Hopp til hovedinnholdet

Aquagen AS

964 367 701

Tidligere navn: AQUA GEN AS, NORSK LAKSEAVL AS

Følg selskapet

Slik ser et varsel ut: «Status: konkurs registrert 10.10.2026». Du får e-post kl. 06:30 når noe endrer seg, og kan slutte å følge når som helst.

Logg inn med e-post, uten passord, så følger vi selskapet for deg. Du får varsel om status, for eksempel konkurs, og kan velge flere emner etterpå.

Har du allerede fått en kode? Skriv den inn her

Sammenlign
Driftsinntekter
962 058 757 kr ▲ 17 % fra 820,1
EBITDA
ikke i Brreg-data ikke i Brreg-data
Driftsresultat
285 961 807 kr ▲ 21 % fra 236,1
Årsresultat
367 320 660 kr ▲ 23 % fra 299,8
Utbytte
ikke i Brreg-data ikke i Brreg-data
Egenkapital
1 467 442 991 kr ▲ 12 % fra 1,3
Ansatte
195 Per 13.11.2026

Opplysningene kan være forsinket

Vi får ikke hentet endringer fra Brønnøysundregistrene som normalt akkurat nå. Det du ser, kan mangle de siste endringene. Opplysningene oppdateres igjen når feilen er rettet.

Sist oppdatert 13.11.2026 fra Brønnøysundregistrene, sist sjekket 13.11.2026, 02:31.

Hele regnskapet (utdrag)

Beløp i 1 000 kr.

Post202520242023
Resultat
Sum driftsinntekter962 058,757820 052,408727 817,042
Lønnskostnader188 735,329170 247,13149 825,588
Andre driftskostnader487 361,621 (beregnet fra summene i årsregnskapet)413 728,367 (beregnet fra summene i årsregnskapet)401 501,718 (beregnet fra summene i årsregnskapet)
Sum driftskostnader676 096,95583 975,497551 327,306
Driftsresultat285 961,807236 076,911176 489,736
Netto finansposter146 700,854117 073,728116 474,114
Resultat før skatt432 662,661353 150,639292 963,85
Skattekostnad65 342,00153 336,93139 440,166
Årsresultat367 320,66299 813,708253 523,684
Balanse
Sum egenkapital1 467 442,9911 309 780,9731 263 702,37
Sum eiendeler1 851 060,5111 615 884,1191 567 740,609
Bankinnskudd og kontanter197 968,52679 092,09131 421,454
Se hele regnskapet

Hvor gikk pengene i 2024/25?

Av hver krone firmaet fikk inn, gikk 17 øre til lønn og 44 øre til andre driftskostnader.

2024/25
Hvor gikk pengene i 2024/25?
Lønn: 17 øre, 188 735 329 krAndre driftskostnader (inkl. varekostnad og avskrivninger): 44 øre, 487 361 621 krSkatt: 6 øre, 65 342 001 krUtbytte / annen egenkapitalbevegelse (beregnet): 19 øre, 209 658 642 krBeholdt i selskapet: 14 øre, 157 662 018 kr
0 øreInn: 1,1 mrd. kr1 krone
Lønn
17 øre
188 735 329 kr
Andre driftskostnader (inkl. varekostnad og avskrivninger)
44 øre
487 361 621 kr
Skatt
6 øre
65 342 001 kr
Utbytte / annen egenkapitalbevegelse (beregnet)
19 øre
209 658 642 kr
Beholdt i selskapet
14 øre
157 662 018 kr
Om tallene

2024/25 · 01.07.2024–30.06.2025 · NOK

Av hver krone AQUAGEN AS fikk inn, gikk 17 øre til lønn og 44 øre til andre driftskostnader. Utbytte / annen egenkapitalbevegelse (beregnet) utgjorde 19 øre per krone. 14 øre ble beholdt i selskapet.

Utbytte / annen egenkapitalbevegelse er beregnet fra årsresultatet og endringen i egenkapitalen. Det er ikke et bekreftet utbytte.

Inntekt = driftsinntekter + positive netto finansinntekter + eventuell skatteinntekt. Fordelingen bygger på regnskapets summer. Manglende utbytte eller annen egenkapitalbevegelse og beholdt beløp vises som ukjent. Beregnet av Firmablikk.

Hvor gikk pengene i 2024/25?
PostØre per kroneBeløp
Lønn17 øre188 735 329 kr
Andre driftskostnader (inkl. varekostnad og avskrivninger)44 øre487 361 621 kr
Skatt6 øre65 342 001 kr
Utbytte / annen egenkapitalbevegelse (beregnet)19 øre209 658 642 kr
Beholdt i selskapet14 øre157 662 018 kr

Kilde: Regnskapsregisteret, hentet

Last ned CSV

Gjeld i klartekst 2024/25

Sum gjeld per 31.12. i regnskapsåret 2024/25

383,6 mill. kr

▲ 25,3 % fra 2023/24 (306,1 mill. kr)

Må betales innen et år
237,8 mill. kr
Senere
145,9 mill. kr
20232025
Har 2,85 kr for hver krone som forfaller innen et år
Omløpsmidler som kundefordringer og bank. 0,83 kr av det står i banken.
Pengene i banken holder i 106 dager
Beregnet: bankinnskudd delt på driftskostnader per dag. Avskrivninger er ikke oppgitt, så de er med i kostnadene.
Av hver 100 kr selskapet eier er 79 kr egne penger og 21 kr gjeld

Beregnet fra summene i årsregnskapet 2024/25 · Regnskapsregisteret

Nøkkeltall

7

Tallet for valgt år, endring fra året før og ti års utvikling. Stiplet linje er medianen i bransjen (NACE 03.222, for få selskaper til median). Ingen ord-karakter – formelen står under.

2024/25
Nøkkeltall for 2024/25
  • Aquagen
  • Bransjemedian
  • Valgt år

Driftsmargin

29,7 %

+0,9 pp fra 2023/24

DriftsmarginUtvikling fram til 2024/25. Tall for hvert år finnes i tabellen.

= driftsresultat ÷ driftsinntekter

Totalrentabilitet

23,6 %

+1,4 pp fra 2023/24

TotalrentabilitetUtvikling fram til 2024/25. Tall for hvert år finnes i tabellen.

= (driftsres. + finansinnt.) ÷ sum eiendeler

EK-rentabilitet før skatt

31,2 %

Endring kan ikke beregnes: ett av årene mangler et beregnet nøkkeltall.

EK-rentabilitet før skattUtvikling fram til 2024/25. Tall for hvert år finnes i tabellen.

= resultat før skatt ÷ gj.snitt egenkapital

Egenkapitalandel

79,3 %

−1,8 pp fra 2023/24

EgenkapitalandelUtvikling fram til 2024/25. Tall for hvert år finnes i tabellen.

= egenkapital ÷ sum eiendeler

Likviditetsgrad 1

2,85

−0,49 fra 2023/24

Likviditetsgrad 1Utvikling fram til 2024/25. Tall for hvert år finnes i tabellen.

= omløpsmidler ÷ kortsiktig gjeld

Gjeldsgrad

0,3

+0,03 fra 2023/24

GjeldsgradUtvikling fram til 2024/25. Tall for hvert år finnes i tabellen.

= sum gjeld ÷ egenkapital

Lønn per krone omsatt

19,6 øre

−1,1 øre fra 2023/24

Lønn per krone omsattUtvikling fram til 2024/25. Tall for hvert år finnes i tabellen.

= lønnskostnader ÷ driftsinntekter × 100

Om tallene

01.07.2024–30.06.2025 · NOK

Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskapet. Kilde: Regnskapsregisteret, hentet 13.10.2026.

Bransjemedian krever minst 20 selskaper.

Ingen bransjemedian: krever selskapsregnskap i NOK for et helt kalenderår, uten avvik i balansen eller avvikling.

EBITDA krever avskrivninger, som ikke finnes i Brreg-dataene. Nøkkeltallet vises når avskrivninger er tilgjengelige fra årsregnskapet.

Nøkkeltall for 2024/25
Nøkkeltall2022/2301.07.2022–30.06.20232023/2401.07.2023–30.06.20242024/2501.07.2024–30.06.2025Bransjemedian for 2024/25Formel
Driftsmargin24,2 %28,8 %29,7 %Ingen bransjemedian: krever selskapsregnskap i NOK for et helt kalenderår, uten avvik i balansen eller avvikling.driftsresultat ÷ driftsinntekter
Totalrentabilitet19,0 %22,2 %23,6 %Ingen bransjemedian: krever selskapsregnskap i NOK for et helt kalenderår, uten avvik i balansen eller avvikling.(driftsresultat + finansinntekter) ÷ sum eiendeler
EK-rentabilitet før skattIkke beregnet: mangler egenkapital i forrige regnskapsår i årsregnskapet.Ikke beregnet: regnskapsårene kan ikke sammenlignes, eller gjennomsnittlig egenkapital er negativ (forrige sammenlignbare regnskapsår).31,2 %Ingen bransjemedian: krever selskapsregnskap i NOK for et helt kalenderår, uten avvik i balansen eller avvikling.resultat før skatt ÷ ((sum egenkapital + egenkapital i forrige regnskapsår) ÷ 2)
Egenkapitalandel80,6 %81,1 %79,3 %Ingen bransjemedian: krever selskapsregnskap i NOK for et helt kalenderår, uten avvik i balansen eller avvikling.sum egenkapital ÷ sum eiendeler
Likviditetsgrad 12,923,342,85Ingen bransjemedian: krever selskapsregnskap i NOK for et helt kalenderår, uten avvik i balansen eller avvikling.omløpsmidler ÷ kortsiktig gjeld
Gjeldsgrad0,20,20,3Ingen bransjemedian: krever selskapsregnskap i NOK for et helt kalenderår, uten avvik i balansen eller avvikling.sum gjeld ÷ sum egenkapital
Lønn per krone omsatt20,6 øre20,8 øre19,6 øreIngen bransjemedian: krever selskapsregnskap i NOK for et helt kalenderår, uten avvik i balansen eller avvikling.100 × lønnskostnader ÷ driftsinntekter

Kilde: Regnskapsregisteret, hentet

Last ned CSV

Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskap. Kilde: Regnskapsregisteret 13.10.2026.

Kontantstrøm og lønn

Fra 79,1 til 198,0 mill. kr i banken i 2024/25. Driften ga 456,0 mill. kr, og 209,7 mill. kr gikk til utbytte og kapital (netto), så kassen vokste med 118,9 mill. kr.

2024/25
Fra start til slutt i banken

Beregnet av Firmablikk fra to sammenlignbare årsregnskap. Drift = årsresultat − endring i fordringer − endring i varelager + endring i kortsiktig gjeld. Uten PDF-utbytte er egenkapitalbevegelsen et anslag, ikke bekreftet utbytte. Restposten avstemmer bankendringen; dette er en forenklet beregning.

