og membranen regnes som bi-produkter, og også disse har verdifulle egenskaper som ikke benyttes i matproduksjonen i dag. EH, ES og ESM kan med fordel utnyttes mer og bedre i et bærekraftig og sunt kosthold.
Bruk av tang og tare er i matvarer er lite utbredt utenfor Asia, der tang og tare er viktige råvarer med lange tradisjoner som en del av kostholdet. I de fleste andre deler av verden spises det lite tang og tare og både etterspørsel fra forbruker og kunnskapen hos industrien er lav. Også i Norge er kunnskapen om bruk av tang og tare i matvarer begrenset. FN har beregnet at matproduksjonen må øke med over 50 % innen 2050, gitt at befolkningsveksten fortsetter. Sammen med FNs klimamål 2050 stiller dette store krav til utvikling av næringer med bærekraftige verdikjeder for å endre miljøpåvirkningen til matproduksjon, men og til å utnytte våre ressurser på en klok måte. Produksjonen av tang og tare er bærekraftig sammenlignet med landbasert jordbruk siden det kreves lite innsatsfaktorer som gjødsel, ferskvann og landarealer. I tillegg bidrar ulike arter med viktige næringsstoffer, smak og tekstur og potensialet til å utvikle tare som en råvare til bruk i matvarer er stor. Rundt 70 % av jordens overflate er dekket av saltvann, mens det er kun 2 % av matproduksjonen som i verden som kommer fra havet. Havet rundt Norskekysten er lite forurenset og temperaturforholdene ligger godt til rette for at potensialet i dyrking av tang og tare er stort. Allerede finnes flere aktører som dyrker sukkertare og butare langs kysten og bransjen er under stor utvikling. For å tilrettelegge for bruk av tang og tare i matvarer må vi starte et arbeid med å øke kunnskapen om prosessering av tare til bruk i matvarer, slik at vi får kontroll på ønskede og uønskede komponenter. Dette innbefatter å øke kunnskapen om behovet for pre-prosessering, prosessering og videreforedling av tare med fokus på sensoriske egenskaper, næringsinnhold og teknologiske egenskaper, samt mattrygghet. Dette prosjektet vil bidra med økt kunnskap om hvilke prosesser som er nødvendige for å klargjøre for bruk av tare som en ingrediens med funksjonelle egenskaper i fremtidens matvarer.
Tang og tare vokser langs hele norskekysten og er en bærekraftig og smakfull råvare som er lite utnyttet i kommersielle matvarer på det norske markedet. Mange har kanskje hørt at det brukes tare i produkter som leverpostei og soft-is, men dette er bestanddeler som er trukket ut fra taren, kjent som alginat og karragenan. Denne prosessen gjør at taren brukes som et tilsetningsstoff og det fører til restråstoff som ikke brukes. Å bruke hel tare i matvarer er relativt utbredt i deler av Asia, og nori i sushi er nå også kjent for de fleste nordmenn. Tang og tare er bærekraftige råvarer, som krever svært lite for å vokse; kun sollys og sjøvann. Havet dekker store deler av jordoverflaten, men kun omlag 2% av maten vi spiser kommer fra havet. For å fø en stadig økende befolkning i verden på mest mulig bærekraftig måte må vi ta i bruk nye råvarer som er bærekraftige og næringsrike.
Hensikten med dette prosjektet er å ta i bruk råvarer produsert fra hel tare, som tørket og pulverisert taremel, og studere hvordan det kan gi både bedre smak og bedre kvalitet i eksisterende og nye produkter i Orkla Foods Norge sin portefølje. Orkla produserer i dag en rekke produkter som er populære i norske hjem, som Stabbur-Makrell og Grandiosa pizza. Hvordan tare oppfører seg i slike produkter, og hvilke potensielt gunstige effekter det kan ha i matvarer, er hittil ukjent for matvarebransjen. Hovedråvarene i prosjektet er tørket butare og sukkertare, to arter som dyrkes i Norge og som er gode på smak.
Det finnes per i dag flere plantebaserte alternativer til kjøtt på markedet, men det er svært varierende kvalitet på produktene, og det er et stort potensial i å utvikle enda bedre produkter med en optimal kombinasjon av næringsinnhold og smaksopplevelse, og som i tillegg skal være mulig å produsere på en effektiv måte. For å nå ut til en bredere målgruppe enn veganere/vegetarianere, trengs det spesielt en helt annen kvalitet på produktene enn det som finnes på markedet i dag.
