Vi får ikke hentet endringer fra Brønnøysundregistrene som normalt akkurat nå. Det du ser, kan mangle de siste endringene. Opplysningene oppdateres igjen når feilen er rettet.
Sist oppdatert 13.11.2026 fra Brønnøysundregistrene, sist sjekket 13.11.2026, 02:31.
Hele regnskapet (utdrag)
Beløp i 1 000 kr.
Post
2025
2024
2023
Resultat
Sum driftsinntekter
962 058,757
820 052,408
727 817,042
Lønnskostnader
188 735,329
170 247,13
149 825,588
Andre driftskostnader
487 361,621 (beregnet fra summene i årsregnskapet)
413 728,367 (beregnet fra summene i årsregnskapet)
401 501,718 (beregnet fra summene i årsregnskapet)
Av hver krone firmaet fikk inn, gikk 17 øre til lønn og 44 øre til andre driftskostnader.
2024/25
Hvor gikk pengene i 2024/25?
0 øreInn: 1,1 mrd. kr1 krone
Lønn
17 øre
Lønn og sosiale kostnader
188,7 mill. kr188 735 329 kr
Andre driftskostnader (inkl. varekostnad og avskrivninger)
44 øre
Andre driftskostnader
487,4 mill. kr487 361 621 kr
Skatt
6 øre
Skatt
65,3 mill. kr65 342 001 kr
Utbytte / annen egenkapitalbevegelse (beregnet)
19 øre
Utbytte til eier
209,7 mill. kr209 658 642 kr
Beholdt i selskapet
14 øre
Beholdt i selskapet
157,7 mill. kr157 662 018 kr
Om tallene
2024/25 · 01.07.2024–30.06.2025 · NOK
Av hver krone AQUAGEN AS fikk inn, gikk 17 øre til lønn og 44 øre til andre driftskostnader. Utbytte / annen egenkapitalbevegelse (beregnet) utgjorde 19 øre per krone. 14 øre ble beholdt i selskapet.
Utbytte / annen egenkapitalbevegelse er beregnet fra årsresultatet og endringen i egenkapitalen. Det er ikke et bekreftet utbytte.
Inntekt = driftsinntekter + positive netto finansinntekter + eventuell skatteinntekt. Fordelingen bygger på regnskapets summer. Manglende utbytte eller annen egenkapitalbevegelse og beholdt beløp vises som ukjent. Beregnet av Firmablikk.
Har 2,85 kr for hver krone som forfaller innen et år
Omløpsmidler som kundefordringer og bank. 0,83 kr av det står i banken.
Pengene i banken holder i 106 dager
Beregnet: bankinnskudd delt på driftskostnader per dag. Avskrivninger er ikke oppgitt, så de er med i kostnadene.
Av hver 100 kr selskapet eier er 79 kr egne penger og 21 kr gjeld
Beregnet fra summene i årsregnskapet 2024/25 · Regnskapsregisteret
Nøkkeltall
7
Tallet for valgt år, endring fra året før og ti års utvikling. Stiplet linje er medianen i bransjen (NACE 03.222, for få selskaper til median). Ingen ord-karakter – formelen står under.
2024/25
Nøkkeltall for 2024/25
Aquagen
Bransjemedian
Valgt år
Driftsmargin
29,7 %
+0,9 pp fra 2023/24
= driftsresultat ÷ driftsinntekter
Totalrentabilitet
23,6 %
+1,4 pp fra 2023/24
= (driftsres. + finansinnt.) ÷ sum eiendeler
EK-rentabilitet før skatt
31,2 %
Endring kan ikke beregnes: ett av årene mangler et beregnet nøkkeltall.
= resultat før skatt ÷ gj.snitt egenkapital
Egenkapitalandel
79,3 %
−1,8 pp fra 2023/24
= egenkapital ÷ sum eiendeler
Likviditetsgrad 1
2,85
−0,49 fra 2023/24
= omløpsmidler ÷ kortsiktig gjeld
Gjeldsgrad
0,3
+0,03 fra 2023/24
= sum gjeld ÷ egenkapital
Lønn per krone omsatt
19,6 øre
−1,1 øre fra 2023/24
= lønnskostnader ÷ driftsinntekter × 100
Om tallene
01.07.2024–30.06.2025 · NOK
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskapet. Kilde: Regnskapsregisteret, hentet 13.10.2026.
Bransjemedian krever minst 20 selskaper.
Ingen bransjemedian: krever selskapsregnskap i NOK for et helt kalenderår, uten avvik i balansen eller avvikling.