Investeringer, avskrivninger og annet (restpost)

Fra start til slutt i banken
LeddBeløp
Bank ved årets start79 092 090 kr
Drift (beregnet)+456 008 017 kr
Investeringer, avskrivninger og annet (restpost)−127 472 939 kr
Egenkapitalbevegelse (beregnet)−209 658 642 kr
Bank ved årets slutt197 968 526 kr

Kilde: Regnskapsregisteret, hentet

Last ned CSV

Mill. kr, valgt år · indirekte metode

Fra start til slutt i bankenBank ved årets start: 79 092 090 kr. Drift (beregnet): 456 008 017 kr. Investeringer, avskrivninger og annet (restpost): −127 472 939 kr. Egenkapitalbevegelse (beregnet): −209 658 642 kr. Bank ved årets slutt: 197 968 526 kr
Drift og utbytte per år
Drift og utbytte per år
RegnskapsperiodeDrift (beregnet)Utbytte / annen egenkapitalbevegelseKilde
2022/2301.07.2022–30.06.2023 · 12 mnd · NOKIkke tilgjengelig som dataIkke tilgjengelig som dataAPI
2023/2401.07.2023–30.06.2024 · 12 mnd · NOKIkke tilgjengelig som dataIkke tilgjengelig som dataAPI
2024/2501.07.2024–30.06.2025 · 12 mnd · NOK456 008 017 kr209 658 642 krUtbytte/annen egenkapitalbevegelse (beregnet)API

Kilde: Regnskapsregisteret, hentet

Last ned CSV

Lederlønn

Lederlønn er ikke tilgjengelig som data for disse årene.

Lønn og honorar

Kilde og dato

Linjene merket * leses fra årsregnskapet (PDF) når det er lest. Manglende beløp betyr ikke null. Se årsregnskapet hos Brønnøysundregistrene.

Se årsregnskapet for 2024/25 hos Brønnøysundregistrene (PDF)

Lenken åpner årsregnskapet hos Brønnøysundregistrene.

Kilde: Regnskapsregisteret, hentet

2024/25 · kr

Lønnskostnader
188 735 329 kr
Styrehonorar
Ikke oppgitt i regnskapet

Ikke tilgjengelig som data: Herav lønn, Lederlønn, Leder annen godtgjørelse, Revisjonshonorar, Annen bistand fra revisor.

Kontantstrømmen er beregnet av Firmablikk fra to påfølgende balanser og resultatet. Lønn fra noteopplysninger. Kilde: Regnskapsregisteret.

Eiere og roller

7

Denne siden

AQUAGEN AS

964 367 701

0

Registrert konserntilknytning. Eierandel er ikke oppgitt i disse dataene.

Kilde: Konsernregisteret, hentet

Årlig eierskap

Årlige opplysninger fra aksjonærregisteret. De viser historisk eierskap, ikke bekreftet eierskap i dag.

Ingen eieropplysninger for dette året. Se kildeoversikten for dekning.

Skatteetaten, rapporteringsår –. NLOD 2.0. Se kilde og dekning.

Meld feil eller be om personvernvurdering

Eier i

Ingen registrerte eierandeler i andre selskaper for dette året.

Konsern

7

Konsernet slik det er registrert i Enhetsregisteret: morselskapet øverst og datterselskapene under.

Selskapene i konsernet

Morselskap: EW GROUP GMBH. 7 selskaper i konsernet.

Sist sjekket 13.11.2026, 02:31

Åpne nettverket

Kilde: Konsernregisteret, hentet

Roller

7

7 aktive · 1 avsluttede

Roller slik de er registrert i Enhetsregisteret, gruppert etter rollegruppe.

Personer vises bare som roller i selskapet. Firmablikk har ingen personsider og ikke personsøk.

Daglig leder: 1

  • Tom Eirik Aasjordf. 1981

    Daglig leder

    Observert siden

    Registrert

Styre: 5

  • Tom Eirik Aasjordf. 1981

    Styrets leder

    Observert siden

    Registrert

  • Ingunn Wasland Pettersenf. 1978

    Styremedlem

    Observert siden

    Registrert

  • Fanny Kindsbekkenf. 1989

    Styremedlem

    Observert siden

    Registrert

  • Asle Hammerdalf. 1990

    Styremedlem

    Observert siden

    Registrert

  • Trina Falck Gallowayf. 1968

    Varamedlem

    Observert siden

    Registrert

Revisor: 1

  • DELOITTE AS980 211 282

    Revisor

    Observert siden

    Registrert

Avsluttede roller (1)

Roller som ikke lenger står i Enhetsregisteret. Datoen er da vi la merke til at rollen var borte.

Daglig leder

  • Knut Kvitvang Røflof. 1969

    Daglig leder

    Observert siden

    Registrert

    Sist observert avsluttet

Er du nevnt her?

Du kan be om at navnet ditt skjules. Vi svarer på innsigelsen og forteller hva som skjer.

Be om at navnet mitt skjules

Kilde: Rolleregisteret, hentet med selskapet

Kunngjøringer

7

7 observerte registerhendelser. Valgt år er uthevet.

2026

1995

Kilde: Enhetsregisteret · hentet

Kilde: Enhetsregisteret, hentet

Det vi har observert i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret og Regnskapsregisteret. Brønnøysundregistrenes egne kunngjøringer finnes hos dem: Se kunngjøringene hos Brønnøysundregistrene

Datoene viser når vi observerte endringen eller hentet årsregnskapet, ikke når Brønnøysundregistrene kunngjorde den. Registreringsdatoen er hentet fra registeret.

Kilde: Enhetsregisteret, hentet

Kilde: Rolleregisteret, hentet med selskapet

Kilde: Regnskapsregisteret, hentet

Endringer vi har sett

8

Alt som endret seg i registrene, med før og etter.

  • Kapital og annet Opplysninger

    • Antall ansatte: Før: 196 → Etter: 195
  • Roller Roller

    • Daglig leder: Før: Knut Kvitvang Røflo → Etter: Tom Eirik Aasjord
  • Dokumenter Dokumenter

    • Årsregnskap: Før: – → Etter: 2011
    • Årsregnskap: Før: – → Etter: 2012
    • Årsregnskap: Før: – → Etter: 2013
    • Årsregnskap: Før: – → Etter: 2014
    • Årsregnskap: Før: – → Etter: 2015
    • Årsregnskap: Før: – → Etter: 2016
    • Årsregnskap: Før: – → Etter: 2017
    • Årsregnskap: Før: – → Etter: 2018
    • Årsregnskap: Før: – → Etter: 2019
    • Årsregnskap: Før: – → Etter: 2020
    • Årsregnskap: Før: – → Etter: 2021
    • Årsregnskap: Før: – → Etter: 2022
    • Årsregnskap: Før: – → Etter: 2023
    • Årsregnskap: Før: – → Etter: 2024
    • Årsregnskap: Før: – → Etter: 2025
  • Konsern Konsern

    • Selskap i konsernet: Før: – → Etter: 938 303 622
    • Selskap i konsernet: Før: – → Etter: 964 367 701
  • Kapital og annet Opplysninger

    • Næringskode 2: Før: – → Etter: 72.100
    • Institusjonell sektor: Før: – → Etter: 2100
    • E-post til virksomheten: Før: – → Etter: firmapost@aquagen.no
    • Telefon til virksomheten: Før: – → Etter: 73 80 49 00
    • Målform: Før: – → Etter: Bokmål
    • Vedtektsfestet formål: Før: – → Etter: Forvaltning av avlsarbeid, drift av avlsstasjoner og annen oppdrettsaktivitet samt ved aksjetegning eller på annen måte å gjøre seg interessert i andre foretak.
    • Aktivitet: Før: – → Etter: Forvaltning av avlsarbeid, drift av avlsstasjoner og annen oppdrettsaktivitet samt ved aksjetegning eller på annen måte å gjøre seg interessert i andre foretak.
    • Registrert kapital: Før: – → Etter: Beløp: 26 477 500 · Valuta: NOK · Aksjer: 2 647 750 · Innbetalt: Ikke oppgitt · Fullt innbetalt: Ikke oppgitt
    • I konsern: Før: nei → Etter: ja
Vis alle 8
  • Registreringer og tillatelser Registertilknytning

    • Foretaksregisteret: Før: nei → Etter: ja
  • Regnskap Regnskap

    • Siste innsendte regnskapsår: Før: – → Etter: 2025
  • Regnskap Regnskap

    Årsregnskap 2023–2025 registrert

Følg endringer
Kilde: Firmablikk · hentet Historikk

Kilde: Firmablikk, hentet

Historikk

Endringer er datert da vi så dem i registeret. Roller er telt per observasjonsår, uten navn.

2026

  1. Annet

    195 ansatte

  2. Annet

    Konsern: Selskap i konsernet – → 938 303 622; Selskap i konsernet – → 964 367 701

  3. Kapital

    Aksjekapital: – → 26 477 500 kr

  4. Annet

    Registertilknytning: Foretaksregisteret nei → ja

  5. Roller

    8 nye roller, 1 avsluttet

2025

  1. Annet

    Årsregnskap for 2025

2024

  1. Annet

    Årsregnskap for 2024

2023

  1. Annet

    Årsregnskap for 2023

2019

  1. Navn

    Byttet navn fra «AQUA GEN AS»

1999

  1. Navn

    Navnet AQUA GEN AS er registrert fra denne datoen

  2. Navn

    Byttet navn fra «NORSK LAKSEAVL AS»

1995

  1. Navn

    Navnet NORSK LAKSEAVL AS er registrert fra denne datoen

  2. Annet

    Registrert i Enhetsregisteret

1992

  1. Annet

    Stiftet

Adresse
Ingen registrerte endringer

Eldre endringer fra før oktober 2026 er ikke registrert hos oss. Stiftelse, navn og regnskapsår vises likevel.

Arbeidsbenk med prototyper og skisser

SkatteFUNN og offentlig støtte

126 godkjente SkatteFUNN-søknader, 2001–2027. Beløpene er ikke offentlige.

