Samlet for NACE 85.6, 307 regnskap, 2025, vektet etter inntekt · beregnet fra summene i årsregnskapene
Om tallene
2025 · 01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Av hver krone AS INSTITUTT FOR PSYKOLOGISK RÅDGIVNING fikk inn, gikk 24 øre til lønn og 75 øre til andre driftskostnader.
Den beregnede egenkapitalbevegelsen er negativ. Den kan ikke vises som utbytte eller beholdt beløp. Se regnskapstabellen.
Utbytte / annen egenkapitalbevegelse er beregnet fra årsresultatet og endringen i egenkapitalen. Det er ikke et bekreftet utbytte.
Inntekt = driftsinntekter + positive netto finansinntekter + eventuell skatteinntekt. Fordelingen bygger på regnskapets summer. Manglende utbytte eller annen egenkapitalbevegelse og beholdt beløp vises som ukjent. Beregnet av Firmablikk.
Har 1,21 kr for hver krone som forfaller innen et år
Omløpsmidler som kundefordringer og bank. 0,94 kr av det står i banken.
Bransjen: median 1,98 · n = 51 · 2025
Pengene i banken holder i 58 dager
Beregnet: bankinnskudd delt på driftskostnader per dag. Avskrivninger er ikke oppgitt, så de er med i kostnadene.
Av hver 100 kr selskapet eier er 30 kr egne penger og 70 kr gjeld
Bransjen: median 51 · n = 51 · 2025
Beregnet fra summene i årsregnskapet 2025 · Regnskapsregisteret
Historie på 10 sekunder
Linje: driftsinntekter for lagrede år
Fra 29,8 til 36,1 mill. kr i driftsinntekter på to år (+21 %).
01.09.1986Stiftet
14.01.2022Ny daglig leder registrert: Anne Hilde Vassbø Hagen
21.07.2026Ny styreleder registrert: Andre Aarøen
12.11.2026I dag
Nøkkeltall
7
Tallet for valgt år, endring fra året før og ti års utvikling. Stiplet linje er medianen i bransjen (NACE 85.691, 76 selskaper). Ingen ord-karakter – formelen står under.
2025
Nøkkeltall for 2025
AS Institutt For Psykologisk Rådgivning
Bransjemedian
Valgt år
Driftsmargin
−0,3 %
−3,0 pp fra 2024
median 2,0 % (n = 51)
Lavere enn halvparten av like store selskaper i bransjen
n = 51 · 2025
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 3,2 % · n = 253 · 2025
= driftsresultat ÷ driftsinntekter
Totalrentabilitet
1,1 %
−8,7 pp fra 2024
median 7,6 % (n = 75)
Lavere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 7,6 % · n = 75 · 2025
= (driftsres. + finansinnt.) ÷ sum eiendeler
EK-rentabilitet før skatt
3,5 %
−46,1 pp fra 2024
median 19,3 % (n = 71)
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 19,3 % · n = 71 · 2025
= resultat før skatt ÷ gj.snitt egenkapital
Egenkapitalandel
29,9 %
+6,7 pp fra 2024
median 50,7 % (n = 51)
Lavere enn 3 av 4 like store selskaper i bransjen
n = 51 · 2025
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 59,5 % · n = 301 · 2025
= egenkapital ÷ sum eiendeler
Likviditetsgrad 1
1,21
+0,08 fra 2024
median 1,98 (n = 51)
Lavere enn 3 av 4 like store selskaper i bransjen
n = 51 · 2025
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 2,08 · n = 282 · 2025
= omløpsmidler ÷ kortsiktig gjeld
Gjeldsgrad
2,3
−0,96 fra 2024
median 0,7 (n = 51)
Høyere enn 3 av 4 like store selskaper i bransjen
n = 51 · 2025
Høyere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 0,3 · n = 301 · 2025
= sum gjeld ÷ egenkapital
Lønn per krone omsatt
24,4 øre
−0,6 øre fra 2024
median 57,3 øre (n = 76)
Lavere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 57,3 øre · n = 76 · 2025
= lønnskostnader ÷ driftsinntekter × 100
Om tallene
01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskapet. Kilde: Regnskapsregisteret, hentet 14.10.2026.
Bransjemedian krever minst 20 selskaper.
EBITDA krever avskrivninger, som ikke finnes i Brreg-dataene. Nøkkeltallet vises når avskrivninger er tilgjengelige fra årsregnskapet.
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskap. Kilde: Regnskapsregisteret 14.10.2026.
Kontantstrøm og lønn
Fra 7,6 til 5,8 mill. kr i banken i 2025. Driften ga −2,0 mill. kr, og 0,0 mill. kr kom fra finansiering, så kassen krympet med 1,9 mill. kr.