EBITDA krever avskrivninger, som ikke finnes i Brreg-dataene. Nøkkeltallet vises når avskrivninger er tilgjengelige fra årsregnskapet.
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskap. Kilde: Regnskapsregisteret 13.10.2026.
Kontantstrøm og lønn
Fra 79,1 til 198,0 mill. kr i banken i 2024/25. Driften ga 456,0 mill. kr, og 209,7 mill. kr gikk til utbytte og kapital (netto), så kassen vokste med 118,9 mill. kr.
2024/25
Fra start til slutt i banken
Beregnet av Firmablikk fra to sammenlignbare årsregnskap. Drift = årsresultat − endring i fordringer − endring i varelager + endring i kortsiktig gjeld. Uten PDF-utbytte er egenkapitalbevegelsen et anslag, ikke bekreftet utbytte. Restposten avstemmer bankendringen; dette er en forenklet beregning.
Det vi har observert i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret og Regnskapsregisteret. Brønnøysundregistrenes egne kunngjøringer finnes hos dem: Se kunngjøringene hos Brønnøysundregistrene
Datoene viser når vi observerte endringen eller hentet årsregnskapet, ikke når Brønnøysundregistrene kunngjorde den. Registreringsdatoen er hentet fra registeret.
E-post til virksomheten: Før: – → Etter: firmapost@aquagen.no
Telefon til virksomheten: Før: – → Etter: 73 80 49 00
Målform: Før: – → Etter: Bokmål
Vedtektsfestet formål: Før: – → Etter: Forvaltning av avlsarbeid, drift av avlsstasjoner og annen oppdrettsaktivitet samt ved aksjetegning eller på annen måte å gjøre seg interessert i andre foretak.
Aktivitet: Før: – → Etter: Forvaltning av avlsarbeid, drift av avlsstasjoner og annen oppdrettsaktivitet samt ved aksjetegning eller på annen måte å gjøre seg interessert i andre foretak.
Registrert kapital: Før: – → Etter: Beløp: 26 477 500 · Valuta: NOK · Aksjer: 2 647 750 · Innbetalt: Ikke oppgitt · Fullt innbetalt: Ikke oppgitt
Improvement of methods for infectious pancreatic necrosis virus (IPNV) screening and control in AtlaImprovement of methods for infectious pancreatic necrosis virus (IPNV) screening and control in Atla: 2004–2007
Implementering av ny avlsplan laksImplementering av ny avlsplan laks: 2004–2004
Bruk av MHC-gener i markørassistert seleksjon for øket sykdomsresistens hos laksBruk av MHC-gener i markørassistert seleksjon for øket sykdomsresistens hos laks: 2004–2005
Kjønnsbestemmelse ved hjelp av ultralydKjønnsbestemmelse ved hjelp av ultralyd: 2004–2007
Utsatt stryketidspunkt hos atlantisk laksUtsatt stryketidspunkt hos atlantisk laks: 2004–2006
Aqua Spor - rogndatabaseAqua Spor - rogndatabase: 2004–2005
"Pancreas Disease: Genetiske komponenter og sammenhenger, en feltstudie""Pancreas Disease: Genetiske komponenter og sammenhenger, en feltstudie": 2005–2008
Avl for øket resistens mot IPN - måling av seleksjonsresponsAvl for øket resistens mot IPN - måling av seleksjonsrespons: 2005–2006
Resistensavl - nye sykdommer/metodeutviklingResistensavl - nye sykdommer/metodeutvikling: 2005–2006
Marker-Assisted Selection for IPN resistance in Atlantic salmonMarker-Assisted Selection for IPN resistance in Atlantic salmon: 2005–2008
Maskinsyn for sortering av lakse- og ørretrognMaskinsyn for sortering av lakse- og ørretrogn: 2006–2007
Genetisk resistens hos regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) mot infeksiøs pankreas nekrose (IPN)Genetisk resistens hos regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) mot infeksiøs pankreas nekrose (IPN): 2006–2007
En sammenligning av ulike laksestammers prestasjon gjennom full produksjonssyklusEn sammenligning av ulike laksestammers prestasjon gjennom full produksjonssyklus: 2007–2009
Svømmeutholdenhet hos laks som mål for hjerte/sirkulasjonssystemets funksjon og morfologiSvømmeutholdenhet hos laks som mål for hjerte/sirkulasjonssystemets funksjon og morfologi: 2007–2007
Registrering av nye egenskaper i avlsmålet for atlantisk laksRegistrering av nye egenskaper i avlsmålet for atlantisk laks: 2007–2008
