Av hver krone firmaet fikk inn, gikk 11 øre til lønn og 76 øre til andre driftskostnader.
2025
Hvor gikk pengene i 2025?
0 øreInn: 19,2 mrd. kr1 krone
Lønn
11 øre
Lønn og sosiale kostnader
2,1 mrd. kr2 052 000 000 kr
Andre driftskostnader (inkl. varekostnad og avskrivninger)
76 øre
Andre driftskostnader
14,6 mrd. kr14 640 000 000 kr
Finanskostnader (netto)
8 øre
Finanskostnader (netto)
1,5 mrd. kr1 499 000 000 kr
Skatt
1 øre
Skatt
190 mill. kr190 000 000 kr
Utbytte / annen egenkapitalbevegelse (beregnet)
4 øre
Utbytte til eier
731 mill. kr731 000 000 kr
Beholdt i selskapet
0 øre
Beholdt i selskapet
40 mill. kr40 000 000 kr
Om tallene
2025 · 01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Av hver krone STATNETT SF fikk inn, gikk 11 øre til lønn og 76 øre til andre driftskostnader. Utbytte / annen egenkapitalbevegelse (beregnet) utgjorde 4 øre per krone. 0 øre ble beholdt i selskapet.
Utbytte / annen egenkapitalbevegelse er beregnet fra årsresultatet og endringen i egenkapitalen. Det er ikke et bekreftet utbytte.
Inntekt = driftsinntekter + positive netto finansinntekter + eventuell skatteinntekt. Fordelingen bygger på regnskapets summer. Manglende utbytte eller annen egenkapitalbevegelse og beholdt beløp vises som ukjent. Beregnet av Firmablikk.
Har 0,95 kr for hver krone som forfaller innen et år
Omløpsmidler som kundefordringer og bank. 0,48 kr av det står i banken.
Bransjen: median 1,50 · n = 1 411 · 2025
Pengene i banken holder i 129 dager
Beregnet: bankinnskudd delt på driftskostnader per dag. Avskrivninger er ikke oppgitt, så de er med i kostnadene.
Av hver 100 kr selskapet eier er 22 kr egne penger og 78 kr gjeld
Bransjen: median 41 · n = 1 512 · 2025
Beregnet fra summene i årsregnskapet 2025 · Regnskapsregisteret
Nøkkeltall
7
Tallet for valgt år, endring fra året før og ti års utvikling. Stiplet linje er medianen i bransjen (NACE 35.130, 1 515 selskaper). Ingen ord-karakter – formelen står under.
2025
Nøkkeltall for 2025
Statnett
Bransjemedian
Valgt år
Driftsmargin
12,8 %
−9,1 pp fra 2024
median 12,6 % (n = 1 083)
Høyere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 12,6 % · n = 1 083 · 2025
= driftsresultat ÷ driftsinntekter
Totalrentabilitet
3,4 %
−1,2 pp fra 2024
median 3,8 % (n = 543)
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 3,8 % · n = 543 · 2025
= (driftsres. + finansinnt.) ÷ sum eiendeler
EK-rentabilitet før skatt
4,0 %
−4,1 pp fra 2024
median 5,7 % (n = 454)
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 5,7 % · n = 454 · 2025
= resultat før skatt ÷ gj.snitt egenkapital
Egenkapitalandel
22,4 %
−0,7 pp fra 2024
median 40,5 % (n = 1 512)
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 40,5 % · n = 1 512 · 2025
= egenkapital ÷ sum eiendeler
Likviditetsgrad 1
0,95
+0,13 fra 2024
median 1,50 (n = 1 411)
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 1,50 · n = 1 411 · 2025
= omløpsmidler ÷ kortsiktig gjeld
Gjeldsgrad
3,5
+0,13 fra 2024
median 0,6 (n = 1 515)
Høyere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 0,6 · n = 1 515 · 2025
= sum gjeld ÷ egenkapital
Lønn per krone omsatt
10,7 øre
+0,8 øre fra 2024
median 4,9 øre (n = 368)
Høyere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 4,9 øre · n = 368 · 2025
= lønnskostnader ÷ driftsinntekter × 100
Om tallene
01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskapet. Kilde: Regnskapsregisteret, hentet 16.11.2026.
Bransjemedian krever minst 20 selskaper.
EBITDA krever avskrivninger, som ikke finnes i Brreg-dataene. Nøkkeltallet vises når avskrivninger er tilgjengelige fra årsregnskapet.
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskap. Kilde: Regnskapsregisteret 16.11.2026.