OFN skal utvikle nye, plantebaserte produkter; både produkter som er rene erstattere for kjøtt, men også produkter som kan være gode alternativer til kjøtt uten at de forsøker å etterligne kjøtt. OFN skal utvikle produkter som kan hjelpe forbrukerne å enkelt erstatte typiske kjøttmåltider med plantebaserte alternativer, og som skal appellere til en større målgruppe enn de som allerede kun spiser vegetarisk/vegansk i dag. Da må produktene levere godt på smak, konsistens og næringsinnhold, siden de skal oppleves som et fullverdig alternativ til produkter forbrukerne allerede er vant til å spise.
Prosjektet Think - rask mat på farten omhandler en ny og bedre måte å tilby snacking produkter på. Bedre både for miljøet og for deg som forbruker ved at løsningen er mer brukervennlig og praktisk.
Det finnes per i dag flere plantebaserte alternativer til kjøtt på markedet, men det er svært varierende kvalitet på
produktene, og det er et stort potensial i å utvikle enda bedre produkter med en optimal kombinasjon av
næringsinnhold og smaksopplevelse, og som i tillegg skal være mulig å produsere på en effektiv måte. For å nå ut til
en bredere målgruppe enn veganere/vegetarianere, trengs det spesielt en helt annen kvalitet på produktene enn det
som finnes på markedet i dag.
OFN skal utvikle plantebaserte produkter som leverer på smak og pris, og som kan produseres på en effektiv måte. Vi skal inneha høy kompetanse om hele prosessen; fra valg av råvarer via produksjonsprosess til ferdig produkt. Vi skal også hele tiden tilstrebe å være i front på nye teknologiske løsninger for å bidra til å heve kvaliteten på plantebaserte produkter på markedet.
Matproduksjon diskuteres av både myndigheter, forbrukere, forskere og matprodusenter, og utover at maten skal være sunn, trygg og god, er det nå ønskelig med redusert bruk av tilsetningsstoffer og mindre bearbeiding.
Ultraprosessert mat (UPM) blir ofte definert som velsmakende, kaloririke matvarer med en tekstur/konsistens som kan føre til høyere matinntak. UPM kategoriseres gjennom NOVA-klassifiseringen, men denne klassifiseringen tar ikke ernæringsmessige hensyn, og gjør at produkter som tradisjonelt regnes som sunne (f.eks leverpostei eller makrell i tomat) kommer i samme UPM kategori som usunne matvarer som brus og godteri. Når de nye Nordic Nutrition Recommendations utgis i 2023 kommer det et eget kapittel om UPM, og det er flere land som allerede anbefaler et lavere inntak av UPM. Per i dag er det lite norsk data på UPM i sammenheng med teksturvariasjon, næringsstoffer, forbrukerforståelse, og UPMs plass i et sunt og variert norsk kosthold. Prosjektet vil blant annet kartlegge hvordan ulike prosesseringsmetoder og nivåer påvirker matens struktur og dets betydning for metthetsfølelse, matinntak og preferanser.
UPM er også knyttet til tilsetningsstoffer, noe mange forbrukere har et skeptisk forhold til og de har et økende ønske om clean-label. Eksempelvis blir karragenan, et vanlig tilsetningsstoff i mat og drikke, ofte trukket frem som det som har størst negativ påvirkning på tarmhelse av de godkjente tilsetningsstoffene. Prosjektet vil gjennom målrettet FoU-arbeid se på alternative tilsetningsstoffer i eksisterende og nye produkter, med et høyt fokus på clean label. Prosjektet vil sikre økt kunnskap knyttet til UPM og tilsetningsstoffer slik at Orkla Foods Norge skal kunne utvikle fremtidens sunnere matvarer, og bli den ledende aktøren innen sunnere UPM.
