Av hver krone firmaet fikk inn, gikk 60 øre til lønn og 36 øre til andre driftskostnader.
2025
Hvor gikk pengene i 2025?
Inntektene stoppet her · 100 øre
0 øreInn: 22,5 mill. kr1 krone
Lønn
60 øre
Lønn og sosiale kostnader
13,6 mill. kr13 603 040 kr
Andre driftskostnader (inkl. varekostnad og avskrivninger)
36 øre
Andre driftskostnader
8,1 mill. kr8 110 838 kr
Skatt
1 øre
Skatt
166 879 kr166 879 kr
Utbytte / annen egenkapitalbevegelse (beregnet)
7 øre
Utbytte til eier
1,5 mill. kr1 500 000 kr
Beholdt i selskapet
0 øre
Beholdt i selskapet
0 kr0 kr
Om tallene
2025 · 01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Kostnader og utbytte / annen egenkapitalbevegelse oversteg inntektene med 4 øre per krone.
Utbytte / annen egenkapitalbevegelse er beregnet fra årsresultatet og endringen i egenkapitalen. Det er ikke et bekreftet utbytte.
Fordelingen er over én krone inn: totalt 104 øre per krone (avrundet). Overskytende beløp: 833 151 kr.
Inntekt = driftsinntekter + positive netto finansinntekter + eventuell skatteinntekt. Fordelingen bygger på regnskapets summer. Manglende utbytte eller annen egenkapitalbevegelse og beholdt beløp vises som ukjent. Beregnet av Firmablikk.
Tallet for valgt år, endring fra året før og ti års utvikling. Stiplet linje er medianen i bransjen (NACE 70.200, 513 selskaper). Ingen ord-karakter – formelen står under.
2025
Nøkkeltall for 2025
Inaq
Bransjemedian
Valgt år
Driftsmargin
3,3 %
−4,4 pp fra 2024
median 3,7 % (n = 508)
Lavere enn halvparten av like store selskaper i bransjen
n = 508 · 2025
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 7,2 % · n = 9 264 · 2025
= driftsresultat ÷ driftsinntekter
Totalrentabilitet
11,1 %
−12,4 pp fra 2024
median 13,1 % (n = 27)
Lavere enn halvparten av like store selskaper i bransjen
n = 27 · 2025
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 11,7 % · n = 81 · 2025
= (driftsres. + finansinnt.) ÷ sum eiendeler
EK-rentabilitet før skatt
23,1 %
−17,9 pp fra 2024
median 43,2 % (n = 23)
Lavere enn halvparten av like store selskaper i bransjen
n = 23 · 2025
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 27,4 % · n = 63 · 2025
= resultat før skatt ÷ gj.snitt egenkapital
Egenkapitalandel
41,8 %
−3,0 pp fra 2024
median 31,8 % (n = 512)
Høyere enn halvparten av like store selskaper i bransjen
n = 512 · 2025
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 63,8 % · n = 15 076 · 2025
= egenkapital ÷ sum eiendeler
Likviditetsgrad 1
1,62
−0,06 fra 2024
median 1,36 (n = 513)
Høyere enn halvparten av like store selskaper i bransjen
n = 513 · 2025
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 2,05 · n = 13 600 · 2025
= omløpsmidler ÷ kortsiktig gjeld
Gjeldsgrad
1,4
+0,16 fra 2024
median 1,5 (n = 513)
Lavere enn halvparten av like store selskaper i bransjen
n = 513 · 2025
Høyere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 0,2 · n = 15 158 · 2025
= sum gjeld ÷ egenkapital
Lønn per krone omsatt
60,6 øre
+1,8 øre fra 2024
median 44,7 øre (n = 27)
Høyere enn 3 av 4 like store selskaper i bransjen
n = 27 · 2025
Høyere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 43,9 øre · n = 68 · 2025
= lønnskostnader ÷ driftsinntekter × 100
Om tallene
01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskapet. Kilde: Regnskapsregisteret, hentet 13.10.2026.
Bransjemedian krever minst 20 selskaper.
EBITDA krever avskrivninger, som ikke finnes i Brreg-dataene. Nøkkeltallet vises når avskrivninger er tilgjengelige fra årsregnskapet.
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskap. Kilde: Regnskapsregisteret 13.10.2026.
Kontantstrøm og lønn
Fra 5,8 til 3,5 mill. kr i banken i 2025. Driften ga −1,0 mill. kr, og 1,5 mill. kr gikk til utbytte og kapital (netto), så kassen krympet med 2,3 mill. kr.
2025
Fra start til slutt i banken
Beregnet av Firmablikk fra to sammenlignbare årsregnskap. Drift = årsresultat − endring i fordringer − endring i varelager + endring i kortsiktig gjeld. Uten PDF-utbytte er egenkapitalbevegelsen et anslag, ikke bekreftet utbytte. Restposten avstemmer bankendringen; dette er en forenklet beregning.