126
Prosjektperioder for godkjente SkatteFUNN-søknader
  • Godkjent 29.01.2003

    REGISTRERINGSMEDTODER FOR FETT OG FARGE I FILET

    Periode
    2001–2003
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 29.01.2003

    FETTINNHOLD OG FISKESTØRRELSE

    Periode
    2001–2003
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 29.01.2003

    MHC OG SYKDOM (Sissel Kjøglums doktorgrad)

    Periode
    2002–2004
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 29.01.2003

    GENETISK RESISTENS MOT IPN

    Periode
    2002
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 29.01.2003

    AVLSARBEID TORSK

    Periode
    2002
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 20.01.2003

    DATABASE/AVLSDATABANK

    Periode
    2002
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 29.01.2003

    KJØLING AV ROGN

    Periode
    2002
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 29.01.2003

    FORMALIN TIL SOPPBEHANDLING AV ROGN

    Periode
    2002–2003
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 29.01.2003

    FORBEDRING AV ROGNBEHANDLING

    Periode
    2002
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 29.01.2003

    AVLSARBEID CHILE

    Periode
    2002–2003
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 20.01.2003

    ALL FEMALE ØRRET

    Periode
    2002
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 29.01.2003

    ØKONOMISK VEKTING AV AVLSMÅLET

    Periode
    2002
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 29.01.2003

    VERTIKALOVERFØRING AV IPN (Infeksiøs pankreas nekrose)

    Periode
    2002
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 29.01.2003

    ÅRSKLASSE SAMMENLIGNING

    Periode
    2002
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 31.01.2003

    DEFORMITETER

    Periode
    2002–2005
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 15.01.2004

    NY AVLSPLAN FOR LAKS

    Periode
    2003
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 15.01.2004

    ROBUSTTEST

    Periode
    2003
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 15.01.2004

    Slektskapstesting av laks- ny og gammel metode

    Periode
    2003–2004
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 15.01.2004

    Levendemåling av filetfarge på ørret

    Periode
    2003–2004
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 15.01.2004

    Hjerteprosjektet

    Periode
    2003
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 15.01.2004

    ØKONOMISK VEKTING AV AVLSMÅLET

    Periode
    2003
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 15.01.2004

    AVLSARBEID PÅ TORSK

    Periode
    2003
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 27.01.2004

    AVLSARBEID I CHILE

    Periode
    2003
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 15.01.2004

    ATLANTIC SALMON GENES INFLUENCING RESISTANCE TO SALMON LICE

    Periode
    2003–2005
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 15.01.2004

    VERTIKALOVERFØRING AV IPN

    Periode
    2003
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 15.01.2004

    PUBERTIMING (acronym)

    Periode
    2003–2005
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 24.11.2004

    Fettinnhold og fiskestørrelse

    Periode
    2004
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 29.11.2004

    Innlandshav - biometri

    Periode
    2004–2007
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 30.11.2004

    Improvement of methods for infectious pancreatic necrosis virus (IPNV) screening and control in Atla

    Periode
    2004–2007
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 29.11.2004

    Implementering av ny avlsplan laks

    Periode
    2004
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 29.11.2004

    Bruk av MHC-gener i markørassistert seleksjon for øket sykdomsresistens hos laks

    Periode
    2004–2005
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 16.12.2004

    Kjønnsbestemmelse ved hjelp av ultralyd

    Periode
    2004–2007
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 07.01.2005

    Innlandshav - Bio-IT

    Periode
    2004–2007
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 20.12.2004

    Utsatt stryketidspunkt hos atlantisk laks

    Periode
    2004–2006
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 10.01.2005

    Aqua Spor - rogndatabase

    Periode
    2004–2005
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 12.12.2005

    "Pancreas Disease: Genetiske komponenter og sammenhenger, en feltstudie"

    Periode
    2005–2008
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 01.11.2005

    Avl for øket resistens mot IPN - måling av seleksjonsrespons

    Periode
    2005–2006
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 28.10.2005

    Resistensavl - nye sykdommer/metodeutvikling

    Periode
    2005–2006
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 28.10.2005

    Marker-Assisted Selection for IPN resistance in Atlantic salmon

    Periode
    2005–2008
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 06.04.2006

    Maskinsyn for sortering av lakse- og ørretrogn

    Periode
    2006–2007
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 13.09.2006

    Genetisk resistens hos regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) mot infeksiøs pankreas nekrose (IPN)

    Periode
    2006–2007
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 13.09.2007

    En sammenligning av ulike laksestammers prestasjon gjennom full produksjonssyklus

    Periode
    2007–2009
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 10.12.2007

    Svømmeutholdenhet hos laks som mål for hjerte/sirkulasjonssystemets funksjon og morfologi

    Periode
    2007
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 10.12.2007

    Registrering av nye egenskaper i avlsmålet for atlantisk laks

    Periode
    2007–2008
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 04.12.2008

    Robust laks - viereføring

    Periode
    2008–2009
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 04.12.2008

    INFEKSIØS LAKSEANEMI (ILA) - MOLEKYLÆR EPIDEMIOLOGI

    Periode
    2008–2009
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 02.11.2009

    Genetiske og biologiske forhold ved bruk av vegetabilsk olje i laksefôr fra smolt til slakt

    Periode
    2009–2010
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 02.11.2009

    Utvikling og bruk av DNA-markører for økt genetisk resistens mot virussykdommer hos atlantisk laks

    Periode
    2009–2011
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 03.11.2009

    Sammenligning og genetiske undersøkelser av laksestammer tilgjenglig for norske lakseoppdrett

    Periode
    2009–2011
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 07.12.2009

    Ekstrem framskynding av gytetidspunkt hos atlantisk laks

    Periode
    2009–2010
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 04.05.2009

    Utvikling av avlsstrategien på laks for å tilby nye produkt

    Periode
    2009–2011
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 18.03.2010

    Utvikling og implementering av MAS/GWS for resistens mot lakselus og andre egenskaper i avlsmålet

    Periode
    2010–2012
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 18.03.2010

    IPN-resistens; validering av QTL-basert seleksjon

    Periode
    2010–2011
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 11.10.2010

    International Collaboration to sequence the Genome of the Atlantic Salmon

    Periode
    2010–2011
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 25.10.2011

    Metoder for estimering av eggkvalitet hos atlantisk laks, særlig mtp. overmodning.

    Periode
    2011–2013
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 25.10.2011

    Genomikk mot IPN - markørassistert seleksjon for umiddelbar forbedring av IPN-status i regnbueørret

    Periode
    2011–2012
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 09.11.2012

    Implementering av markør-basert seleksjon for PD-resistens i Aqua Gens avlsprogram

    Periode
    2012–2014
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 14.11.2012

    Automatisert strykelinje med robotcelle for produksjon av triploid rogn ved trykksetting

    Periode
    2012–2013
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 06.05.2013

    Utvikling og implementering av MAS/GWS for resistens mot lakselus og andre egenskaper i avlsmålet

    Periode
    2013
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 23.05.2013

    Genomikk mot IPN - markørassistert seleksjon for umiddelbar forbedring av IPN-status i regnbueørret

    Periode
    2013
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 23.05.2013

    Genombasert forbedring av lakselusresistens i Atlantisk laks

    Periode
    2013–2016
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 23.09.2013

    The Aqua Genome Project

    Periode
    2013–2016
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 08.10.2014

    Landbasert stamfiskproduksjon

    Periode
    2014–2016
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 23.09.2014

    Sunt og godt fett i muskel hos laks og gris gjennom blå-grønt samarbeid

    Periode
    2014–2016
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 11.05.2015

    Implementering av ultralyd i stamfiskproduksjon av Atlantisk laks

    Periode
    2015–2018
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 22.09.2015

    Nærings-PhD: Slektskapsanalyse med høytetthets genomiske verktøy

    Periode
    2015–2018
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 23.09.2015

    Metodikk for bruk av høytetthets genotyping i slektskapsanalyse for laks, utvikling og validering

    Periode
    2015–2017
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 24.09.2015

    AGD resistens i Atlantisk laks

    Periode
    2015–2018
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 21.07.2016

    Dokumentasjonsforsøk av prestasjoner hos 3 Laksestammer fra rogn til slakt

    Periode
    2016–2017
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 21.07.2016

    Automatisert befruktningstest i rognproduksjon av Atlantisk laks

    Periode
    2016–2017
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 22.07.2016

    Foods of Norway

    Periode
    2016–2019
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 22.07.2016

    Genomisk kartlegging av skinnfarge hos regnbueørret

    Periode
    2016–2017
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 24.08.2016

    Avlsprogram for rognkjeks

    Periode
    2016–2019
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 05.09.2016

    Storskala sammenligningsstudie av 2 Laksestammer fra rogn til slakt inklusiv smittetest for lakselus

    Periode
    2016–2019
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 20.09.2016

    HSMB resistens i Atlantisk laks

    Periode
    2016–2018
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 26.09.2016

    Resistens mot Flavobacterium psychrophilum i regnbueørret

    Periode
    2016–2018
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 12.10.2016

    Markør-assistert seleksjon for fravær av tidlig kjønnsmodning i oppdrettslaks

    Periode
    2016–2017
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 20.12.2016

    Kombinert avlusnings- og dataregistreringsenhet for laks.

    Periode
    2016–2018
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 13.06.2017

    DigiSal

    Periode
    2017–2018
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 13.06.2017

    Nye arter, nye egenskaper, nye muligheter

    Periode
    2017–2019
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 31.07.2017

    PD-resistens hos Atlantisk laks

    Periode
    2017–2019
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 20.12.2017

    CycloBreed

    Periode
    2017–2020
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 20.12.2017

    1C næringsstoffer i plommemassen påvirker immunforsvaret og lipidmetabolismen i lakselarver.

    Periode
    2017–2020
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 24.07.2018

    Genetisk forbedring av slaktekvalitet hos laks og regnbueørret

    Studere egenskaper hos laks og regnbueørret som vil ha betydning for foredling og kvalitetsarbeid og som har som mål å føre til nye produkt, ny anvendelse og bedre lønnsomhet for denne delen av industrien.

    Periode
    2018–2019
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 09.10.2018

    Robust skin - genetics, vaccination and nutrition

    Robust salmon skin- Genetics, vaccine and nutrition Intensive salmon farming involves keeping a large number of fish in net pens at high densities. Unfortunately, this continuously exposes fish to marine parasites and pathogenic microorganisms. Apart from sea lice, which also cause lesions, wound-related mortalities are major welfare problems in farmed salmon. In addition, frequent handling during delousing and treatments against amoebic gill disease (AGD) aggravates the situation. The severity of these problems varies substantially between groups of fish, implying that the health status before treatment, including epithelial integrity, is important. Contrary to mammalian skin, where the epidermis is protected by keratinized dead cells, fish skin is composed of fragile living cells making up the barrier against pathogenic microorganisms and other external stressors. Apart from mechanical and lice related wounds, farmed salmon also develop winter-ulcers when infected with the bacterium Moritella viscosa. Although most common in the northerly regions of Norway, M. viscosa induced winter-ulcers appear nationwide at water temperatures of 10 degrees Celsius or lower. The affected fish may develop deep ulcers and a systemic infection resulting in considerable losses if not treated. Furthermore, infected fish may survive over extended periods, representing a serious welfare issue. This disease is undoubtedly the most economically and biologically important bacterial disease in Norwegian salmon farming, with a difficult to estimate cost probably exceeding 1 billion NOK annually. The project seeks to elucidate the genetics and biology underlying wound healing and Moritella viscosa resistance. Additional experiments have been included in the project to study interactions between genetics and protective immune response after vaccination, and how functional diets may improve wound healing and development of winter ulcers.

    Periode
    2018–2020
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 09.10.2018

    Early maturation in Atlantic salmon

    We will study how genetic background and environmental factors influence early maturation in Atlantic salmon.

    Periode
    2018
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 09.10.2018

    Genetisk undersøkelse av Diploide og Triploide testfisk med samme foreldre

    Studere effektene av seleksjon i avlsprogrammet for laks fra villfisk til 11 generasjoner med seleksjon. Der fisken testes under likt miljø og med nye verktøy for undersøkelser.