Kontantstrøm og lønn
Fra 7 143,0 til 5 923,0 mill. kr i banken i 2025. Driften ga −7 404,0 mill. kr, og 731,0 mill. kr gikk til utbytte og kapital (netto), så kassen krympet med 1 220,0 mill. kr.
2025
Fra start til slutt i banken
Beregnet av Firmablikk fra to sammenlignbare årsregnskap. Drift = årsresultat − endring i fordringer − endring i varelager + endring i kortsiktig gjeld. Uten PDF-utbytte er egenkapitalbevegelsen et anslag, ikke bekreftet utbytte. Restposten avstemmer bankendringen; dette er en forenklet beregning.
Det vi har observert i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret og Regnskapsregisteret. Brønnøysundregistrenes egne kunngjøringer finnes hos dem: Se kunngjøringene hos Brønnøysundregistrene
Datoene viser når vi observerte endringen eller hentet årsregnskapet, ikke når Brønnøysundregistrene kunngjorde den. Registreringsdatoen er hentet fra registeret.
Opplysninger Kapital og annetRegistrert hos oss 13.11.2026
Ansatte: Før: 2468 → Etter: 2471
Offentlig støtte Offentlig støtteRegistrert hos oss 08.11.2026
Register for offentlig støtte: Antall tildelinger: Før: 26 → Etter: 28
Register for offentlig støtte: Beløp, siste tildeling (kr): Før: 2698996 → Etter: 3022032
Register for offentlig støtte: Siste tildeling: Før: 2026-09-07 → Etter: 2026-10-05
Register for offentlig støtte: Sum tildelt (kr): Før: 84564438 → Etter: 89078470
Registertilknytning Registreringer og tillatelserRegistrert hos oss 08.11.2026
Register for offentlig støtte: Antall tildelinger: Før: 26 → Etter: 28
Register for offentlig støtte: Beløp, siste tildeling (kr): Før: 2698996 → Etter: 3022032
Register for offentlig støtte: Siste tildeling: Før: 2026-09-07 → Etter: 2026-10-05
Register for offentlig støtte: Sum tildelt (kr): Før: 84564438 → Etter: 89078470
Opplysninger Kapital og annetRegistrert hos oss 14.10.2026
Institusjonell sektor: Før: – → Etter: 1120
E-post til virksomheten: Før: – → Etter: firmapost@statnett.no
Telefon til virksomheten: Før: – → Etter: 23 90 30 00
Målform: Før: – → Etter: Bokmål
Vedtektsfestet formål: Før: – → Etter: Statnett er operatør av transmisjonsnettet og systemansvarlig i det norske kraftsystemet. Foretaket skal ha ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av transmisjonsnettet. Statnett SF skal alene eller sammen med andre planlegge og prosjektere, bygge, eie og drive overføringsanlegg. Statnett SF skal utføre de oppgaver som det er pålagt i henhold til lovgivning og konsesjoner. Statnett SF skal for øvrig følge forretningsmessige prinsipper.
Aktivitet: Før: – → Etter: Statnett SF skal ha ansvaret for en rasjonell drift og utvikling av landets overføringsnett for kraft. Foretaket skal alene eller sammen med andre planlegge og prosjektere, bygge, eie og drive overføringsanlegg og utenlandsforbindelser.
Registrert kapital: Før: – → Etter: Beløp: 5 950 000 000 · Valuta: NOK · Aksjer: Ikke oppgitt · Innbetalt: 5 950 000 000 · Fullt innbetalt: ja
Ansatte: Før: 2434 → Etter: 2468
Se alle endringer
16.11.2026
Regnskap Regnskap
Nytt regnskap: Før: – → Etter: 2023 (konsern)
Nytt regnskap: Før: – → Etter: 2024 (konsern)
Nytt regnskap: Før: – → Etter: 2025 (konsern)
Nytt regnskap: Før: – → Etter: 2023
Nytt regnskap: Før: – → Etter: 2024
Nytt regnskap: Før: – → Etter: 2025
13.11.2026
Opplysninger Kapital og annet
Ansatte: Før: 2468 → Etter: 2471
08.11.2026
Offentlig støtte Offentlig støtte
Register for offentlig støtte: Antall tildelinger: Før: 26 → Etter: 28
Register for offentlig støtte: Beløp, siste tildeling (kr): Før: 2698996 → Etter: 3022032
Register for offentlig støtte: Siste tildeling: Før: 2026-09-07 → Etter: 2026-10-05
Register for offentlig støtte: Sum tildelt (kr): Før: 84564438 → Etter: 89078470
Registertilknytning Registreringer og tillatelser
Register for offentlig støtte: Antall tildelinger: Før: 26 → Etter: 28
Register for offentlig støtte: Beløp, siste tildeling (kr): Før: 2698996 → Etter: 3022032
Register for offentlig støtte: Siste tildeling: Før: 2026-09-07 → Etter: 2026-10-05
Register for offentlig støtte: Sum tildelt (kr): Før: 84564438 → Etter: 89078470
14.10.2026
Opplysninger Kapital og annet
Institusjonell sektor: Før: – → Etter: 1120
E-post til virksomheten: Før: – → Etter: firmapost@statnett.no
Telefon til virksomheten: Før: – → Etter: 23 90 30 00
Målform: Før: – → Etter: Bokmål
Vedtektsfestet formål: Før: – → Etter: Statnett er operatør av transmisjonsnettet og systemansvarlig i det norske kraftsystemet. Foretaket skal ha ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av transmisjonsnettet. Statnett SF skal alene eller sammen med andre planlegge og prosjektere, bygge, eie og drive overføringsanlegg. Statnett SF skal utføre de oppgaver som det er pålagt i henhold til lovgivning og konsesjoner. Statnett SF skal for øvrig følge forretningsmessige prinsipper.