Det vi har observert i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret og Regnskapsregisteret. Brønnøysundregistrenes egne kunngjøringer finnes hos dem: Se kunngjøringene hos Brønnøysundregistrene
Datoene viser når vi observerte endringen eller hentet årsregnskapet, ikke når Brønnøysundregistrene kunngjorde den. Registreringsdatoen er hentet fra registeret.
Registertilknytning: Register for offentlig støtte – → Har mottatt offentlig støtte
2026
Annet
Registertilknytning: Register for offentlig støtte – → Har mottatt offentlig støtte
Annet
Konsern: Selskap i konsernet – → 925 152 706
Roller
7 nye roller, 0 avsluttet
2025
Annet
Årsregnskap for 2025
2024
Annet
Årsregnskap for 2024
2023
Annet
Årsregnskap for 2023
2022
Annet
Årsregnskap for 2022
2021
Annet
Årsregnskap for 2021
2020
Annet
Årsregnskap for 2020
Navn
Byttet navn fra «INAQ 20 AS»
Navn
Navnet INAQ 20 AS er registrert fra denne datoen
Annet
Registrert i Enhetsregisteret
Annet
Stiftet
Adresse
Ingen registrerte endringer
Kapital
Ingen registrerte endringer
Eldre endringer fra før oktober 2026 er ikke registrert hos oss. Stiftelse, navn og regnskapsår vises likevel.
SkatteFUNN og offentlig støtte
4 godkjente SkatteFUNN-søknader, 2020–2026. Beløpene er ikke offentlige.
4
Prosjektperioder for godkjente SkatteFUNN-søknader
2020202120222023202420252026
Interaksjoner mellom vill-laks og oppdrettslaks - optimalisering og risikoavlastningInteraksjoner mellom vill-laks og oppdrettslaks - optimalisering og risikoavlastning: 2020–2020
Kunnskapsbase for oppdrett av laks i Island, forvaltning, biologi, teknologi, vill laks-interaksjonKunnskapsbase for oppdrett av laks i Island, forvaltning, biologi, teknologi, vill laks-interaksjon: 2020–2020
Adfersstudier av fisk i oppdrettsmerder ved bruk av akustisk merking av fisk og telemetriAdfersstudier av fisk i oppdrettsmerder ved bruk av akustisk merking av fisk og telemetri: 2021–2022
Støttesystem for strategiske valg ved oppdrett av matfisk (laks/ørret) i sjøStøttesystem for strategiske valg ved oppdrett av matfisk (laks/ørret) i sjø: 2025–2026
Prosjektet skal forsterke INAQ sin posisjon som den fortrukne leverandøren av faktabasert kunnskap om interaksjoner i grensesnittet mellom voll-laks og oppdrettslaks. Dette innebærer bl.a. temaer som utvandring smolt, smittepress, innvandring av vill-laks opp i elvene, optimal utsetting smolt i oppdrett, smoltstørrelse, rømming, lus, påslag lus, tiltak for å forhindre eller redusere lus, fiskehelse, økologi, biologi, drift, driftsoptimalisering, mm.
INAQ besitter kunnskap og kompetanse innenfor biologi, fiskehelse, mm knyttet til laksen, såvel vill-laks som
oppdrettslaks. Vi besitter kunnskap og kompetanse til biologi, drift, fiskehelse, økologi, økonomi, mm knyttet til oppdrettslaks. Vi ønsker å utvikle en faktabasert kunnskapsbase hvor vi forener vår kompetanse og kunnskap på hhv vill-laks og oppdrettslaks i en files faktabasert kunnskapsbase som gjør oss i stand til å kunne levere det kunder ønsker seg.
Utvikle en ny målrettet og avgrenset kunnskapsbase om oppdrett av laks i mærer ved Island. Det er manglende kunnskap om oppdrett av laks i sjø ved Island, både hos enkeltaktører som fleste har norske medeiere og den
islandske forvaltningen. INAQ skal systematisere og utvikle både kjent og ny kunnskap og kompetanse som kan bidra til en kunnskapsbasert utvikling og produksjons regime av lakseoppdrett i sjø ved Island som tar hensyn til rømt
oppdrettslaks skal ikke utgjøre trussel for vill laks.