Matproduksjon diskuteres av både myndigheter, forbrukere, forskere og matprodusenter, og utover at maten skal være sunn, trygg og god, er det nå ønskelig at næringsmiddelsektoren også skal redusere klimafotavtrykk til mat. En tredjedel av verdens klimafotavtrykk kommer fra maten vi spiser. Derfor må flere aktører, slik som Orkla Foods Norge (OFN), bidra til å redusere klimafotavtrykket gjennom maten som selges. Orkla Foods Norge har satt seg som mål å halvere klimafotavtrykket til sine matprodukter innen 2030. Dette er i tråd med Parisavtalen og basert på vitenskapsbaserte mål utarbeidet av Science Based Targets initative og Greenhouse Gas Protocol (Greenhouse Gas Protocol | (ghgprotocol.org)). Klimafotavtrykket til matvarene OFN produserer kommer hovedsakelig fra råvarene som tas i bruk. For at selskapet skal utvikle fremtidens klimasmarte matvarer trenger vi å øke detaljeringsgraden for klimaberegning av produktene og deres råvarer, emballasje, transport og produksjon. Spesifikke klimaberegninger for Orkla-produkter vil være til nytte for hele den norske matbransjen og norske forbrukere. Prosjektet skal utvikle Klimaberegningsverktøy for spesifikke produkter, basert på klimadatabaser fra RISE og eventuelt andre forskningsbaserte kilder. Det skal også utvikles metoder for hvordan man implementerer leverandør- og produsentspesifikke klimadata inn i eksisterende klimadatabaser på en måte som sikrer god kvalitet og troverdighet. Det kreves tettere samarbeid med leverandører og produsenter av råvarer for å få til klimagassreduksjoner gjennom en lang og kompleks verdikjede, og metoder for dette skal utarbeides i prosjektet. En av fire forbrukere ønsker å velge mer bærekraftige produkter, men synes det er vanskelig å skjønne hva som er bærekraftig. Klimamerking av produkter, slik som Klodemerket, eller andre nasjonale ordninger krever gode klimadata og vil slik bidra til å forenkle forbrukerens hverdag.
Plantebaserte produkter er en kategori i vekst. For at forbruker skal velge plantebasert foran de tradisjonelle animalske produktene må de plantebaserte produktene levere på smak, konsistens og utseende og produktene må være godt synlig og lett å finne i butikken. Animalske produkter selges i hovedsak fra kjøledisk og det er derfor kritisk og få gode plantebaserte produkter inn i kjøledisken, ved siden av de animalske produktene, slik at forbruker oftere kan velge å bytte fra animalsk til plantebasert. Foreløpig er salgstall i butikk mye lavere på plantebaserte alternativer enn tilsvarende animalske produkter og man har utfordringer med at de plantebaserte produktene går ut på dato før de rekker å bli spist av forbrukeren. Det er derfor ønskelig å utvikle en plantebasert portefølje av produkter med lengre holdbarhet i kjøledisk. Prosjektet ser over alle aspekter ved produksjon og resepter/oppskrifter med mål om å kunne øke antall holdbarhetsdager på kjølte, plantebaserte produkter.
Det finnes per i dag kun noen få plantebaserte alternativer til melkebasert ost på det norske markedet. Disse produktene er av varierende kvalitet, og det er et stort potensial i å utvikle enda bedre produkter som ligner mer på melkebasert ost. For å nå ut til en bredere målgruppe enn veganere, trengs det spesielt en helt annen kvalitet på produktene enn det som finnes på markedet i dag. OFN skal utvikle en ny plantebasert ost som skal kunne brukes på plantebasert pizza og som erstatning for ost i kjøtterstatningsprodukter.
Think 2.0 skal sikre god funksjonalitet på ny og klimasmart emballasje til mat på farten med ny og forbedret innerpose. Fiberbaserte materialer har vist seg å endre seg over tid, spesielt i nordiske værforhold og materialet som velges må være robust nok. Løsningen må være mulig å resirkulere da dette er et viktig krav fremover. Overgang fra plast til papirbaserte materialer vil kreve fokus sammen med materialgjenvinnere for å sikre sortering og reell materialgjenvinning.
Orkla Foods Norge (OFN) er en av de største merkevareleverandørene av mat i Norge og har en visjon om «å gjøre hver dag bedre med bærekraftige, sterke merkevarer som skaper glede». Når OFN jobber for å utvikle morgendagens sunne produkter er gode, bærekraftige råvarer viktig. Med et globalt matmarked brukes råvarer fra hele verden i norsk matvareproduksjon, men pandemi, krig, tørke og klimautfordringer har de siste årene ført til råvarebrist i en rekke viktige produkter. Det har dermed jevnlig vært nødvendig å ta i bruk nye råvarer og prosesser for å sikre forsyning og forutsigbar produksjon. For å bedre kunne ruste oss for fremtiden er håndtering av råvarebrist viktig og prosjektet ønsker gjennom FoU-arbeid å gjøre oss bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer knyttet til dette. Dette arbeidet skal gjøre at vi raskere kan gjøre omstillinger ved råvarebrist, og at vi alltid velger like gode eller bedre løsninger enn dagens.