Aktivitet: Før: – → Etter: Statnett SF skal ha ansvaret for en rasjonell drift og utvikling av landets overføringsnett for kraft. Foretaket skal alene eller sammen med andre planlegge og prosjektere, bygge, eie og drive overføringsanlegg og utenlandsforbindelser.
Registrert kapital: Før: – → Etter: Beløp: 5 950 000 000 · Valuta: NOK · Aksjer: Ikke oppgitt · Innbetalt: 5 950 000 000 · Fullt innbetalt: ja
Registertilknytning: Register for offentlig støtte: Antall tildelinger 26 → 28; Register for offentlig støtte: Beløp, siste tildeling (kr) 2698996 → 3022032; Register for offentlig støtte: Siste tildeling 2026-09-07 → 2026-10-05; Register for offentlig støtte: Sum tildelt (kr) 84564438 → 89078470
2471 ansatte
2026
Annet
2471 ansatte
Annet
Registertilknytning: Register for offentlig støtte: Antall tildelinger 26 → 28; Register for offentlig støtte: Beløp, siste tildeling (kr) 2698996 → 3022032; Register for offentlig støtte: Siste tildeling 2026-09-07 → 2026-10-05; Register for offentlig støtte: Sum tildelt (kr) 84564438 → 89078470
Kapital
Aksjekapital: – → 5 950 000 000 kr
Annet
Registertilknytning: Foretaksregisteret nei → ja
Annet
2468 ansatte
Annet
Konsern: Selskap i konsernet – → 995 204 517; Selskap i konsernet – → 990 589 798; Selskap i konsernet – → 979 870 140; Selskap i konsernet – → 915 925 529
Roller
15 nye roller, 0 avsluttet
2025
Annet
Årsregnskap for 2025
2024
Annet
Årsregnskap for 2024
2023
Annet
Årsregnskap for 2023
1995
Annet
Registrert i Enhetsregisteret
1991
Annet
Stiftet
Navn
Ingen registrerte endringer
Adresse
Ingen registrerte endringer
Eldre endringer fra før oktober 2026 er ikke registrert hos oss. Stiftelse, navn og regnskapsår vises likevel.
SkatteFUNN og offentlig støtte
27 godkjente SkatteFUNN-søknader, 2003–2026. Beløpene er ikke offentlige.