    Periode
    2018–2020
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 09.10.2018

    MAS for growthrate

    Studere effektene av seleksjon i avlsprogrammet for laks fra villfisk til 11 generasjoner med seleksjon. Der fisken testes under likt miljø og med nye verktøy for undersøkelser.

    Periode
    2018–2020
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 10.10.2018

    Geneditering

    AquaGen er en ledende global leverandør av laksegenetikk. I dag baserer lakseavl seg på bruk av genominformasjon og variasjon i avlspopulasjonen. Tradisjonell avl bygger på genrasjonsvis forbedring og avhenger av avlspopulasjonens genetiske variasjon. For noen egenskaper finnes det ingen gunstige naturlige genvarianter og forbedringer gjennom seleksjon er dermed ikke mulig. CRISPR/CAS9 teknologien har snudd dette på hodet og vi kan nå introdusere enkeltbasemutasjoner i gener av interesse, slå ut genfunksjon eller sette inn ny DNA sekvens i gener som styrer viktige egenskaper. Det er derfor viktig at nasjonal avlsindustri på laksefisk behersker denne teknologien for å henge med i global konkuranse.

    Periode
    2018–2020
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 10.10.2018

    Storage of Atlantic salmon eggs

    Optimization of storage of unfertilized Atlantic salmon eggs for pathogen screening before fertilization and incubation.

    Periode
    2018–2019
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 10.10.2018

    CMS-test

    Kardiomyopatisyndrom (CMS) er en virussykdom som forårsaker store tap i norsk lakseoppdrett, hovedsaklig på stor fisk og sent i produksjonsløpet. CMS forårsakes av piscint myokardittvirus (PMCV). AquaGen bruker såkalt markør-assistert seleksjon (MAS) til å øke laksens resistens mot CMS. En betydelig del av laksens genetisk betingede variasjon i CMS-resistens bestemmes av ett enkelt gen; MAS innebærer at avls- og produksjonskandidater DNA-testes for å finne de individene som bærer den gunstige varianten av dette genet. AquaGen identifiserte sine opprinnelige DNA-markører for CMS-resistens utifra data fra et feltutbrudd, hvor den observerte fenotypen var konsentrasjon av PMCV. I senere tid er en reproduserbar smittemodell blitt utviklet hos VESO Vikan. Vi ønsker å benytte VESO sin smittemodell til å 1) forbedre vårt eksisterende seleksjonsverktøy (finne bedre genmarkører slik at seleksjonen blir mer presis), 2) forstå bedre de biologiske endringene som skjer når vi selektere for økt resistens, 3) gå fra MAS til genomisk seleksjon (GS); en beslektet metode hvor seleksjonen skjer på grunnlag av DNA-markører spredt utover hele genomet snarere enn bare innenfor et lite genoområde. GS har et større potensiale for hurtig, kontinuerlig genetisk framgang enn MAS har. Vi ønsker også å avdekke den nøyaktige identiteten til "CMS-genet" ved hjelp av nestegenerasjons sekvensering.

    Periode
    2018–2019
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 11.10.2018

    Genetic improvement of Lice resistance in Atlantic Salmon

    Salmon lice (Lepeophtheirus salmonis) is the most resource consuming single problem for the aquaculture industry today. Besides the injuries lice inflict salmon, handling in connection with counting and treatment against lice has become a serious health risk to the salmon. Genomic information is used to develop more efficient means of selection, especially via the use of large SNP panels and genome-wide association studies (GWAS) to map quantitative trait loci (QTLs) and identify genetic variation enabling marker-assisted selection (MAS) on loci with large effect, or alternatively genomic selection (GS), acting on the entire genome. Making connections between genotype and phenotype is impossible without detailed phenotypic and records and high-resolution genomic information.

    Periode
    2018–2021
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 11.10.2018

    Bruk av helgenomsekvens for å øke presisjonen i avl

    AquaGen bruker genomisk seleksjon (GS) i sitt avlsarbeide. GS selekterer stamfisk vha. "genetiske fingeravtrykk", dannet ved avlesning (genotypering) av rundt 50 000 DNA-markører spredt utover genomet. Vi lager slike genetiske fingeravtrykk i avlskandidatene, samt i refereansedyr hvor vi også har registert egenskaper som for eksempel resistens mot sykdom. Deretter plukker vi ut avlskandidatene med fingeravtrykk som likner mest på fingeravtrykkene til de gode referanseindividene. GS er en relativt ny teknologi, som på mange måter fremdeles er på utviklingsstadiet. En av utfordringene er at metoden per i dag fungerer best dersom referansedyra er nært beslektet med avlskandidatene. Dette medfører at egenskaper må registreres i nye referansedyr hver generasjon, noe som er dyrt og krever avliving av betydelige antall testfisk. Løsningen på dette problemet er å forbedre settet med DNA-markører som brukes i GS, dvs. finne andre DNA-markører som er sterkere korrelert med de kausale variantene (de som faktisk skaper forskjeller mellom dyr) eller helst de kausale variantene i seg selv. Dette prosjektet har som mål å finne tilnærmet all DNA-variasjon i AquaGen sin laksepopulasjon vha. helgenomsekvensere av sentrale dyr i AquaGens avlskjerne, samt å ekstrapolere all nyoppdaget variasjon til resten av avlskjernen ved hjelp av såkalt imputering. Når all variasjon i avlskjernen er kartlagt vil vi, med hjelp fra nye og eksisterende datasett, utarbeide sett med DNA-markører som er optimale for de ulike egenskapene vi selekterer for. Disse settene med DNA-markører vil brukes til å oppgradere SNP-chipene som vi i dag bruker i seleksjon. Prosjektet vil gi økt genetisk framgang, redusert behov for hyppige smittetester osv,, samt økt mulighet for nisjeproduksjon.

    Periode
    2018–2020
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 18.10.2018

    Ultrasound as a tool for maturation monitoring in Atlantic salmon females

    Ultrasound technology enables us to look into fish without opening them up. This means we can examine and monitor biological processes in live fish. In this project, the goal is to implement ultrasound technology in several phases of Atlantic salmon broodfish production. Starting with juvenile salmon (< 100 grams), we will examine if ultrasound can be used to separate the sexes and establish a sex ratio of 1 male per 10 females early in production. Further, we will examine if ultrasound can be a tool for monitoring sexual maturation, both during the whole last year before stripping and at final maturation.

    Periode
    2018–2019
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 18.10.2018

    Maturation control in rainbow trout

    This project focuses on controlling maturation in rainbow trout broodstock.

    Periode
    2018–2020
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 18.10.2018

    Prosjektoptimalisering i verdikjede havbruk gjennom moderne avlsteknologi

    I dette prosjektet tester man om moderne avlsteknologi utviklet for stamfiskproduksjon også kan benyttes for produksjonsoptimalisering i kommersiell storskala lakseoppdrett, med mål om å øke produksjonen og redusere produksjonstiden i sjø. Man vurderer også risiko ved bruk av de ulike metodene som testes ut gjennom å vurdere produksjonsøkonomiske effekter, gjennomføre kost-nytte beregninger, og modellere bruk av disse verktøyene i produksjonoptimalisering gjennom verdikjeden.

    Periode
    2018–2021
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 16.01.2019

    Kombinert avlusnings- og dataregistreringsenhet for laks.

    For å møte en økende lusetrussel er det viktig for AquaGen å investere i en egen avluser. I tillegg til avlusing er AquaGen også helt avhengig av god datainnsamling på individene for avlsformål. Derfor ved å utvikle en kombinert avlusnings og dataregistreringsenhet muliggjøres to krevende operasjoner gjort kombinert. AquaGen lever hovedsakelig av salg av befruktet rogn av atlantisk laks og regnbueørret. Dette prosjektet skiller seg klart fra standard produksjon, i tillegg til at det er et kvantesprang forskningsmessig. Dette prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Flatsetsund Engineering, der Flatsetsund er leverandør av tekniske løsninger, og AquaGen bidrar med kompetanse som omhandler datainnsamling fra fisken.

    Periode
    2019
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 21.01.2019

    Genetic improvement of ISA resistance in Atlantic Salmon

    ISA is a threat with an annual occurrence of 5-15 outbreaks in Norway, and any detection of virulent virus would lead to stamping out. This means that improving ISA survival and resistance have little value, as long as the virus is detected, even at a very low level. Heritability for ISA-resistance is low to moderate and no DNA-markers for heritable resistance has been found. There is low survival in experimental challenge and the survivors are also infected, meaning better resistance does not prevent virus multiplication. But this project aims at establishing genomic selection for ISA-resistance within AquaGen's breeding and egg production.

    Periode
    2019–2021
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 21.01.2019

    Breeding for extended temperature tolerance

    Growth rate and the time fish spend in seawater are among the most important factors for the economy of an Atlantic salmon farmer, and also affect the risks of problems with diseases and loss of fish. Temperature is a key parameter for growth and welfare in salmon farming. Salmon sea cage farms along the Norwegian coast from Rogaland to Finnmark have periods of very cold seawater and/or periods of very warm seawater. However, climate changes are affecting where the optimal temperatures for producing salmon in sea cages are, and sites that used to be very good on the west coast of Norway and Scotland now have periods with too high temperatures. Areas in northern Norway, Iceland, Canada and Russia that used to be on the cold side for farming salmon now have increased temperatures, and salmon farming is being explored in these areas. Also, farming of Atlantic salmon is spreading geographically to regions outside the natural biological optimum for salmon, and countries in southern Europe and Asia are experimenting with salmon farming. Finally, land-based farming of salmon during parts or all of the production cycle is becoming more common. This opens for better control of temperature in critical times, but also for the temptation of increasing the rearing temperature towards the upper limit in part of the production. The present project seeks to determine if it is possible to genetically select salmon with different temperature optima.

    Periode
    2019
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 21.02.2020

    Antisense delivery to Atlantic salmon eggs for large scale sterilization.

    Formålet med prosjektet er å produsere steril oppdrettslaks som ikke kan forplante seg og dermed ikke blande seg med ville laksebestander etter å ha rømt fra et oppdrettsanlegg. Tidlig kjønnsmodning fører i tillegg til utfordringer i lakseoppdrett ved å redusere motstandsdyktigheten mot sykdommer og reduksjon i filetkvalitet ved slakt. Å kunne selge steril laks er dessuten en viktig beskyttelse for norske lakseavlsbedrifter som på denne måten kan sikre sin verdiskapning oppnådd i over 40 år av avlsarbeid. I dag brukes det trykkbehandling av rogn som eneste tilgjengelig metode for produksjon av steril laks i stort volum. Trykkbehandling resulterer i steril laks, men fører også til bivirkninger som gjør laksen mere sensitiv for sub-optimale produksjonsforhold. Vi har utviklet en alternativ metode for produksjon av steril oppdrettslaks ved hjelp av en legemiddelgruppe kalt antisens-oligonukleotider. Denne behandlingen hindrer utvikling av kjønnsceller i laksen. I dette prosjektet skal vi teste ulike metoder for å kunne levere legemiddelet på rett tidspunkt og i tilstrekkelig konsentrasjon for å kunne produsere steril laks i stor nok volumen for kommersiell produksjon.