2025
Fra start til slutt i banken
Beregnet av Firmablikk fra to sammenlignbare årsregnskap. Drift = årsresultat − endring i fordringer − endring i varelager + endring i kortsiktig gjeld. Uten PDF-utbytte er egenkapitalbevegelsen et anslag, ikke bekreftet utbytte. Restposten avstemmer bankendringen; dette er en forenklet beregning.
Det vi har observert i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret og Regnskapsregisteret. Brønnøysundregistrenes egne kunngjøringer finnes hos dem: Se kunngjøringene hos Brønnøysundregistrene
Datoene viser når vi observerte endringen eller hentet årsregnskapet, ikke når Brønnøysundregistrene kunngjorde den. Registreringsdatoen er hentet fra registeret.
En sammenligning av effekt og prosess i kognitiv atferdsterapi og emosjonsfokusert terapiEn sammenligning av effekt og prosess i kognitiv atferdsterapi og emosjonsfokusert terapi: 2021–2023
Emosjonsfokusert ferdighetstrening for foreldreEmosjonsfokusert ferdighetstrening for foreldre: 2022–2023
Å forstå uteblivende endring i emosjonsfokusert terapiÅ forstå uteblivende endring i emosjonsfokusert terapi: 2023–2025
En sammenligning av effekt og prosess i kognitiv atferdsterapi og emosjonsfokusert terapiEn sammenligning av effekt og prosess i kognitiv atferdsterapi og emosjonsfokusert terapi: 2024–2025
I dette prosjektet skal vi teste ut og videreutvikle en metode for å hjelpe barn som strever med psykiske helseplager. Metoden går ut på å hjelpe barna ved å gi hjelp til deres foreldre eller foresatte. Vi forsøker å gjøre foreldrene til gode følelsesveiledere for sine barn. Antakelsen er at barn som får god hjelp til å håndtere følelsene sine vil ha langt færre psykiske helseplager. Behandlingen innebærer at vi aldri møter barnet, men heller hjelper foreldrene til å hjelpe sitt barn. Vi tror at foreldre i utgangspunktet er i en mye bedre posisjon til å hjelpe barnet sitt, både fordi de tilbringer langt mer tid med barna, og fordi den følelsesmessige kontakten og det emosjonelle båndet som er mellom foreldre og barn gjør at hjelpen trolig vil virke bedre. En grunnantakelse i modellen er at alle foreldre vil være gode foreldre, men at de strever å få det til når følelsene deres tar overhånd. Behandlingen hjelper derfor også foreldre til å håndtere sine egne følelser i samspill med barna. Målet med prosjektet er å teste ut hvor effektiv denne metoden er, om den har effekt på barn over tid, og å finne ut hvordan den kan bli enda bedre. Gjennom å forske på denne behandlingen tror vi at vi kan utvikle enda bedre tjenester for å hjelpe barn som strever med psykiske helseplager.
Depresjon er en utbredt psykisk lidelse som innebærer store kostnader for samfunnet og de som rammes. Det er et stort behov for gode behandlingsmetoder, og det er behov for at behandlingen som gis er kvalitetssikret gjennom forskning. I denne studien vil vi undersøke og sammenligne effekten av to utbredte behandlingsmetoder for depressive lidelser - kognitiv atferdsterapi og emosjonsfokusert terapi. I tillegg vil vi studere hva det er som synes å kjennetegne behandlingen når den er vellykket, og hva de som mottar behandlingene rapporterer at har vært nyttig og mindre nyttig. Til sist vil vi også forsøke å forstå bedre hva som skjer når pasienter brått avslutter behandlingen. Vi vil undersøke disse behandlingsmetodene ved både spørreskjema, intervjuer og analyser av opptak av behandlingstimene.
I dette prosjektet skal vi teste ut og videreutvikle en metode for å hjelpe barn som strever med psykiske helseplager. Metoden går ut på å hjelpe barna ved å gi hjelp til deres foreldre eller foresatte. Vi forsøker å gjøre foreldrene til gode følelsesveiledere for sine barn. Antakelsen er at barn som får god hjelp til å håndtere følelsene sine vil ha langt færre psykiske helseplager. Behandlingen innebærer at vi aldri møter barnet, men heller hjelper foreldrene til å hjelpe sitt barn. Vi tror at foreldre i utgangspunktet er i en mye bedre posisjon til å hjelpe barnet sitt, både fordi de tilbringer langt mer tid med barna, og fordi den følelsesmessige kontakten og det emosjonelle båndet som er mellom foreldre og barn gjør at hjelpen trolig vil virke bedre. En grunnantakelse i modellen er at alle foreldre vil være gode foreldre, men at de strever å få det til når følelsene deres tar overhånd. Behandlingen hjelper derfor også foreldre til å håndtere sine egne følelser i samspill med barna. Målet med prosjektet er å teste ut hvor effektiv denne metoden er, om den har effekt på barn over tid, og å finne ut hvordan den kan bli enda bedre. Gjennom å forske på denne behandlingen tror vi at vi kan utvikle enda bedre tjenester for å hjelpe barn som strever med psykiske helseplager.