27
Prosjektperioder for godkjente SkatteFUNN-søknader
200320062009201220152018202120242026
Vedlikehold - kraftgater/kraftledninger i lange spennVedlikehold - kraftgater/kraftledninger i lange spenn: 2003–2006
Teknologi - test snø/is-egenskaperTeknologi - test snø/is-egenskaper: 2003–2004
Programvareverktøy for samfunnsmessige analyserProgramvareverktøy for samfunnsmessige analyser: 2005–2008
Økt systemutnyttelse og tilgjengelighetØkt systemutnyttelse og tilgjengelighet: 2005–2008
Risikohåndtering i driftsplanlegging og løpende drift av det norske hovednettetRisikohåndtering i driftsplanlegging og løpende drift av det norske hovednettet: 2009–2011
AURAD - Automatisert Rapportering av DriftsforstyrrelserAURAD - Automatisert Rapportering av Driftsforstyrrelser: 2013–2015
Laststyringsprosjektet - Styring av fleksibel forbrukslast i kraftsystemetLaststyringsprosjektet - Styring av fleksibel forbrukslast i kraftsystemet: 2014–2016
Design av aluminiummast tilpasset automatisert produksjonDesign av aluminiummast tilpasset automatisert produksjon: 2017–2018
Storskala laststyring - Styring av fleksibel forbrukslast i kraftsystemetStorskala laststyring - Styring av fleksibel forbrukslast i kraftsystemet: 2017–2018
Fleksibelt forbruk som alternativ til investeringer i transmisjonsnettetFleksibelt forbruk som alternativ til investeringer i transmisjonsnettet: 2018–2021
AI-4-UAS (Artificial Intelligence for Unmanned Aerial SystemsAI-4-UAS (Artificial Intelligence for Unmanned Aerial Systems: 2019–2020
SPANDExSPANDEx: 2019–2019
PRIBASPRIBAS: 2019–2020
Et digitalt data fundament som muliggjør avansert dataanalyseEt digitalt data fundament som muliggjør avansert dataanalyse: 2019–2020
EMPRESS - EMP protection & resilience assessment
(Vurdering av EMP-beskyttelse og -robusthet)EMPRESS - EMP protection & resilience assessment
(Vurdering av EMP-beskyttelse og -robusthet): 2020–2021
Detailed simulations of alternative balancing solutionsDetailed simulations of alternative balancing solutions: 2021–2022
GalTechGalTech: 2022–2022
Vibrasjonsmåling og demping av lange spennVibrasjonsmåling og demping av lange spenn: 2022–2024
FoU-plattform for språkmodellbasert samhandling med semantiske kraftsystemdataFoU-plattform for språkmodellbasert samhandling med semantiske kraftsystemdata: 2025–2026
Probabilistisk modell for sanntids risikovurdering og beslutningsstøtte i kraftsystemdriftProbabilistisk modell for sanntids risikovurdering og beslutningsstøtte i kraftsystemdrift: 2025–2026
Statnett har ansvar for drift og vedlikehold av ca. 11000 km ledninger og 150 transformatorstasjoner. Foretaket søker kontinuerlig å utvikle nye løsninger og anvende nyskapende teknologier for å øke kvalitet og effektivitet i anleggsforvaltningen, og unngå økte kostnader. Et viktig skritt i denne sammenheng er å utnytte mulighetene som ligger i økt automatisering av arbeidsoperasjoner kombinert med moderne digitale løsninger. Fremtidig vedlikehold vil være preget av økende automatisk innhenting og analyse av informasjon fra våre stasjons- og ledningsanlegg, som grunnlag for prediksjon av tilstand og risiko. Utviklingen av droner generelt har økt raskt de siste årene der droner isolert sett kan betraktes som en moden teknologi med potensial til å bli brukt som en avansert sensor for automatisk henting (og behandling) av mange typer informasjon. Men det finnes ingen kommersielle systemer i dag for automatisk flyvning, innsamling og utnyttelse av informasjon fra droner, satt sammen i et helhetlig konsept (UAS - unmanned aerial system) som passer til Statnetts formål og behov. Målet med prosjektet er å utvikle et slikt helhetlig systemkonsept for å automatisere inspeksjon og feilsøking på transformatorstasjoner for raskere og bedre beslutningsstøtte innen anleggsforvaltningen. Dette inkluderer utvikling og test av styringssystemer for automatiserte droneoperasjoner, hangarløsning for automatisk take-off og landing samt automatisk lading, system for ruteplanlegging av forhåndsdefinerte inspeksjoner inkludert sense & avoid funksjonalitet for sikker flyvning mellom kritisk infrastruktur under typiske norske værforhold, samt robuste IT-systemer for sikker innhenting, overføring og lagring av data/informasjon. Statnett har etablert et overvåkingssenter på Sunndalsøra, og det er hensiktsmessig å knytte dette prosjektinitiativet opp mot virksomheten der for å tilfredsstille krav til flyvning utenfor synsvidde.
Elektrisitetsbehovet øker i byområdene og særlig øker maksimalforbruket som inntreffer på de kaldeste dagene. Veksten skyldes blant annet tilflytting til byene, elektrifisering av transport og utfasing av oljefyring. Hittil har løsningen på økt maksimalt forbruk vært å bygge mer nett. Prosjektet skal derfor undersøke om fleksibiliteten som finnes hos forbrukerne kan brukes som et alternativ til utbygging av nett.
