Av hver krone firmaet fikk inn, gikk 6 øre til lønn og 93 øre til andre driftskostnader.
2025
Hvor gikk pengene i 2025?
0 øreInn: 1,4 mrd. kr1 krone
Lønn
6 øre
Lønn og sosiale kostnader
79,5 mill. kr79 499 524 kr
Andre driftskostnader (inkl. varekostnad og avskrivninger)
93 øre
Andre driftskostnader
1,3 mrd. kr1 271 468 810 kr
Skatt
0 øre
Skatt
3,5 mill. kr3 490 581 kr
Utbytte / annen egenkapitalbevegelse (beregnet)
1 øre
Utbytte til eier
7,5 mill. kr7 499 999 kr
Beholdt i selskapet
0 øre
Beholdt i selskapet
5 mill. kr4 981 905 kr
Om tallene
2025 · 01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Av hver krone VESO AS fikk inn, gikk 6 øre til lønn og 93 øre til andre driftskostnader. Utbytte / annen egenkapitalbevegelse (beregnet) utgjorde 1 øre per krone. 0 øre ble beholdt i selskapet.
Utbytte / annen egenkapitalbevegelse er beregnet fra årsresultatet og endringen i egenkapitalen. Det er ikke et bekreftet utbytte.
Inntekt = driftsinntekter + positive netto finansinntekter + eventuell skatteinntekt. Fordelingen bygger på regnskapets summer. Manglende utbytte eller annen egenkapitalbevegelse og beholdt beløp vises som ukjent. Beregnet av Firmablikk.
Har 0,97 kr for hver krone som forfaller innen et år
Omløpsmidler som kundefordringer og bank. 0,03 kr av det står i banken.
Bransjen: median 1,41 · n = 57 · 2025
Pengene i banken holder i 1 dager
Beregnet: bankinnskudd delt på driftskostnader per dag. Avskrivninger er ikke oppgitt, så de er med i kostnadene.
Av hver 100 kr selskapet eier er 24 kr egne penger og 76 kr gjeld
Bransjen: median 34 · n = 57 · 2025
Beregnet fra summene i årsregnskapet 2025 · Regnskapsregisteret
Historie på 10 sekunder
Linje: driftsinntekter · stiplet = lest fra PDF · brudd = ikke lagret
Fra 548,1 mill. kr til 1,4 mrd. kr i driftsinntekter på elleve år.
20.12.1991Stiftet
12.07.2024Nytt navn (før: VETERINÆRMEDISINSK OPPDRAGSSENTER AS)
12.07.2024Ny daglig leder registrert: Bjørn Skjævestad
2024Første år over 1 mrd. kr
18.09.2026Ny styreleder registrert: Arne Gulbrand Ruud
12.11.2026I dag
Nøkkeltall
7
Tallet for valgt år, endring fra året før og ti års utvikling. Stiplet linje er medianen i bransjen (NACE 46.460, 78 selskaper). Ingen ord-karakter – formelen står under.
2025
Nøkkeltall for 2025
Veso
Bransjemedian
Valgt år
Driftsmargin
1,0 %
−1,4 pp fra 2024
median 4,4 % (n = 57)
Lavere enn 3 av 4 like store selskaper i bransjen
n = 57 · 2025
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 4,4 % · n = 474 · 2025
= driftsresultat ÷ driftsinntekter
Totalrentabilitet
6,9 %
−4,6 pp fra 2024
median 13,0 % (n = 78)
Lavere enn halvparten av like store selskaper i bransjen
n = 33 · 2025
Lavere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 13,0 % · n = 78 · 2025
= (driftsres. + finansinnt.) ÷ sum eiendeler
EK-rentabilitet før skatt
20,0 %
−21,3 pp fra 2024
median 26,1 % (n = 72)
Lavere enn halvparten av like store selskaper i bransjen
n = 34 · 2025
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 26,1 % · n = 72 · 2025
= resultat før skatt ÷ gj.snitt egenkapital
Egenkapitalandel
23,9 %
−0,7 pp fra 2024
median 33,9 % (n = 57)
Lavere enn halvparten av like store selskaper i bransjen
n = 57 · 2025
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 42,1 % · n = 600 · 2025
= egenkapital ÷ sum eiendeler
Likviditetsgrad 1
0,97
−0,03 fra 2024
median 1,41 (n = 57)
Lavere enn 3 av 4 like store selskaper i bransjen
n = 57 · 2025
Lavere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 1,61 · n = 587 · 2025
= omløpsmidler ÷ kortsiktig gjeld
Gjeldsgrad
3,2
+0,12 fra 2024
median 1,9 (n = 57)
Høyere enn halvparten av like store selskaper i bransjen
n = 57 · 2025
Høyere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 0,6 · n = 600 · 2025
= sum gjeld ÷ egenkapital
Lønn per krone omsatt
5,8 øre
±0,0 øre fra 2024
median 14,3 øre (n = 73)
Lavere enn halvparten av like store selskaper i bransjen
n = 34 · 2025
Lavere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 14,3 øre · n = 73 · 2025
= lønnskostnader ÷ driftsinntekter × 100
Om tallene
01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskapet. Kilde: Regnskapsregisteret, hentet 13.10.2026.