    Periode
    2020–2022
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 15.09.2020

    Genomic selection for feed efficiency

    In Norwegian aquaculture, feed is the single most important factor affecting production costs. Improving the biological feed efficiency (i.e. reducing the amount of feed consumed relative to amount of fish produced) is of utmost importance from both economical, environmental and food security reasons. Biological feed efficiency is a function of two traits: feed intake and body growth. In individual fish, the latter is easily recorded, while the former is not. Through the Foods of Norway project, a novel methodology based on stable isotope profiling has been developed for individual recording of feed efficiency. The method has so far been verified in Atlantic salmon parr, in freshwater tanks with feed recording on a tank level, and using feed artificially enriched with stable (non-harmful) isotopes of nitrogen and carbon. However, scaling the method up to commercial aquaculture in open-cage saltwater production requires a more cost-effective production of the isotope-enriched feed. The first aim of the project is thus to develop a less costly method for producing isotope-enriched feed, preferably using ingredients with natural variation in isotope profile. Secondly, we wish to apply the feed to fish (rainbow trout) kept in separate tanks, where growth, feed intake and thus feed efficiency is recorded individually, and also validate to what extent isotope profiling using the novel experimental feed can capture individual differences in feed efficiency. Thirdly, we wish to perform a large-scale experiment in the sea, using harvest size Atlantic salmon from the AquaGen breeding nucleus, where we perform genetic analyses of feed efficiency data, for selective breeding and genomic selection for improved biological feed efficiency. An assessment will be made of the impact of genetically selecting for feed efficiency on economic and environmental sustainability.

    Periode
    2020–2022
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 02.10.2020

    Automatisk kjønnssortering på laks

    Kjønnssortering er veldig viktig i avlsarbeidet da det, naturlig nok, trengs hunnfisk og hannfisk for å produsere en ny generasjon. For at den neste generasjonen oppdrettslaks skal være så god og robust som overhodet mulig, må det på forhånd blitt kartlagt tilgjengelige hunnfisk og hannfisk. I dag gjøres dette manuelt ved at hver enkelt laks sjekkes med ultralyd for å avgjøre kjønn. Å sjekke hundretusenvis av laks med ultralyd for hånd er selvfølgelig en svært ressurskrevende operasjon. Forslaget vårt til løsning er bruk av state of the art-kamerateknologi og Deep Learning (kunstig intelligens). Bærekraft I tillegg til å kunne gjøre en veldig tidkrevende prosess automatisk, som i seg selv vil spare oss for mye penger og tid, har vi klare indikasjoner på at å kunne separere på kjønn på et tidlig stadium vil være lønnsomt for de store oppdretterne. Vi starter nå med et storskala prosjekt, uavhengig av prosjektet som søkes om her, for å se på fordeler ved å holde kjønnsseparert i merder. Vi ser at det blir en mer homogen vekst innad i merden ved å holde kjønn separert. Problemer vi ser når det er blandet kjønn er at hannfisk vokser fortere, dermed når hannfisken er klar for å slaktes, er det et problem at hunnfisken er for liten til å slaktes. Venter man til hunnfisken er stor nok, blir det et problem at hannfisken rekker å gå i kjønnsmodning. Det vil si en nedgradering av kjøttkvalitet. Denne forskjellen i vekst tror vi går på mer aggressiv oppførsel rundt matfatet hos hannfisk, slik at mindre mat blir tilgjengelig for hunnfisk. Det er dermed av stor interesse for matfiskprodusenter å kunne separere kjønn, men da må det finnes en automatisk løsning på grunn av det store antallet fisk.

    Periode
    2020–2022
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 29.10.2020

    Genetikkens betydning for Hjertets form og utvikling samt hjertes betydning for andre egenskaper.

    Studere effektene av seleksjon i avlsprogrammet for laks fra villfisk til 11 generasjoner med seleksjon. Der fisken testes under likt miljø og med nye verktøy for undersøkelser.

    Periode
    2020–2023
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 19.11.2020

    Avl for bedret POX-resistens

    AquaGen leverer rogn til oppdrett av Atlantisk laks, regnbueørret, coho-laks og rognkjeks, i Norge og internasjonalt. Vi driver avlsprogrammer på samtlige arter, for å kunne tilby kundene individer som er rasktvoksende og friske. AquaGen har ledet an i bruken av bioteknologi i avl, og i løpet av de siste 20 år er særlig genomikk blitt en viktig komponent i bedriftens virksomhet. AquaGen driver utstrakt avl for egenskaper relatert til sykdomsresistens, og selskapet har gjentatte ganger vist at avl for resistens mot spesifikke patogener kan gi betydelig økt overlevelse i oppdrett. I dette prosjektet ønsker vi å undersøke mulighetene for å drive genetisk seleksjon for økt resistens mot laksepox - en virussykdom som forårsaker tap i hele produksjonssyklusen til Atlantisk laks, og spesielt i settefiskfasen. Vi skal hente syk og frisk fisk fra poxutbrudd og sammenholde arvestoffene til de to gruppene, for å kunne avdekke om pox-resistens er arvelig og om resistensen kan bedres med genetisk seleksjon. Resultatene vil bli tatt i bruk i AquaGens avlsprogram og rognproduksjon.

    Periode
    2020
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 25.11.2020

    Presisjonavl

    AquaGen er et selskap som leverer rogn til oppdretter av laks, ørret og rognkjeks i Norge og internasjonalt. Vi driver avlsprogrammer på samtlige arter, for å kunne tilby kundene individer som er rasktvoksende og friske. AquaGen har ledet an i bruken av bioteknologi i avl, og i løpet av de siste 20 år er særlig genomikk/molekylærgenetikk blitt en viktig komponent i bedriftens virksomhet. AquaGen innførte DNA-testing i avlsprogrammet allerede for 15 år siden, i og med innføringen av markør-basert seleksjon for økt resistens mot virussykdommen IPN. Den gang kunne datamengden håndteres med relativt enkle virkemidler; noen tusen dyr ble genotypert ("DNA-avlest") for noen hundre DNA-markører, og selve analysen kunne gjøres ved hjelp av Microsoft Excel. Siden den gang har feltet genomikk hatt en rivende utvikling, og mulighetsrommet har utvidet seg mye. I dag anvendes mikromatriser med ti-/hundretalls tusen DNA-markører rutinemessig på mange titalls tusen dyr i året, og helgenomsekvensering brukes for å kartlegge den totale DNA-variasjonen i utvalgte, sentrale dyr i avlspopulasjonene. Ulike typer "-omics"-data må av og til inkorporeres, og fremtiden forventes å bringe nye former for komplekse genotype- og fenotypedata. Dette prosjektet inneholder ulike arbeidspakker som har det til felles at de alle vil bidra til mer effektiv, regnemessig smart, systematisk og fullstendig bruk av stordata, med det formål å hente ut nye sammenhenger i dataene, til bruk i og til nytte for AquaGens avlsprogram og rognproduksjon.

    Periode
    2020–2023
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 29.11.2020

    Improve the genetic resistance against PD and HSMI

    With this project, we want to increase the Atlantic salmon's resistance to HSMI and PD. We currently select for resistance to both traits in our breeding programme, and we apply particularly strong selection on behalf of customers who want particular focus on the two traits. However, the possibilities of genome-informed breeding is expanding rapidly, and selective breeding is by nature a field where the target (better performance) is always moving. As such, the aim of the project is to improve AquaGen's products related to HSMI and PD. Broadly speaking, we want to make our marker-assisted and genomic selection for HSMI- and PD resistance more precise by applying more data, more effective challenge models, novel ways of doing phenotyping, and novel genomic data in the form of whole-genome sequences. In particular, we want to understand why and how one region on chromosome 3 affects both HSMI and PD, but in slightly different ways. This can reveal novel insight into how the immune system works and how resistance is created.

    Periode
    2020–2023
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 30.11.2020

    Seleksjon for økt resistens mot flavobakteriose i regnbueørret

    Hovedmålet med dette prosjektet er å forbedre regnbueørretens motstandskraft mot Flavobakteriose, forårsaket av Flovabacterium psychrophilum. Samtidig ønsker vi lære mer om de molekylære mekanismene som ligger bak vertsresponsen. Helt konkret er sluttproduktet ørretrogn med økt resistens mot flavobakterium, selektert ved hjelp av markør-assistert- og genomisk seleksjon.

    Periode
    2020–2021
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 20.10.2021

    Forbedret overlevelse hos Rognkjeks

    Rognkjeks lider av for stor dødelighet i laksemerder i sjø. En av de viktigste årsakene er varm sommertemperatur og utbrudd av atypisk furunkulose. AquaGen har investert i innsamling av genetisk materiale og oppbygging av et avlsprogram for rognkjeks. Dett er gjort i samarbeid med Namdal Rensefisk, hvor AquaGen er deleier og dekker utgiftene og driften av den del som har stamfisk av rognkjeks i lukket syklus på land, en såkalt avlsavdeling fra stryking, startforing, påvekst og stamfisk. AquaGen utviklet blant annet en SNP-chip for rognkjeks, samt datagrunnlag for å selektere for atypisk furunkulose. AquaGen har produsert G0 og G1 i lukket syklus på land med genomisk seleksjon for resistens som avlsmål. Grunnlaget for seleksjon må styrkes, samt mer detaljert analysere av mulighetene for forbedret overlevelse hos rognkjeks i laksemerd. Det er videre viktig å undersøke mer spesifikt effektene av temperaturtoleranse hos rognkjeksen, og validere effekten av familiefisk som er selektert for resistens dersom fisken har en tydelig diagnose. Samle feltdata og vevsprøver fra testfisk i to ulike lakseanlegg for å analysere sammenheng mellom feltdata og smittetestdata.

    Periode
    2021–2023
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 03.12.2021

    Time of maturation 6204

    Atlantic salmon is to an increasing extend produced in emerging new production systems like RAS and land-based production. Due to the possibility to control the environmental factors and an increased focus on large-smolt production, an increase in early sexual maturation during Atlantic salmon production is expected. In this project we will study the combined effect of environment and genetics on early sexual maturation during smolt production to control this trait through breeding.

    Periode
    2021–2023
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 03.12.2021

    Sterility in Atlantic salmon

    Raising sterile Atlantic salmon in the fish farms presents multiple advantages to the fish farmers: improved productivity, eliminated early maturation and protection for wild salmon populations from unwanted gene drift. The current methods for large scale sterilization are inefficient and could compromise the performance of the fish in the production units. Using recent advances in the molecular biology, this project aims to increase our knowledge on germ cell development and the molecular regulation of sterility.