Som en stor norsk merkevareleverandør med hovedsakelig matproduksjon i Norge, ønsker vi å bruke norske råvarer der det er mulig. Norges selvforsyningsgrad er lav og spesielt for vegetabilske produkter. Når norske forbrukere ønsker å kjøpe mer norskprodusert, bærekraftig mat med høyere andel norske råvarer ønsker vi å jobbe for å legge til rette for dette i butikkhyllene. OFN bruker i dag mye norsk kjøtt, men ønsker å ta i bruk flere norske vegetabilske råvarer. I tillegg har OFN mål om å øke andelen jordbruksråvarer fra regenerativt jordbruk (fokus på jordhelse hvor man bygger opp og reparerer naturlig kretsløp). Potensialet for økt bruk av norske råvarer finnes, men dette kan innebære både kvalitetsavvik fra dagens produksjonsprosesser, sesongvariasjoner og en betydelig omstilling for en rekke av linjene i fabrikkene. I tillegg må forbrukerne akseptere produkter som avviker fra dagens standard helårsvarer. Prosjektet ønsker derfor å bearbeide flere norske råvarer til videre bruk i egne produkter og jobbe for økt bruk av norske grønnsaker
Matproduksjon skal ikke lenger kun sikre sunn, trygg og god mat, det er nå også ønskelig med redusert bruk av tilsetningsstoffer og mindre bearbeiding. Ultraprosessert mat (UPM) blir ofte definert som velsmakende, kaloririke matvarer med en tekstur/konsistens som kan føre til høyere matinntak. Klassifiseringen tar ikke ernæringsmessige hensyn, og gjør at produkter som tradisjonelt regnes som sunne (f.eks leverpostei eller makrell i tomat) kommer i samme kategori som usunne matvarer som brus og godteri. Per i dag er det lite norsk data på UPM i sammenheng med teksturvariasjon, næringsstoffer, forbrukerforståelse, og UPMs plass i et sunt og variert norsk kosthold. Prosjektet vil blant annet kartlegge hvordan ulike prosesseringsmetoder og nivåer påvirker matens struktur og dets betydning for metthetsfølelse, matinntak og preferanser. Prosjektet vil i tillegg, gjennom målrettet FoU-arbeid, se på alternative tilsetningsstoffer i eksisterende og nye produkter.
Nordmenn er glad i pølser og hamburgere, og OFN leverer både hamburger og ulike pølsevarianter som wiener, grill og stekepølser til storhusholdnings- og KBS-markedet gjennom merkevaren Stabburet. Prosjektet ønsker å gjennom målrettet og metodisk FoU-arbeid å utvikle en mer bærekraftig kjøttportefølje som samtidig appellerer til forbrukerne. Endringene vil redusere matsvinn, gi økt bruk av restråstoffer, økt bruk av kylling og grønnsaker, gi lavere klimafotavtrykk og øke valgmulighetene for å spise mer i tråd med kostrådene. Utviklingsarbeidet vil innebære endringer i resepter, testing ved bruk av modellprodukter i både pilot og storskalaproduksjon, holdbarhetstester, mikrobielle tester, emballasjeutvikling, samt sensoriske tester.
Periode
2025–2027
Ordning
SkatteFUNN
Beløp
Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
Kilde: SkatteFUNN (Forskningsrådet og Skatteetaten) · hentet
«Å drive handel, produksjon og alt som står i
forbindelse med dette, samt ved aksjetegning eller
på annen måte å gjøre seg interessert i
foretagende med tilsvarende formål.»
Kilde: Enhetsregisteret · hentet Flere selskapsopplysninger
Kilde: Enhetsregisteret · vedtektsdato er ikke tilgjengelig som data.