Bransjemedian krever minst 20 selskaper.
EBITDA krever avskrivninger, som ikke finnes i Brreg-dataene. Nøkkeltallet vises når avskrivninger er tilgjengelige fra årsregnskapet.
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskap. Kilde: Regnskapsregisteret 13.10.2026.
Kontantstrøm og lønn
Fra 7,1 til 6,9 mill. kr i banken i 2025. Driften ga 21,0 mill. kr, og 7,5 mill. kr gikk til utbytte og kapital (netto), så kassen krympet med 0,2 mill. kr.
2025
Fra start til slutt i banken
Beregnet av Firmablikk fra to sammenlignbare årsregnskap. Drift = årsresultat − endring i fordringer − endring i varelager + endring i kortsiktig gjeld. Uten PDF-utbytte er egenkapitalbevegelsen et anslag, ikke bekreftet utbytte. Restposten avstemmer bankendringen; dette er en forenklet beregning.
Det vi har observert i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret og Regnskapsregisteret. Brønnøysundregistrenes egne kunngjøringer finnes hos dem: Se kunngjøringene hos Brønnøysundregistrene
Datoene viser når vi observerte endringen eller hentet årsregnskapet, ikke når Brønnøysundregistrene kunngjorde den. Registreringsdatoen er hentet fra registeret.
Infeksjonssjukdomar er eit vedvarande problem ved kommersielt oppdrett av laksefisk. Dette er ein naturleg konsekvens for alt dyrehald der ein populasjon vert halde innanfor eit avgrensa område. Bruk av førebyggande vaksinar og terapetiske behandlingsformer er nødvendig for å oppretthalde ein frisk bestand. Det omsøkte prosjektet omfattar gjennomføring av laboratorie- og feltforsøk for å dokumentere effekt og sikker bruk av eit nytt legemiddel til oppdrettsnæringa. Prosjektet omfattar bruk og vidareutvikling av smittemodellar ved VESO Vikan samt storskala utprøving ved kommersielle lokalitetar for oppdrett av laksefisk.
Prosjektet tek sikte på å auke kunnskapen om effekten av ulike vasskvalitetar på fisk som skal inngå i forsøk ved VESO Vikan. Forsøk ved stasjonen kan verte gjennomførde med yngel eller parr som går i ferskvatn eller smolt som går i sjøvatn. Det er også ønskjeleg å nytte brakkvatn til forsøk med smolt. Sistnemnde gir ei rekkje fordelar, spesielt med omsyn til å forebygge utvikling av sår på fisken forårsaka av saltelskande bakteriar. Kombinasjon av smolt, høg salinitet og utvikling av sår er ein velkjend problematikk i langvarige forsøk med fisk. Å erstatte noko av sjøvatnet med ferskvatn er vidare med på å redusere det totale vassforbruket ettersom ferskvatn inneheld meir oksygen enn sjøvatn.
Bruk av brakkvatn er ønskjeleg for å redusere vassforbruket og å unngå sårproblematikk, men medfører også ein risiko knytt til blanding av ferskvatn og sjøvatn til brakkvatn. Blandinga av vasskvalitetar vil kunne frigjere metallionar som har negativ effekt på fisken i form av gjelleskade. Det finst mykje tilgjengeleg informasjon om denne utfordringa ved låge salinitetar. For eit saltinnhald over 12 promille, som er aktuelt for våre forsøk, er det derimot lite tilgjengeleg informasjon. Bakgrunn for prosjektet er eit ønskje om å få betre kunnskap om dynamikken som skjer ved blanding av vatn ved relativ høg salinitet og kartlegge potensiell negativ effekt på fisken. Basert på det kjemiske innhaldet av vatnet, vil tiltak bli implementert for å forbetre vasskvaliteten med omsyn til utfelling av skadelege metallionar. Ny kunnskap vil kunne medverke til auka bruk av brakkvatn i forsøk der risikoen for skade på fisken er dokumentert låg.
Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) er eit stort problem både i norsk og internasjonal oppdrettssamanheng. Det blir lagt ned store ressursar for å forebygge og behandle lakselus både gjennom teknologiske nyvinningar, profylaktiske tiltak som vaksineutvikling, samt medikamentelle og ikkje-medikamentelle behandlingsstrategiar.
Skottelus (Caligus elongatus) var, som namnet tilseier, tidlegare ei stor utfordring i skotsk lakseoppdrett. I dei seinare åra har ein derimot opplevd skottelusa som eit aukande problem også i Noreg, spesielt i dei nordlegaste delane av landet. Skottelusa er ikkje vertsspesifikk i like stor grad som lakselusa, og har lågare toleranse for ferskvatn.
Det er vanleg at lakselus og skottelus kan opptre samtidig på laksefisk, men lite er kjend om ein eventuell interaksjon mellom artane. Ein ko-infeksjon vil potensielt kunne svekke fisken og gi gunstige forhold for begge artar lus, eller i motsatt fall gi kryssimmunitet som hindrar påslag av begge artar lus. Alternativt kan der vere mekanismar som favoriserer lakselusa foran skottelusa eller omvendt. Kunnskap om dynamikken ved ein koinfeksjon vil vere nyttig for til dømes å kunne evaluere effekt av genetisk resistens mot dei to luseartane.
Prosjektet tek sikte på å etablere smittemodellar med skottelus, samt kosmitte med lakselus og skottelus.
Prosjektet omfattar utvikling av eit nytt legemiddel mot parasittar i akvakulturnæringa. Utvikling og registrering av nye legemidlar følgjer eit fastlagt regelverk som vert handheva av Direktoratet for medisinske produkter. Krava til dokumentasjon omfattar produksjonsprosess og kvalitetskontroll, utprøving av effekt og biverknadar, samt evaluering av eventuell effekt på miljø og konsument. Dokumentasjonen som vert framskaffa utgjer grunnlaget for ein søknad om marknadsføringsløyve. Prosjektet er i siste fase for å framskaffe utfyllande dokumentasjon om effekt og biverknadar ved ulike eksponeringsregime og miljøtilhøve.
Lakselus er ei varig utfordring for oppdrettsnæringa. Bruken av ikkje-medikamentelle metodar for fjerning av lus medfører skadar i slimlaget som gjer fisken meir mottakeleg for infeksjonar med til dømes sårbakteriar. Prosjektet omfattar utprøving av eit nytt legemiddel mot lakselus. Det vil bli gjennomført effektforsøk for dokumentasjon av dose og haldetid ved ulike temperaturar og miljøtilhøve.
Daglig leder i Veso AS er Bjørn Skjævestad (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).
Hva er omsetningen til Veso AS?
Driftsinntektene til Veso AS var 1,4 mrd. kr i 2025 (Regnskapsregisteret).
Hvor holder Veso AS til?
Veso AS har forretningsadresse Stortingsgata 2, 0158 Oslo, i Oslo kommune (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).
Er Veso AS konkurs?
Nei, Veso AS er ikke registrert konkurs (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).
Hvor mange ansatte har Veso AS?
Veso AS hadde 87 ansatte per 10. oktober 2026 (Enhetsregisteret).
Kort fortalt
2025
Veso AS er et aksjeselskap med org.nr 963 201 230, registrert i Oslo kommune.Bransjen er engroshandel med apotekvarer og medisinske varer (næringskode 46.460).Selskapet ble stiftet 20. desember 1991 og registrert i Enhetsregisteret 20. februar 1995.Daglig leder er Bjørn Skjævestad, og styreleder er Arne Gulbrand Ruud (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).Selskapet hadde 87 ansatte per 10. oktober 2026.Selskapet er registrert i Merverdiavgiftsregisteret.Forretningsadressen er Stortingsgata 2, 0158 Oslo.
I regnskapsåret 2025 hadde Veso 1,4 mrd. kr1 363 961 628 kr i driftsinntekter (+11 % fra året før). Driftsresultatet ble 13,0 mill. kr12 993 295 kr og årsresultatet 12,5 mill. kr12 481 905 kr. Resultat og endring i egenkapital tilsvarer 7,5 mill. kr7 499 999 kr i utbytte/annen egenkapitalbevegelse (beregnet). Egenkapitalen var 82,5 mill. kr82 506 630 kr av 344,7 mill. kr344 688 233 kr i eiendeler.