Psykiske lidelser innebærer store kostnader for samfunnet og for de som rammes. Det finnes per i dag gode behandlingsmetoder som har vist god effekt for en rekke psykiske lidelser. Samtidig viser forskning at mellom 30 og 50 % av de som mottar psykoterapi ikke opplever vesentlig bedring. Det er et stort behov for å forstå hva som gjør at såpass mange ikke opplever bedring, slik at psykoterapeutiske metoder kan tilpasses til å passe bedre for de som per i dag ikke får like god hjelp av psykoterapeutiske metoder. I denne studien vil vi fra ulike hold undersøke hva som skjer i terapi når noen ikke får hjelp av behandlingen, og deretter beskrive hvordan disse utfordringene kan håndteres, slik at enda flere får god hjelp av psykoterapi. Mer spesifikt vil denne studien fokusere på emosjonsfokusert terapi og hvordan denne modellen kan videreutvikles til å kunne hjelpe enda flere. Gjennom å intervjue både terapeuter og klienter, samt å gjøre grundige analyser av terapier som ikke leder til endring, vil vi kunne identifisere hindringer og foreslå løsninger for de som normalt ikke får god hjelp av terapi.
Depresjon er en utbredt psykisk lidelse som innebærer store kostnader for samfunnet og de som rammes. Det er et stort behov for gode behandlingsmetoder, og det er behov for at behandlingen som gis er kvalitetssikret gjennom forskning. I denne studien vil vi undersøke og sammenligne effekten av to utbredte behandlingsmetoder for depressive lidelser - kognitiv atferdsterapi og emosjonsfokusert terapi. I tillegg vil vi studere hva det er som synes å kjennetegne behandlingen når den er vellykket, og hva de som mottar behandlingene rapporterer at har vært nyttig og mindre nyttig. Til sist vil vi også forsøke å forstå bedre hva som skjer når pasienter brått avslutter behandlingen. Vi vil undersøke disse behandlingsmetodene ved både spørreskjema, intervjuer og analyser av opptak av behandlingstimene.
Periode
2024–2025
Ordning
SkatteFUNN
Beløp
Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
Kilde: SkatteFUNN (Forskningsrådet og Skatteetaten) · hentet
Spørsmål og svar om AS Institutt For Psykologisk Rådgivning
Hva er organisasjonsnummeret til AS Institutt For Psykologisk Rådgivning?
Organisasjonsnummeret til AS Institutt For Psykologisk Rådgivning er 940 433 649.
Hvem er daglig leder i AS Institutt For Psykologisk Rådgivning?
Daglig leder i AS Institutt For Psykologisk Rådgivning er Anne Hilde Vassbø Hagen (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).
Hva er omsetningen til AS Institutt For Psykologisk Rådgivning?
Driftsinntektene til AS Institutt For Psykologisk Rådgivning var 36,1 mill. kr i 2025 (Regnskapsregisteret).
Hvor holder AS Institutt For Psykologisk Rådgivning til?
AS Institutt For Psykologisk Rådgivning har forretningsadresse Christian Michelsens gate 4, 5012 Bergen, i Bergen kommune (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).
Er AS Institutt For Psykologisk Rådgivning konkurs?
Nei, AS Institutt For Psykologisk Rådgivning er ikke registrert konkurs (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).
Hvor mange ansatte har AS Institutt For Psykologisk Rådgivning?
AS Institutt For Psykologisk Rådgivning hadde 11 ansatte per 10. oktober 2026 (Enhetsregisteret).
Kort fortalt
2025
AS Institutt For Psykologisk Rådgivning er et aksjeselskap med org.nr 940 433 649, registrert i Bergen kommune (Vestland).Bransjen er pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste (næringskode 85.691).Selskapet ble stiftet 1. september 1986 og registrert i Enhetsregisteret 12. mars 1995.Daglig leder er Anne Hilde Vassbø Hagen, og styreleder er Andre Aarøen (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).Selskapet hadde 11 ansatte per 10. oktober 2026.Forretningsadressen er Christian Michelsens gate 4, 5012 Bergen.
I regnskapsåret 2025 hadde AS Institutt For Psykologisk Rådgivning 36,1 mill. kr36 100 760 kr i driftsinntekter (+15 % fra året før). Driftsresultatet ble −97 481 kr−97 481 kr og årsresultatet 88 905 kr88 905 kr. Egenkapitalen var 2,6 mill. kr2 618 905 kr av 8,8 mill. kr8 750 425 kr i eiendeler.