Kraftsystemet er i rask utvikling. Nye prismodeller for nettleie og ny teknologi, som smarte strømmålere og apparater for smart styring av elektrisitetsforbruket, sørger for at forbrukerfleksibilitet blir lettere tilgjengelig. Denne fleksibiliteten kan brukes til å fordele forbruket utover døgnet, slik at forbruket reduseres i de timene nettet er mest belastet. Dette er
sentralt siden behovet for overføringskapasitet bestemmes av disse timene. Utnyttelse av forbrukerfleksibiliteten kan derfor føre til at noen nettinvesteringer kan utsettes og unngås. Transmisjonsnettet må planlegges og bygges flere år før det blir mangel på overføringskapasitet. Hvis investeringer skal kunne utsettes må nettselskapene derfor ha tilstrekkelig sikkerhet for at forbruksfleksibiliteten faktisk fungere i tilstrekkelig omfang den dagen den trengs. En viktig del av prosjektet er derfor å teste virkemidler og å samle nok empiriske data, slik at man i dag kan gjøre gode vurderinger av forbruksfleksibilitet frem i tid.
For å gjøre samfunnsøkonomiske riktige valg mellom nettutbygging og bruk av forbrukerfleksibilitet, trenger vi god kunnskap om prisen på fleksibilitet i fremtiden og tilgjengelig mengde. Prosjektet har som mål å framskaffe denne kunnskapen ved å se på prisfølsomheten til forbrukerne og deres respons på ulike virkemidler. Resultatene kan brukes til å gi bedre prognoser for maksimalt forbruk inkludert fleksibilitet i byområder. Dette blir viktig for å vurdere om det er behov for nettutbygging.
I feilsituasjoner og preventivt vedlikehold av sentralnettet benytter Statnett i dag manuell befaring, helikopter og begrenset bruk droner, styrt med konvensjonell fjernkontroll. Den overordnede ideen i dette prosjektet er å utvikle programvare med hovedvekt på kunstig intelligens (i hovedsakdype neurale nettverk) hvor data fra sensorer på droner vil være en viktig ingrediens og hvor Statnett vil være krevendekunde og pilot.
Resultatene fra prosjektet vil representere helt nye løsninger som vil dekke behovet for signifikanteffektivisering av drift og utvikling av sentralnettet (for nettselskaper for øvrig vil det gjelde regional- og distribusjonsnett).Som grunnlag for dette prosjektet adresseres pilotkundens spesifikke utfordringer direkte ved å benytteprosjektresultater fra andre pågående prosjekter hos pilotkunden, samt Statnetts fagsystemer. Programvare som integrerer de ulike delene med en helhetlig digital plattform for håndtering av feilsituasjoner og tilstandsovervåkning av kraftnettkomponenter ved hjelp av kunstig intelligens vil bli fokusert og utviklet gjennom dette prosjektet.
Prosjektets overordnede mål er å utvikle en løsning for deteksjon av feil, intelligent tilstands overvåking og drift av Statnetts kraftlinjer og stasjoner basert på sensordata fra droneoperasjoner, kunstig intelligens og data fra underliggende fagsystemer Innovasjonen i prosjektet og ideens relative forbedring i forhold til dagens situasjon vil i stor grad være knyttet til anvendelse av forskjellige typer neurale nettverk, i hovedsak såkalt «deep Learning» metodikk som vil gi helt nye og banebrytende måter med hensyn på drift av overføringsnett. Prosjektet vil fokuserer på utvikling av kommersialisering av prosjektresultatene i størst mulig grad. Prosjektet representerer praktisk anvendelse av såkalt Big Data, Internet of Things og AI (Artificial intelligence) og vil gjennom disse teknologiene representerer et paradigmeskifte i drift av overførngsnett.
Utbygging av ny fornybar energi, som vindkraft og solceller, medfører nye krav til overvåkning og kontroll i kraftsystemet. Krav om mer effektiv nettdrift og samfunnets økte avhengighet av sikker elforsyning gjør det nødvendig å utnytte eksisterende transmisjonsnett bedre samtidig som forsyningssikkerheten blir opprettholdt eller forbedret. Dagens styringssystemer (SCADA) får målinger med 1-10 sekunds mellomrom. Det medfører at det er vanskelig å oppdage dynamiske hendelser og å sette inn effektive tiltak ved f.eks. pendlinger i nettet. En ny type sensor er PMUen og en typisk PMU (Phasor Measurement Unit) måler strøm, spenning og fasevinkel 50 ganger i sekundet. Alle målinger har tidsstempling fra GPS-signal slik at et sett med målinger er gjort på nøyaktig samme tidspunkt i hele kraftsystemet. Data fra et stort antall PMUer samles inn i en eller flere PDCer (Phasor Data Concentrator) der data gjøres tilgjengelig for videre bearbeiding. Det gir muligheter for bedre overvåkning av kraftsystemet og gjør det mulig å oppdage årsaken til dynamiske hendelser og forløp, både i løpende drift og ved etteranalyse. I tillegg kan det implementeres funksjoner for kontroll og vern i transmisjonsnettet. Bruk av PMUer ansees som helt nødvendig for å gjøre framtidens kraftsystem smart og kontrollerbart.