    Periode
    2021–2023
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 03.12.2021

    NBT - in vitro

    Effektiv seleksjon av har siden starten av avlsprogrammer for Atlantisk laks resultert i forbedret fiskehelse og vekst. En begrensing for raskere oppnåelse av resultater er laksens lange generasjonsintervall. Nye metoder for in vitro produksjon av kimceller muliggjør effektivisering av avlsprogrammer gjennom redusert generasjonsintervall. Integrering og synergi av genomikk, cellemanipulasjon og reproduksjonsteknologi har dermed et stort potensial for å fremskynde fremtidig genetisk gevinst i Atlantisk laks.

    Periode
    2021–2023
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 03.12.2021

    NBT - Luseresistens

    AquaGen er en ledende global leverandør av laksegenetikk for flere laksearter og rognkjeks. I dag baserer lakseavl seg på bruk av genominformasjon og koblingen til en egenskap. Dette er et langsiktig arbeid over generasjoner. Lakselus er nå et så stort problem for Atlantisk laks at nye metoder for å oppnå resultater på kortere tid må satses på. Sølvlaks (Coho laks, Oncorhynchus kisutch) er resistent mot lakselus og i dette prosjektet søker vi å identifisere resistensmekanismer og gener som ligger bak egenskapen. Resultatene kan utnyttes i seleksjonsavl eller ved bruk av nye metoder for genredigering.

    Periode
    2021–2024
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 08.12.2021

    GeneInnovate

    AquaGen er en ledende global leverandør av laksegenetikk. I dag baserer lakseavl seg på bruk av genominformasjon og koblingen til egenskaper som sykdomer, vekst og kvalitet. For noen egenskaper finnes det ingen variasjon og forbedringer gjennom seleksjon er dermed ikke mulig. Genredigering har snudd dette på hodet og vi kan nå endre på gener som ligger bak ulike egenskaper i et avlsprogram. Identifisering av kausale gener er en utfordring og krever tilpassede modellsystemer for egenskapen som analyseres. For laks er mangelen på cellelinjer fra ulike vev en ulempe for identifisring av kandidatgener koblet mot sykdommer. Prosjektet søker å etablere nye cellelinjer fra lever ved hjelp av genetisk mainpulasjon og nye protokoller for dyrking av leverceller.

    Periode
    2021
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 17.12.2021

    Smart Fenotypering - automatisering av datainnsamling for avl

    To keep the improvement in the breeding for each salmon generation we need good quality phenotypes. What are good quality phenotypes? The measurements should be objective, similar from time to time, and similar from processing plant to processing plant. And what do we measure? Weight, length, skin colour, gills, lice count, maturation, yield, filet color etc. Why do we want to improve? There are 3 objectives: improve efficiency, improve accuracy and develop prediction. 1- Efficiency – higher throughput, more individuals 2- Accuracy – Objective, high quality measurements, keeping humans out of the loop if possible 3 - Prediction – Predict future phenotypes, predict phenotypes such as yield, filet color by external measurements.

    Periode
    2021–2023
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 06.12.2021

    Presisjonsavl for CMS-resistens

    AquaGen driver selektivt avl for resistens mot flere smittsomme sykdommer, deriblant kardiomyopatisyndrom (hjertesprekk, forkortet CMS), forårsaket av piscint myokardittvirus (PMCV). CMS påfører næringen store kostnader, da sykdommer særlig rammer stor, slakteklar fisk. AquaGen selekterer for CMS-resistens ved hjelp av genomisk seleksjon, en metodikk som innebærer at titusenvis av punkter (genmarkører) på genomet (arvestoffet) til avlskandidatene avleses for å bestemme om avlskandidaten har "gode" eller "dårlige" gener. Tre bestemte kromosomer gis ekstra fokus i disse beregningene hva CMS angår, fordi det finnes gener med stor innvirkning på CMS-resistens (såkalte QTLer) i disse områdene. Genomisk seleksjon er en form for maskinlæring, noe som betyr at metoden krever gode treningsdata; data som kobler responsvariabelen (resistens mot CMS) til forklaringsvariablene (de titusener av genmarkører nevnt ovenfor). AquaGen bruker i dag data fra kontrollerte smittetester som treningsdata. Fordelen med disse smittetestene er at de er reproduserbare, dvs. at de korrelerer bra med hverandre genetisk sett. Den største ulempen med testene er at de måler resistens under kontrollerte forhold, og ikke resistens i felt. I tillegg innebærer de testing på dyr, med tilhørende avliving. Hovedformålet med prosjektet er derfor å legge til rette for gradvis eller delvis utfasing av smittetester i avlsarbeidet. Et annet formål er å finne bedre metoder for måling av CMS-resistens. I de kontrollerte smittetestene bruker vi per i dag virusmengder i hjerte (målt via PCR) som et indirekte uttrykk for resistens, i og med at testene ikke tar livet av fisken. I feltutbrudd kan man bruke dødelighet som mål, men helst bør man også der kvantifisere virusmengden, for å bekrefte at fisken faktisk dør av CMS. PCR-tester er dyre og de har en del praktiske heftelser ved seg. Vi ønsker å undersøke om det finnes bedre og billigere alternativer.

    Periode
    2021–2023
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 03.11.2022

    Production optimization in aquaculture through breeding technology

    I dette prosjektet blir det undersøkt om moderne avlsteknologi utviklet for stamfiskproduksjon også kan benyttes for produksjonsoptimalisering i kommersiell storskala lakseoppdrett. Målet er å øke produksjonen og redusere produksjonstiden i sjø. Risiko ved bruk av de ulike produksjonsteknologiene som testes ut, blir undersøkt ved å vurdere produksjonsøkonomiske effekter, gjennomføre kost-nytte-beregninger, og modellere bruk av disse verktøyene i produksjonsoptimalisering gjennom verdikjeden.

    Periode
    2022–2024
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 09.12.2022

    Genetisk forebygging av lusepåslag hos altantisk laks

    Salmon lice is the most resource-consuming problem for the aquaculture industry today. Besides the injuries lice inflict salmon, handling in connection with counting and treatment against lice has become a serious health risk to the salmon. Breeding for reduced lice count has been suggested as a tool to reduce lice problems in commercial farming, most effectively through genomic selection. Salmon lines selected for either high or low lice count was developed to investigate the potential for breeding against lice count. Breeding for higher/lower lice count was extremely effective when different salmon lines were mixed and tested in tanks. However, when the different lines were tested in separate tanks, no differences could be detected. So, differences in lice count in mixed tanks is likely because the lice have a preference for certain salmon (high-lice line), but when these are not present the lice will attach to any salmon present in the tank. However, the current testing environment may provide extremely easy access to salmon for the lice, and there are some indications for differences between high- and low-lice salmon in more realistic environments with constant water-flow. The aim of the project is to test whether selection for reduced lice count can provide effective group-protection against salmon lice in a flow-tank environment. If so, the second aim is to use the most appropriate method (standard tank test or flow-tank test) for breeding against sea lice infestation in Atlantic salmon.

    Periode
    2022–2024
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 07.12.2022

    Avl for bedret skinnhelse: validering

    Sår på skinn er et av de store problemene i lakseoppdrett. Bakterien Moritella viscosa forårsaker vintersår, og sår kan også lett oppstå ved mekanisk og termisk behandling mot lus. I et tidligere prosjekt, støttet av Norges forskningsråd og SkatteFUNN, fant vi at laksen har en moderat stor arvbarhet i resistens mot Moritella. Vi utviklet også en test for å estimere laksens evne til sårheling, og brukte denne til å vise at også evne til sårheling er en egenskap med moderat arvbarhet. I det nye prosjektet ønsker vi å bekrefte og følge opp funnene fra det første prosjektet. Vi vil gjennomføre en smittetest for resistens mot Moritella på en ny årsklasse av laks, og bruke dataene til å (forhåpentligvis) bekrefte at resistens er arvelig og at smittetesten gjenspeiler fiskens resistens på en konsistent måte på tvers av årsklasser. På samme måte ønsker vi å bekrefte at sårheling er en arvbar egenskap og at sårhelingstesten er reproduserbar. Før vi gjør det ønsker vi imidlertid å teste ut noen ideer for forbedring av sårhelingstesten. I det tidligere prosjektet fant vi en såkalt QTL for resistens mot moritella, dvs. vi identifiserte et område på genomet (arvestoffet) hvor det ligger et eller gener som gir resistens mot moritella. På samme måte fant vi en QTL for hastighet på sårheling. Begge QTLer må imidlertid bekreftes før de kan brukes i markørassistert seleksjon. Prosjektets endemål er utarbeidelsen av en forskningsbasert mal for avl på sårresistens i laks. Denne vil vi utarbeide i prosjektet, hjulpet av datasimuleringer og data fra prosjektet.

    Periode
    2022–2023
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 02.10.2023

    Early maturation in Atlantic salmon

    Atlantic salmon is to an increasing extend produced in emerging new production systems like RAS and land-based production. Due to the possibility to control the environmental factors and an increased focus on large-smolt production, an increase in early sexual maturation during Atlantic salmon production is expected. In this project we will study the combined effect of environment and genetics on early sexual maturation during smolt production to control this trait through breeding.

    Periode
    2023–2026
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 19.11.2023

    Genetisk undersøkelse av deformiteter hos regnbueørret.

    Studere genetiske forklaringer for utvikling av deformiteter hos regnbueørret. Deformiteter hos regnbueørret er et stort problem og veldig vanskelig å finne løsninger for å forbedre. Kanskje kan gode data og mer analyse av deforme fisk gi grunnlag for sikrere stamfisk seleksjon som reduserer problemet.

    Periode
    2023–2025
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 19.11.2023

    Validation of feed efficiency selection methods

    Feed efficiency is among the most economically important traits in animal production. Improving feed efficiency will reduce the production costs and environmental footprint. However, feed efficiency is not necessarily the same trait over the entire life span of an animal. Early in life, Atlantic salmon has a high growth rate which explains a large part of the genetic variance in feed efficiency. Later in life, deposition efficiency through lipid metabolism is probably the most important determinant of feed efficiency. Hence, the feed efficiency complex is affected by several traits, including feed intake, growth, maintenance, and lipid deposition. Modern selective breeding methods uses information on individual phenotypes linked with individual genomic data. As the feed efficiency is the ratio between feed intake and body tissue growth, both traits should be recorded individually. While individual growth is easily recordable, individual feed intake in large-scale aquaculture systems is not. Indicator traits have therefore been used to indirectly assess feed intake and/or feed efficiency. However, the methods available today cannot be directly implemented in the breeding program of salmonids because the results are varied and based on limited data that lack statistical power to determine the effect of genetic selection. There is a need for validation experiments combining all methodologies available for indirect phenotyping of feed efficiency (feed intake at tank and/or individual level, fat measurements in whole body, fillet, and visceral fat, growth, and maintenance using stable isotope profiling) over the entire life span of families from the breeding nucleus. The knowledge gained will determine how feed efficiency can be implemented in the breeding scheme of salmonids.