INAQ, i samarbeid med Institutt for Kybernetikk ved NTNU og Nord universitet, er i økende grad involvert i prosjekter som benytter akustisk merking av fisk og telemetri til adferdsstudier både i oppdrett og i ville bestander. I oppdrett benyttes metodikken eksempelvis til detaljerte studier av fiskens bruk av merdvolumet, der det benyttes merker med integrert dybdesensor samt et system bestående av tre tidssynkroniserte mottakere for triangulering av fiskens posisjon i merder. Akustisk merking av fisk kan også fungere som et overvåkingssystem for identifisering normal adferd hos fisken og hvordan ulike påvirkningsfaktorer kan endre fiskens adferd og gi tidlige signal om potensielt ugunstige forhold som sykdom eller lusepåslag, eller miljøbelastninger som alger eller maneter. Overføring av dybde- og posisjoneringsdata kan nå gjøres i reell tid slik at man kan følge merkede individer nært nuet. Det er også mulig å integrere andre typer sensorer i merkene, for eksempel akselerometere eller temperaturmålere. Telemetrimetodikk er relativt nytt i anvendelse til adferdsstudier av fisk i oppdrett. Av prosjekter som INAQ og samarbeidspartnere er involvert i kan nevnes studier av optimal bruk av rognkjeks, eller bruk av brakkvannslokk kombinert med skjermende skjørt, til lusekontroll. Vi er også involvert i flere utviklingsprosjekter av store nye merdkonsept der det er behov for å studere fiskens bruk av hele merdvolumet og om fisken særskilt benytter seg spesielle konstruksjoner, som kanaler fylt med luft til fylling av svømmeblære i nedsenkede merdsystem. En egenskap ved bruken av akustisk merking og telemetrimetodikk til overvåking av fiskeadferd i merder er at det genereres svært store mengder av data. For å få informasjon ut av dataene er man avhengig av prosessering av dataene med algoritmer som presenterer aktuelle adferdsmønstre hos fisken. I dette prosjektet vil vi utvikle generiske algoritmer som prosesserer og henter ut aktuell informasjon av telemetridata.
Havbruk er en av Norges viktigste næringer, men står overfor store utfordringer innen lakselus, fiskevelferd og fiskehelse. Samtidig utnyttes kunnskap og data i liten grad, og beslutninger baseres ofte på erfaring og kortsiktige hensyn. Prosjektets mål er å utvikle et beslutningsstøttesystem som gir oppdrettere bedre grunnlag for strategiske valg. Løsningen skal kombinere bedriftsinterne og offentlige data om biologi, miljø, teknologi og økonomi, og sette dem i sammenheng med ny og eksisterende kunnskap. Systemet blir dynamisk og forbedres fortløpende når nye datakilder og innsikt kommer til. Det vil skille seg fra dagens løsninger ved å fokusere på langsiktige og helhetlige beslutninger, ikke bare operasjonelle problemstillinger. Verktøyet skal bidra til bedre fiskevelferd, økt bærekraft, høyere produksjon og lønnsomhet, samtidig som det styrker INAQs rolle som strategisk rådgiver i havbruksnæringen.
Periode
2025–2026
Ordning
SkatteFUNN
Beløp
Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
Kilde: SkatteFUNN (Forskningsrådet og Skatteetaten) · hentet
Daglig leder i Inaq AS er Nina Santi (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).
Hva er omsetningen til Inaq AS?
Driftsinntektene til Inaq AS var 22,4 mill. kr i 2025 (Regnskapsregisteret).
Hvor holder Inaq AS til?
Inaq AS har forretningsadresse Havnegata 9, 7010 Trondheim, i Trondheim kommune (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).
Er Inaq AS konkurs?
Nei, Inaq AS er ikke registrert konkurs (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).
Hvor mange ansatte har Inaq AS?
Inaq AS hadde 7 ansatte per 10. oktober 2026 (Enhetsregisteret).
Kort fortalt
2025
Inaq AS er et aksjeselskap med org.nr 925 152 706, registrert i Trondheim kommune (Trøndelag - Trööndelage).Bransjen er bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning (næringskode 70.200).Selskapet ble stiftet 23. mai 2020 og registrert i Enhetsregisteret 4. juni 2020.Daglig leder er Nina Santi, og styreleder er Frode Blakstad (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).Selskapet hadde 7 ansatte per 10. oktober 2026.Inaq AS inngår i konsernet til Akva Fonds AS.Selskapet er registrert i Merverdiavgiftsregisteret.Forretningsadressen er Havnegata 9, 7010 Trondheim.
I regnskapsåret 2025 hadde Inaq 22,4 mill. kr22 444 514 kr i driftsinntekter (−13 % fra året før). Driftsresultatet ble 730 636 kr730 636 kr og årsresultatet 666 849 kr666 849 kr. Resultat og endring i egenkapital tilsvarer 1,5 mill. kr1 500 000 kr i utbytte/annen egenkapitalbevegelse (beregnet). Egenkapitalen var 3,2 mill. kr3 186 193 kr av 7,6 mill. kr7 625 447 kr i eiendeler.