Det Nordiske kraftmarkedet er i utvikling både når det gjelder teknologiske løsninger og markedsstrukturer. Det er satt strenger krav for å øke andelen fornybar energi, samtidig som kjernekraft gradvis fases ut. Denne utviklingen tilsier at andelen uregulerbar fornybar kraft vil fortsette å øke, noe som medfører høyere krav til fleksibilitet og reguleringsevne både på produksjons- og forbrukssiden.
Som følge av denne utviklingen er det behov for langtids prisprognoser for alle elektrisitetsprodukter, inkludert energi og forskjellige typer reservekapasitet og balanseenergi, for å kunne utføre presise og robuste investeringsbeslutninger, for eksempel knyttet til utbygging av nye kabler til det europeiske kontinentet og oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Vi mener at konsistente prisprognoser bør fremskaffes ved hjelp av fundamentale flermarkedsmodeller. Nåværende fundamentale markedsmodeller som benyttes i hydro-termiske systemer omfatter normalt bare produktet energi. Videre bygger slike modeller på antakelsen om at all usikkerhet er kjent innenfor en ukes horisont og at alle system- og markedsmessige sammenhenger er lineære. Disse antakelsene vil bli utfordret i betydelig grad i fremtidens Nordiske kraftmarked. Dersom man skal beregne realistiske priser for fremskaffing av balansetjenester, som også omhandler produktene reservekapasitet og balanseenergi, trengs en finere representasjon av usikkerhet og en mer detaljert beskrivelse av det fysiske systemet.
I dette prosjektet utvikler vi et modellkonsept som er i stand til å beregne marginalpriser for alle fysiske elektrisitetsprodukter som omsettes i det Nordiske markedet. Modellkonseptet skal kunne modellere alle relevante produkter i tilstrekkelig detalj og med fin tidsoppløsning, og i kombinasjon med fleksibelt forbruk og lokale lagre. En betydelig forskningsutfordring ligger i det å tallfeste hvordan forskjellige produkter og markedsklareringssekvenser påvirker systemdriften og driftskostnader.
FRIDA-programmet er en del av Statnett digitaliseringsportefølje. Programmet bygger på tidligere forskningsarbeid, inkludert SAMBA, Finbeck, Fia og AutoDIG. Programmet skal bidra til å operasjonalisere og implementere allerede kjente forbedringer, i tillegg til å utvikle nye løsninger for bedre beslutningsstøtte basert på effektiv tilgang på operasjonelle data.
De overordnede forretningsmålene for programmet inkluderer:
1) Effektivisere anleggsforvaltningen og nettplanleggingen gjennom økt tilgjengeliggjøring og utnyttelse av data
2) Bruke data til å bygge felles virkelighetsforståelse og omforent beslutningsunderlag på tvers av Statnett
3) Bidra til et solid og kostnadseffektivt digitalt fundament
4) Etablere effektive sikkerhetsmodeller for å begrense tilgang og besørge skjerming av data i det digitale fundamentet på tvers av lokasjon og teknologi
For å oppnå disse målene, organiserer Statnett et større forskningsprogram med et sett av team som hver har ansvar for å utvikle nye løsninger fokusert på konkrete forretningsbehov. Teamene har ansvar for å forstå tilgjengelighet av data, kvalitet på data, iverksette forbedringstiltak på datakvalitet og å utvikle algoritmer og applikasjoner som utnytter tilgjengelig data til beslutningsstøtte.
I den første fasen fokuserer programmet på to team:
1. Smart Vedlikehold
2. Effektiv tilknyttingsanalyse
En viktig del av det digitale fundamentet er skybasert software som tilgjengeliggjør operasjonelle data på en effektiv og skalerbar måte som støtte til produktteamenes løsninger. Programmet samarbeider med Cognite om videreutvikling av Cognites "Data Fusion"-plattform tilpasset kraftbransjens behov. Dette inkluderer bla. støtte for sensordata med svært høy samplingsrate (opp mot 50kHz), og strukturering av data i en datamodell tilpasset kraftnettets struktur.
EMP (elektromagnetisk puls) er en samlebetegnelse for transiente elektromagnetiske felt med høg effekt. Kraftberedskapsforskriften (kbf) fra NVE stiller krav til EMI- og EMP-sikring av Statnett sine anlegg i klasse 2 og 3. Statnett løser dette bl.a. med å bygge dagens kontrollrom i skjermede rom (Faraday bur) for å beskytte det elektroniske utstyret. Skjermrom er en relativt kostnadskrevende løsning som er vanskelig å realisere ved renovering av kontrollbygg i eldre stasjoner, samt har begrenset fleksibilitet ved framtidige utvidelser.