    Periode
    2023–2025
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 20.11.2024

    Smart fenotypering under vann - automatisk datainnsamling på fisk

    Målet med prosjektet er å bevege seg fra å gjøre målinger på avlsfisk i luft til å gjøre målingene i fiskens rette element - vann. Dette kan gjøres ved å kombinere riktig hardware: undervannskamera og RFID-leser, med kompleks software: kombinert kunstig intelligens og klassisk/matematisk tilnærming (beregninger på størrelse og volum av fisk ved bruk av matematiske beregninger som triangulering). Målingene som gjøres vil danne grunnlag for en mer presis avl for framtiden. Det vil i tillegg åpne dører for en ny type data; kontinuerlige målinger ved at systemet vil kunne måle 24/7. Man kan da følge en fiskegruppe fra sjøsetting (ca 50+ gram) til slaktevekt (ca 4-5 kilogram).

    Periode
    2024–2027
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 01.12.2024

    Reproduksjon og rognkvalitet

    There is increasing demand for delivery of high-quality eggs throughout the whole year. This project will focus on increasing the biological knowledge for optimizing broodstock management and egg incubation practices to fulfill the industry’s needs.

    Periode
    2024–2026
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 27.11.2024

    Genetisk resistens mot vintersår i atlantisk laks

    Moritella has been shown to have small to moderate, albeit significant, heritability under controlled challenge testing. Furthermore, winter ulcers in field outbreaks have in some cases been estimated with moderate heritability and with a favourable correlation to resistance under challenge testing. The goal of this project is to perform controlled challenge testing of the AquaGen breeding nucleus and use these data in genomic selection. Secondly, we want to validate the efficacy of this selection under field conditions (at the AquaGen sea site(s), in designed field testing in an exposed area, and by product testing in customer sites. Finally, we also want to test heritability of ability for wound healing, as this may be linked with ability to avoid moritella and other skin infections under natural conditions.

    Periode
    2024–2026
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 18.11.2024

    Big data og kunstig intelligens i akvakultur

    This project aims to develop AI-driven tools to enhance AquaGen's breeding operations and data processing. Leveraging AquaGen's extensive image, genotype, and sequence data, we will use advancements in computer vision, machine learning, large language models, and simulation software to innovate in aquaculture. The primary objective is to create proprietary tools for automating phenotypic trait detection, improving genotyping efficiency, and refining breeding value predictions. The key challenge is effectively utilizing large datasets for actionable insights, which requires custom software development and new analytical methods. We will conduct systematic R&D, combining in-house development with collaboration from partners like Thermo Fisher and NMBU's CIGENE research center, positioning AquaGen as a leader in aquaculture innovation.

    Periode
    2024–2026
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
  • Godkjent 20.12.2024

    Informasjon fra felt

    The main goal of every breeding program is to improve selected traits from one generation to the following (Genetic Gain). Selection of disease resistance has been performed through the development of controlled experiments. However, the accuracy given by the application of the results of challenge test is not always observed in the offspring population that is affected by the disease under field conditions. This project aims at developing a method that will improve the accuracy of the selection performed to increase the resistance of salmon to different diseases, and to allow a better documentation of the genetic gain obtained under field conditions. The method considers a systematic approach that consist of the monthly monitoring of IPNV, BKD, PRV, PMCV, SAV and ISAV HPR0 in selected groups of fish. When an outbreak of disease is detected, a specific sampling will be performed to improve the accuracy of the selection for the effect that specific diseases have under field conditions.

    Periode
    2024–2026
    Ordning
    SkatteFUNN
    Beløp
    Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
Kilde: SkatteFUNN (Forskningsrådet og Skatteetaten) · hentet
Prosjektperioder for godkjente SkatteFUNN-søknader
ProsjektFra årTil år
REGISTRERINGSMEDTODER FOR FETT OG FARGE I FILET20012003
FETTINNHOLD OG FISKESTØRRELSE20012003
MHC OG SYKDOM (Sissel Kjøglums doktorgrad)20022004
GENETISK RESISTENS MOT IPN20022002
AVLSARBEID TORSK20022002
DATABASE/AVLSDATABANK20022002
KJØLING AV ROGN20022002
FORMALIN TIL SOPPBEHANDLING AV ROGN20022003
FORBEDRING AV ROGNBEHANDLING20022002
AVLSARBEID CHILE20022003
ALL FEMALE ØRRET20022002
ØKONOMISK VEKTING AV AVLSMÅLET20022002
VERTIKALOVERFØRING AV IPN (Infeksiøs pankreas nekrose)20022002
ÅRSKLASSE SAMMENLIGNING20022002
DEFORMITETER20022005
NY AVLSPLAN FOR LAKS20032003
ROBUSTTEST20032003
Slektskapstesting av laks- ny og gammel metode20032004
Levendemåling av filetfarge på ørret20032004
Hjerteprosjektet20032003
ØKONOMISK VEKTING AV AVLSMÅLET20032003
AVLSARBEID PÅ TORSK20032003
AVLSARBEID I CHILE20032003
ATLANTIC SALMON GENES INFLUENCING RESISTANCE TO SALMON LICE20032005
VERTIKALOVERFØRING AV IPN20032003
PUBERTIMING (acronym)20032005
Fettinnhold og fiskestørrelse20042004
Innlandshav - biometri20042007
Improvement of methods for infectious pancreatic necrosis virus (IPNV) screening and control in Atla20042007
Implementering av ny avlsplan laks20042004
Bruk av MHC-gener i markørassistert seleksjon for øket sykdomsresistens hos laks20042005
Kjønnsbestemmelse ved hjelp av ultralyd20042007
Innlandshav - Bio-IT20042007
Utsatt stryketidspunkt hos atlantisk laks20042006
Aqua Spor - rogndatabase20042005
"Pancreas Disease: Genetiske komponenter og sammenhenger, en feltstudie"20052008
Avl for øket resistens mot IPN - måling av seleksjonsrespons20052006
Resistensavl - nye sykdommer/metodeutvikling20052006
Marker-Assisted Selection for IPN resistance in Atlantic salmon20052008
Maskinsyn for sortering av lakse- og ørretrogn20062007
Genetisk resistens hos regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) mot infeksiøs pankreas nekrose (IPN)20062007
En sammenligning av ulike laksestammers prestasjon gjennom full produksjonssyklus20072009
Svømmeutholdenhet hos laks som mål for hjerte/sirkulasjonssystemets funksjon og morfologi20072007
Registrering av nye egenskaper i avlsmålet for atlantisk laks20072008
Robust laks - viereføring20082009
INFEKSIØS LAKSEANEMI (ILA) - MOLEKYLÆR EPIDEMIOLOGI20082009
Genetiske og biologiske forhold ved bruk av vegetabilsk olje i laksefôr fra smolt til slakt20092010
Utvikling og bruk av DNA-markører for økt genetisk resistens mot virussykdommer hos atlantisk laks20092011
Sammenligning og genetiske undersøkelser av laksestammer tilgjenglig for norske lakseoppdrett20092011
Ekstrem framskynding av gytetidspunkt hos atlantisk laks20092010
Utvikling av avlsstrategien på laks for å tilby nye produkt20092011
Utvikling og implementering av MAS/GWS for resistens mot lakselus og andre egenskaper i avlsmålet20102012
IPN-resistens; validering av QTL-basert seleksjon20102011
International Collaboration to sequence the Genome of the Atlantic Salmon20102011
Metoder for estimering av eggkvalitet hos atlantisk laks, særlig mtp. overmodning.20112013
Genomikk mot IPN - markørassistert seleksjon for umiddelbar forbedring av IPN-status i regnbueørret20112012
Implementering av markør-basert seleksjon for PD-resistens i Aqua Gens avlsprogram20122014
Automatisert strykelinje med robotcelle for produksjon av triploid rogn ved trykksetting20122013
Utvikling og implementering av MAS/GWS for resistens mot lakselus og andre egenskaper i avlsmålet20132013
Genomikk mot IPN - markørassistert seleksjon for umiddelbar forbedring av IPN-status i regnbueørret20132013
Genombasert forbedring av lakselusresistens i Atlantisk laks20132016
The Aqua Genome Project20132016
Landbasert stamfiskproduksjon20142016
Sunt og godt fett i muskel hos laks og gris gjennom blå-grønt samarbeid20142016
Implementering av ultralyd i stamfiskproduksjon av Atlantisk laks20152018
Nærings-PhD: Slektskapsanalyse med høytetthets genomiske verktøy20152018
Metodikk for bruk av høytetthets genotyping i slektskapsanalyse for laks, utvikling og validering20152017
AGD resistens i Atlantisk laks20152018
Dokumentasjonsforsøk av prestasjoner hos 3 Laksestammer fra rogn til slakt20162017
Automatisert befruktningstest i rognproduksjon av Atlantisk laks20162017
Foods of Norway20162019
Genomisk kartlegging av skinnfarge hos regnbueørret20162017
Avlsprogram for rognkjeks20162019
Storskala sammenligningsstudie av 2 Laksestammer fra rogn til slakt inklusiv smittetest for lakselus20162019
HSMB resistens i Atlantisk laks20162018
Resistens mot Flavobacterium psychrophilum i regnbueørret20162018
Markør-assistert seleksjon for fravær av tidlig kjønnsmodning i oppdrettslaks20162017
Kombinert avlusnings- og dataregistreringsenhet for laks.20162018
DigiSal20172018
Nye arter, nye egenskaper, nye muligheter20172019
PD-resistens hos Atlantisk laks20172019
CycloBreed20172020
1C næringsstoffer i plommemassen påvirker immunforsvaret og lipidmetabolismen i lakselarver.20172020
Genetisk forbedring av slaktekvalitet hos laks og regnbueørret20182019
Robust skin - genetics, vaccination and nutrition20182020
Early maturation in Atlantic salmon20182018
Genetisk undersøkelse av Diploide og Triploide testfisk med samme foreldre20182020
MAS for growthrate20182020
Geneditering20182020
Storage of Atlantic salmon eggs20182019
CMS-test20182019
Genetic improvement of Lice resistance in Atlantic Salmon20182021
Bruk av helgenomsekvens for å øke presisjonen i avl20182020
Ultrasound as a tool for maturation monitoring in Atlantic salmon females20182019
Maturation control in rainbow trout20182020
Prosjektoptimalisering i verdikjede havbruk gjennom moderne avlsteknologi20182021
Kombinert avlusnings- og dataregistreringsenhet for laks.20192019
Genetic improvement of ISA resistance in Atlantic Salmon20192021
Breeding for extended temperature tolerance20192019
Antisense delivery to Atlantic salmon eggs for large scale sterilization.20202022
Genomic selection for feed efficiency20202022
Automatisk kjønnssortering på laks20202022
Genetikkens betydning for Hjertets form og utvikling samt hjertes betydning for andre egenskaper.20202023
Avl for bedret POX-resistens20202020
Presisjonavl20202023
Improve the genetic resistance against PD and HSMI20202023
Seleksjon for økt resistens mot flavobakteriose i regnbueørret20202021
Forbedret overlevelse hos Rognkjeks20212023
Time of maturation 620420212023
Sterility in Atlantic salmon20212023
NBT - in vitro20212023
NBT - Luseresistens20212024
GeneInnovate20212021
Smart Fenotypering - automatisering av datainnsamling for avl20212023
Presisjonsavl for CMS-resistens20212023
Production optimization in aquaculture through breeding technology20222024
Genetisk forebygging av lusepåslag hos altantisk laks20222024
Avl for bedret skinnhelse: validering20222023
Early maturation in Atlantic salmon20232026
Genetisk undersøkelse av deformiteter hos regnbueørret.20232025
Validation of feed efficiency selection methods20232025
Smart fenotypering under vann - automatisk datainnsamling på fisk20242027
Reproduksjon og rognkvalitet20242026
Genetisk resistens mot vintersår i atlantisk laks20242026
Big data og kunstig intelligens i akvakultur20242026
Informasjon fra felt20242026
Last ned CSV
Avslåtte søknader (6)

Dette er søknader Forskningsrådet har registrert som avslått. Det sier ikke noe om selskapets økonomi eller kvalitet.