Alle fakta fra Enhetsregisteret
Forretningsadresse
Drammensveien 149, 0277 OSLO
Postadresse
Postboks 471 Skøyen, 0213 OSLO
Næringskode
10.850 Produksjon av ferdigmat
Ansatte
1 131
Registrert
12.03.1995
Stiftet
31.12.1962
Merverdiavgift
Registrert i Merverdiavgiftsregisteret
Nettside
Ikke oppgitt
Tidligere navn
STABBURET AS (12.03.1995–01.10.2013)
Flere registeropplysninger
Næringskode 2
10.720
Næringskode 3
10.390
Institusjonell sektor
2100
Siste innsendte regnskapsår
2025
E-post til virksomheten
Ikke oppgitt
Telefon til virksomheten
+4722544000
Mobil til virksomheten
Ikke oppgitt
Målform
Bokmål
Aktivitet
Å drive handel, produksjon og alt som står i forbindelse med dette, samt ved aksjetegning eller på annen måte å gjøre seg interessert i foretagende med tilsvarende formål.
Konkursdato
Ikke oppgitt
Avviklingsdato
Ikke oppgitt
Revisjon fravalgt fra
Ikke oppgitt
Dato for tvangsoppløsning
Ikke oppgitt
Registrert kapital
Beløp: 39 268 375 · Valuta: NOK · Aksjer: 39 625 · Innbetalt: Ikke oppgitt · Fullt innbetalt: Ikke oppgitt
Vedtektsfestet formål
Å drive handel, produksjon og alt som står i forbindelse med dette, samt ved aksjetegning eller på annen måte å gjøre seg interessert i foretagende med tilsvarende formål.
Årsak til tvangsoppløsning
Ikke oppgitt
Foretaksregisteret
ja
Stiftelsesregisteret
nei
Partiregisteret
nei
Frivillighetsregisteret
nei
Registermerker
Opplysninger fra registre utenfor Enhetsregisteret. Hvert merke lenker til kilden.
Merverdiavgiftsregisteret: Registrert
Register for offentlig støtte: Har mottatt offentlig støtte
Antall tildelinger: 122. Til sammen 31 086 646 kr.
Hva er organisasjonsnummeret til Orkla Foods Norge AS?
Organisasjonsnummeret til Orkla Foods Norge AS er 916 170 858.
Hvem er daglig leder i Orkla Foods Norge AS?
Daglig leder i Orkla Foods Norge AS er Anders Christian Guttormsen (Enhetsregisteret, hentet 13. november 2026).
Hva er omsetningen til Orkla Foods Norge AS?
Driftsinntektene til Orkla Foods Norge AS var 5,8 mrd. kr i 2025 (Regnskapsregisteret).
Hvor holder Orkla Foods Norge AS til?
Orkla Foods Norge AS har forretningsadresse Drammensveien 149, 0277 Oslo, i Oslo kommune (Enhetsregisteret, hentet 13. november 2026).
Er Orkla Foods Norge AS konkurs?
Nei, Orkla Foods Norge AS er ikke registrert konkurs (Enhetsregisteret, hentet 13. november 2026).
Hvor mange ansatte har Orkla Foods Norge AS?
Orkla Foods Norge AS hadde 1 131 ansatte per 13. november 2026 (Enhetsregisteret).
Kort fortalt
2025
Orkla Foods Norge AS er et aksjeselskap med org.nr 916 170 858, registrert i Oslo kommune.Bransjen er produksjon av ferdigmat (næringskode 10.850).Selskapet ble stiftet 31. desember 1962 og registrert i Enhetsregisteret 12. mars 1995.Daglig leder er Anders Christian Guttormsen, og styreleder er Arttu-Pekka Vikström (Enhetsregisteret, hentet 13. november 2026).Selskapet hadde 1 131 ansatte per 13. november 2026.Orkla Foods Norge AS inngår i konsernet til Orkla ASA.Selskapet er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og Foretaksregisteret.Forretningsadressen er Drammensveien 149, 0277 Oslo.
I regnskapsåret 2025 hadde Orkla Foods Norge 5,8 mrd. kr5 806 768 000 kr i driftsinntekter (−2 % fra året før). Driftsresultatet ble 720,7 mill. kr720 679 000 kr og årsresultatet 527,4 mill. kr527 425 000 kr. Egenkapitalen var 767,1 mill. kr767 127 000 kr av 3,9 mrd. kr3 901 429 000 kr i eiendeler.
Signaler
Mva-registrert
Enhetsregisteret · 13.11.2026
Revisor: ERNST & YOUNG AS.Revisor: ERNST & YOUNG AS.
Rolleregisteret · 13.11.2026
1131 ansatte registrert
Enhetsregisteret · 13.11.2026
Signaler er fakta fra registrene, ikke en vurdering fra Firmablikk. Innsigelse
Flere selskaper i Oslo innen produksjon av ferdigmat