Prosjektet EMPRESS skal forsøke å redusere kostnaden ved å redusere og/eller forenkle dagens EMP-tiltak og supplere dette med overvåking, reservedeler og reparasjon av utstyr: Gjennom en samlet analyse av kraftnettet, skal prosjektet foreslå EMP-robuste konsept som oppfyller kravene i kbf'en til reduserte kostnader.
I kraftsystemet må det være en kontinuerlig balanse mellom produksjon og last, som er den viktigste oppgaven til systemoperatøren. I dag gjøres dette i en stort sett manuell prosess der operatøren har full kontroll, basert på lang erfaring og innsikt. Dette er i ferd med å endre seg med overgangen til 15 minutters avregning og tilknytning til de europeiske balanseringsplattformene som (1) vil gjøre de norske ressursene tilgjengelige for andre europeiske TSOer, og (2) bruker en sonemodell av nettet som ikke kan håndtere lokale nettbegrensninger. Dette er problematisk for det norske systemet med distribuert produksjon og mange flaskehalser.
Statnett utvikler derfor en filtreringsløsning som forsøker å identifisere problematiske bud før de sendes til den europeiske balanseplattformen MARI, slik at en eventuell aktivering fra MARI ikke fører til at lokale lastgrenser overskrides. Selv om dette er lovende, er det ingen garanti for at denne metodikken er future proof, så det er nødvendig å bygge opp en forståelse av alternative løsninger.
Det har blitt tatt fram tre forslag til løsning: (1) "Individual BSP" der budene sendes til MARI men resultatet korrigeres i etterkant, (2) "Aggregated BSP" der budene er samlet i en såkalt residual tilbudskurve og (3) "Nodal Norway" der MARI godtar en detaljert nettrepresentasjon. Tester har vist lovende resultater, men for å vurdere potensialet er det nødvendig å teste på et virkelig nett.
Formålet er å videreutvikle og teste de to første forslagene ved hjelp av historiske data (den tredje løsningen krever strukturelle endringer som er vanskelig å realisere). Dette vil gi en bedre forståelse av de kritiske designegenskapene til disse løsningene, innvirkning på interessenter, priser og oppgjør osv. Hvis resultatene er lovende, vil prosjektet utarbeide et grunnlag for videreutvikling av fremtidig markedsdesign for balansering som er effektiv og sikker og som sørger for en god integrering med de europeiske balanseringsplattformene.
Vi skal studere kraftutvikling og karakteristikk ved linegaloppering, og utvikle modeller og verktøy for optimalisert fordeling av faseavstandsholdere og dimensjonering av faseavstandsholdere, isolatorer, armatur og master.
Prosjektet utvikler en FoU-plattform som gjør det mulig å bruke naturlig språk for å hente ut og analysere komplekse kraftsystemdata. Bakgrunnen er behovet for å gjøre kraftsystemmodeller (CIM/BIM) mer tilgjengelige for ingeniører og beslutningstagere uten spesialisert datakompetanse. Målet er å utvikle en ny løsning som kombinerer språkmodeller (LLM), semantisk teknologi og kunnskapsgrafer, og gjøre denne teknologien pålitelig, forklarbar og sikker for operativ bruk i kraftsystemet. Prosjektet løser utfordringer knyttet til naturlig språkspørring, dataintegrasjon og visuell forklarbarhet, og benytter en eksperimentell og iterativ utviklingsmetode. Resultatet vil være en ny type digital tjeneste som støtter trygg, effektiv og lavterskel analyse av kraftsystemdata, og som er tilpasset fremtidens behov i en stadig mer datadrevet energisektor.
Prosjektet vil teste ut en ny probabilistisk tilnærming som kombinerer flere typer data og skal kunne levere kontinuerlig risikoindikatorer til bruk i drift. Gjennom samarbeid med ledende aktører i energisektoren skal løsningen utvikles, valideres og evalueres. Ambisjonen er å bidra til mer stabil drift, styrket energisikkerhet og redusert risiko for produksjonsstans.
Prosjektet skal utvikle og teste en VR-basert kontrollromsløsning for kraftsystemdrift. Målet er å skape ny kunnskap om hvordan komplekse kontrollrom kan modelleres og brukes i virtuelle miljøer for opplæring, samhandling og beredskap.
Gjennom eksperimentell utvikling vil prosjektet adressere teknologisk usikkerhet knyttet til integrasjon av systemdata, flerbrukersamhandling og operatørinteraksjon i VR.