Offentlig støtte (eStøtte)

Antall tildelinger: 25. Til sammen 21 452 498 kr.

Siste: 07.09.2026 fra SKATTEETATEN

Formål: Regionalstøtte

Tildelt per år
  • 2026: 4 887 188 kr
  • 2025: 9 999 000 kr
  • 2021: 6 566 310 kr

Kilde: Brønnøysundregistrene, Register for offentlig støtte, hentet 25.10.2026.

Se offentlig støtte hos Brønnøysundregistrene

Offisielle dokumenter

15

Trenger du notarialbekreftelse? Det bestilles hos Brønnøysundregistrene (koster penger, krever innlogging). – Brønnøysundregistrene (brreg.no)

Dokumentene er Brønnøysundregistrenes egne og gratis. Firmablikks rapport (PDF) er en sammenstilling, ikke en offisiell attest.

Enhetsregisteret oppgir om virksomheten er registrert i Foretaksregisteret.

Kilde: Enhetsregisteret, hentet

Kilde: Regnskapsregisteret, hentet

Underenheter

6

Steder der selskapet driver virksomhet.

Aktive underenheter
NavnOrg.nrAdresseAnsatte
AQUAGEN AS AVD KYRKSÆTERØRA973 529 080Industriveien 13, 7200 KYRKSÆTERØRAAnsatte 62
AQUAGEN AS AVD PROFUNDA980 577 961Vartdalsstranda 2069, 6174 BARSTADVIKAnsatte 32
AQUAGEN AS AVD STEIGEN913 297 9038285 LEINESAnsatte 29
AQUAGEN AS AVD TINGVOLL988 245 1356630 TINGVOLLAnsatte 25
AQUAGEN AS AVD TRONDHEIM972 377 430Havnegata 9, 7010 TRONDHEIMAnsatte 38
AQUAGEN AS AVD ÅS930 095 699Oluf Thesens vei 6, 1433 ÅSAnsatte 9
Kilde: Enhetsregisteret · datoer
Aktive underenheter
NavnOrg.nrAdresseAnsatteFraTil
AQUAGEN AS AVD KYRKSÆTERØRAOrg.nr:973 529 080Adresse:Industriveien 13 7200 KYRKSÆTERØRAAnsatte:62Fra:Ikke oppgittTil:I drift
AQUAGEN AS AVD PROFUNDAOrg.nr:980 577 961Adresse:Vartdalsstranda 2069 6174 BARSTADVIKAnsatte:32Fra:Til:I drift
AQUAGEN AS AVD STEIGENOrg.nr:913 297 903Adresse:8285 LEINESAnsatte:29Fra:Til:I drift
AQUAGEN AS AVD TINGVOLLOrg.nr:988 245 135Adresse:6630 TINGVOLLAnsatte:25Fra:Til:I drift
AQUAGEN AS AVD TRONDHEIMOrg.nr:972 377 430Adresse:Havnegata 9 7010 TRONDHEIMAnsatte:38Fra:Til:I drift
AQUAGEN AS AVD ÅSOrg.nr:930 095 699Adresse:Oluf Thesens vei 6 1433 ÅSAnsatte:9Fra:Til:I drift

Kilde: Enhetsregisteret, hentet

Vedtektsfestet formål

«Forvaltning av avlsarbeid, drift av avlsstasjoner og annen oppdrettsaktivitet samt ved aksjetegning eller på annen måte å gjøre seg interessert i andre foretak.»

Kilde: Enhetsregisteret · hentet Flere selskapsopplysninger

Kilde: Enhetsregisteret, hentet

Kilde: Enhetsregisteret · vedtektsdato er ikke tilgjengelig som data.

Alle fakta fra Enhetsregisteret

Forretningsadresse
Havnegata 9, 7010 TRONDHEIM
Postadresse
c/o AquaGen AS, Industriveien 13, 7200 KYRKSÆTERØRA
Næringskode
03.222 Produksjon av yngel og settefisk i ferskvann
Ansatte
195
Registrert
20.02.1995
Stiftet
08.05.1992
Merverdiavgift
Registrert i Merverdiavgiftsregisteret
Tidligere navn
  • AQUA GEN AS (07.06.1999–17.01.2019)
  • NORSK LAKSEAVL AS (20.02.1995–07.06.1999)
Flere registeropplysninger
Næringskode 2
72.100
Næringskode 3
Ikke oppgitt
Institusjonell sektor
2100
Siste innsendte regnskapsår
2025
E-post til virksomheten
firmapost@aquagen.no
Telefon til virksomheten
73 80 49 00
Mobil til virksomheten
Ikke oppgitt
Målform
Bokmål
Aktivitet
Forvaltning av avlsarbeid, drift av avlsstasjoner og annen oppdrettsaktivitet samt ved aksjetegning eller på annen måte å gjøre seg interessert i andre foretak.
Konkursdato
Ikke oppgitt
Avviklingsdato
Ikke oppgitt
Revisjon fravalgt fra
Ikke oppgitt
Dato for tvangsoppløsning
Ikke oppgitt
Registrert kapital
Beløp: 26 477 500 · Valuta: NOK · Aksjer: 2 647 750 · Innbetalt: Ikke oppgitt · Fullt innbetalt: Ikke oppgitt
Vedtektsfestet formål
Forvaltning av avlsarbeid, drift av avlsstasjoner og annen oppdrettsaktivitet samt ved aksjetegning eller på annen måte å gjøre seg interessert i andre foretak.
Årsak til tvangsoppløsning
Ikke oppgitt
Foretaksregisteret
ja
Stiftelsesregisteret
nei
Partiregisteret
nei
Frivillighetsregisteret
nei

Registermerker

Opplysninger fra registre utenfor Enhetsregisteret. Hvert merke lenker til kilden.

  • Merverdiavgiftsregisteret: Registrert

  • Register for offentlig støtte: Har mottatt offentlig støtte

    Antall tildelinger: 25. Til sammen 21 452 498 kr.

    Siste: 07.09.2026 fra SKATTEETATEN

    Formål: Regionalstøtte

    Tildelt per år
    • 2026: 4 887 188 kr
    • 2025: 9 999 000 kr
    • 2021: 6 566 310 kr

    Sist kontrollert 25.10.2026

    Kilde
  • SkatteFUNN: Registrerte søknader

    Sist kontrollert 08.11.2026

    Kilde

Spørsmål og svar om Aquagen AS

Hva er organisasjonsnummeret til Aquagen AS?

Organisasjonsnummeret til Aquagen AS er 964 367 701.

Hvem er daglig leder i Aquagen AS?

Daglig leder i Aquagen AS er Tom Eirik Aasjord (Enhetsregisteret, hentet 13. november 2026).

Hva er omsetningen til Aquagen AS?

Driftsinntektene til Aquagen AS var 962,1 mill. kr i 2024/25 (Regnskapsregisteret).

Hvor holder Aquagen AS til?

Aquagen AS har forretningsadresse Havnegata 9, 7010 Trondheim, i Trondheim kommune (Enhetsregisteret, hentet 13. november 2026).

Er Aquagen AS konkurs?

Nei, Aquagen AS er ikke registrert konkurs (Enhetsregisteret, hentet 13. november 2026).

Hvor mange ansatte har Aquagen AS?

Aquagen AS hadde 195 ansatte per 13. november 2026 (Enhetsregisteret).

Kort fortalt

2024/25

Aquagen AS er et aksjeselskap med org.nr 964 367 701, registrert i Trondheim kommune (Trøndelag - Trööndelage). Bransjen er produksjon av yngel og settefisk i ferskvann (næringskode 03.222). Selskapet ble stiftet 8. mai 1992 og registrert i Enhetsregisteret 20. februar 1995. Daglig leder er Tom Eirik Aasjord, og styreleder er Tom Eirik Aasjord (Enhetsregisteret, hentet 13. november 2026). Selskapet hadde 195 ansatte per 13. november 2026. Aquagen AS inngår i konsernet til Ew Group Gmbh. Selskapet er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og Foretaksregisteret. Forretningsadressen er Havnegata 9, 7010 Trondheim.

I regnskapsåret 2024/25 hadde Aquagen 962 058 757 kr i driftsinntekter (+17 % fra året før). Driftsresultatet ble 285 961 807 kr og årsresultatet 367 320 660 kr. Resultat og endring i egenkapital tilsvarer 209 658 642 kr i utbytte/annen egenkapitalbevegelse (beregnet). Egenkapitalen var 1 467 442 991 kr av 1 851 060 511 kr i eiendeler.

Signaler

  • Mva-registrert

    Enhetsregisteret · 13.11.2026

  • Revisor: DELOITTE AS.

    Rolleregisteret · 13.11.2026

  • 195 ansatte registrert

    Enhetsregisteret · 13.11.2026

  • Regnskapsåret 2024/25 går fra 01.07.2024 til 30.06.2025.

    Regnskapsregisteret · 30.06.2025

Signaler er fakta fra registrene, ikke en vurdering fra Firmablikk. Innsigelse
Regnskapsår 01.07.2024–30.06.2025 · beløp i NOK ·

Kilde: Regnskapsregisteret, hentet

Ansatte: Enhetsregisteret 13.11.2026

Kilde: Enhetsregisteret, hentet

Kilde: Rolleregisteret, hentet med selskapet

Tabell

Søyle: driftsinntekter. Prikk: årsresultat; tap vises under aksen. Skravering: annet enn 12 måneder.

Regnskapsår: driftsinntekter og årsresultat
ÅrPeriodeMånederDriftsinntekterÅrsresultatKilde
202301.07.2022–30.06.202312727 817 042 kr253 523 684 krRegnskapsregisteret (API)
202401.07.2023–30.06.202412820 052 408 kr299 813 708 krRegnskapsregisteret (API)
202501.07.2024–30.06.202512962 058 757 kr367 320 660 krRegnskapsregisteret (API)

Eldre år finnes ikke som åpne data (Brreg leverer tre år; PDF-kopier fra 2011).

Kilde: Regnskapsregisteret, hentet

Last ned CSV
Mer
Står du i rollelisten og vil ikke vises? Send innsigelse
Innsigelse mot opplysninger om deg
Norsk landskap i skumring