Periode
2026
Ordning
SkatteFUNN
Beløp
Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
Kilde: SkatteFUNN (Forskningsrådet og Skatteetaten) · hentet
«Statnett er operatør av transmisjonsnettet og systemansvarlig i det
norske kraftsystemet. Foretaket skal ha ansvar for en
samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av transmisjonsnettet.
Statnett SF skal alene eller sammen med andre planlegge og
prosjektere, bygge, eie og drive overføringsanlegg.
Statnett SF skal utføre de oppgaver som det er pålagt i henhold til
lovgivning og konsesjoner.
Statnett SF skal for øvrig følge forretningsmessige prinsipper.»
Kilde: Enhetsregisteret · hentet Flere selskapsopplysninger
Statnett SF skal ha ansvaret for en rasjonell drift og utvikling av landets overføringsnett for kraft. Foretaket skal alene eller sammen med andre planlegge og prosjektere, bygge, eie og drive overføringsanlegg og utenlandsforbindelser.
Konkursdato
Ikke oppgitt
Avviklingsdato
Ikke oppgitt
Revisjon fravalgt fra
Ikke oppgitt
Dato for tvangsoppløsning
Ikke oppgitt
Registrert kapital
Beløp: 5 950 000 000 · Valuta: NOK · Aksjer: Ikke oppgitt · Innbetalt: 5 950 000 000 · Fullt innbetalt: ja
Vedtektsfestet formål
Statnett er operatør av transmisjonsnettet og systemansvarlig i det norske kraftsystemet. Foretaket skal ha ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av transmisjonsnettet. Statnett SF skal alene eller sammen med andre planlegge og prosjektere, bygge, eie og drive overføringsanlegg. Statnett SF skal utføre de oppgaver som det er pålagt i henhold til lovgivning og konsesjoner. Statnett SF skal for øvrig følge forretningsmessige prinsipper.
Årsak til tvangsoppløsning
Ikke oppgitt
Foretaksregisteret
ja
Stiftelsesregisteret
nei
Partiregisteret
nei
Frivillighetsregisteret
nei
Registermerker
Opplysninger fra registre utenfor Enhetsregisteret. Hvert merke lenker til kilden.
Merverdiavgiftsregisteret: Registrert
Register for offentlig støtte: Har mottatt offentlig støtte
Organisasjonsnummeret til Statnett SF er 962 986 633.
Hvem er daglig leder i Statnett SF?
Daglig leder i Statnett SF er Elisabeth Vike Vardheim (Enhetsregisteret, hentet 13. november 2026).
Hva er omsetningen til Statnett SF?
Driftsinntektene til Statnett SF var 19,2 mrd. kr i 2025 (Regnskapsregisteret).
Hvor holder Statnett SF til?
Statnett SF har forretningsadresse Nydalen allé 33, 0484 Oslo, i Oslo kommune (Enhetsregisteret, hentet 13. november 2026).
Er Statnett SF konkurs?
Nei, Statnett SF er ikke registrert konkurs (Enhetsregisteret, hentet 13. november 2026).
Hvor mange ansatte har Statnett SF?
Statnett SF hadde 2 471 ansatte per 13. november 2026 (Enhetsregisteret).
Kort fortalt
2025
Statnett SF har org.nr 962 986 633.Bransjen er overføring av elektrisitet (næringskode 35.130).Virksomheten ble stiftet 20. desember 1991 og registrert i Enhetsregisteret 12. mars 1995.Daglig leder er Elisabeth Vike Vardheim, og styreleder er Nils Kristian Nakstad (Enhetsregisteret, hentet 13. november 2026).Virksomheten hadde 2 471 ansatte per 13. november 2026.Statnett SF er morselskap i et konsern med 5 selskaper.Virksomheten er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og Foretaksregisteret.Forretningsadressen er Nydalen allé 33, 0484 Oslo.
I regnskapsåret 2025 hadde Statnett 19,2 mrd. kr19 152 000 000 kr i driftsinntekter (+8 % fra året før). Driftsresultatet ble 2,5 mrd. kr2 460 000 000 kr og årsresultatet 771,0 mill. kr771 000 000 kr. Resultat og endring i egenkapital tilsvarer 731,0 mill. kr731 000 000 kr i utbytte/annen egenkapitalbevegelse (beregnet). Egenkapitalen var 24,0 mrd. kr24 029 000 000 kr av 107,1 mrd. kr107 085 000 000 kr i eiendeler.
Signaler
Mva-registrert
Enhetsregisteret · 13.11.2026
Revisor: DELOITTE AS.Revisor: DELOITTE AS.
Rolleregisteret · 13.11.2026
2471 ansatte registrert
Enhetsregisteret · 13.11.2026
Signaler er fakta fra registrene, ikke en vurdering fra Firmablikk. Innsigelse