Genetiske og biologiske forhold ved bruk av vegetabilsk olje i laksefôr fra smolt til slaktGenetiske og biologiske forhold ved bruk av vegetabilsk olje i laksefôr fra smolt til slakt: 2009–2010
Utvikling og bruk av DNA-markører for økt genetisk resistens mot virussykdommer hos atlantisk laksUtvikling og bruk av DNA-markører for økt genetisk resistens mot virussykdommer hos atlantisk laks: 2009–2011
Sammenligning og genetiske undersøkelser av laksestammer tilgjenglig for norske lakseoppdrettSammenligning og genetiske undersøkelser av laksestammer tilgjenglig for norske lakseoppdrett: 2009–2011
Ekstrem framskynding av gytetidspunkt hos atlantisk laksEkstrem framskynding av gytetidspunkt hos atlantisk laks: 2009–2010
Utvikling av avlsstrategien på laks for å tilby nye produktUtvikling av avlsstrategien på laks for å tilby nye produkt: 2009–2011
Utvikling og implementering av MAS/GWS for resistens mot lakselus og andre egenskaper i avlsmåletUtvikling og implementering av MAS/GWS for resistens mot lakselus og andre egenskaper i avlsmålet: 2010–2012
IPN-resistens; validering av QTL-basert seleksjonIPN-resistens; validering av QTL-basert seleksjon: 2010–2011
International Collaboration to sequence the Genome of the Atlantic SalmonInternational Collaboration to sequence the Genome of the Atlantic Salmon: 2010–2011
Metoder for estimering av eggkvalitet hos atlantisk laks, særlig mtp. overmodning.Metoder for estimering av eggkvalitet hos atlantisk laks, særlig mtp. overmodning.: 2011–2013
Genomikk mot IPN - markørassistert seleksjon for umiddelbar forbedring av IPN-status i regnbueørretGenomikk mot IPN - markørassistert seleksjon for umiddelbar forbedring av IPN-status i regnbueørret: 2011–2012
Implementering av markør-basert seleksjon for PD-resistens i Aqua Gens avlsprogramImplementering av markør-basert seleksjon for PD-resistens i Aqua Gens avlsprogram: 2012–2014
Automatisert strykelinje med robotcelle for produksjon av triploid rogn ved trykksettingAutomatisert strykelinje med robotcelle for produksjon av triploid rogn ved trykksetting: 2012–2013
Utvikling og implementering av MAS/GWS for resistens mot lakselus og andre egenskaper i avlsmåletUtvikling og implementering av MAS/GWS for resistens mot lakselus og andre egenskaper i avlsmålet: 2013–2013
Genomikk mot IPN - markørassistert seleksjon for umiddelbar forbedring av IPN-status i regnbueørretGenomikk mot IPN - markørassistert seleksjon for umiddelbar forbedring av IPN-status i regnbueørret: 2013–2013
Genombasert forbedring av lakselusresistens i Atlantisk laksGenombasert forbedring av lakselusresistens i Atlantisk laks: 2013–2016
The Aqua Genome ProjectThe Aqua Genome Project: 2013–2016
Sunt og godt fett i muskel hos laks og gris gjennom blå-grønt samarbeidSunt og godt fett i muskel hos laks og gris gjennom blå-grønt samarbeid: 2014–2016
Implementering av ultralyd i stamfiskproduksjon av Atlantisk laksImplementering av ultralyd i stamfiskproduksjon av Atlantisk laks: 2015–2018
Nærings-PhD: Slektskapsanalyse med høytetthets genomiske verktøyNærings-PhD: Slektskapsanalyse med høytetthets genomiske verktøy: 2015–2018
Metodikk for bruk av høytetthets genotyping i slektskapsanalyse for laks, utvikling og valideringMetodikk for bruk av høytetthets genotyping i slektskapsanalyse for laks, utvikling og validering: 2015–2017
AGD resistens i Atlantisk laksAGD resistens i Atlantisk laks: 2015–2018
Dokumentasjonsforsøk av prestasjoner hos 3 Laksestammer fra rogn til slaktDokumentasjonsforsøk av prestasjoner hos 3 Laksestammer fra rogn til slakt: 2016–2017
Automatisert befruktningstest i rognproduksjon av Atlantisk laksAutomatisert befruktningstest i rognproduksjon av Atlantisk laks: 2016–2017
Foods of NorwayFoods of Norway: 2016–2019
Genomisk kartlegging av skinnfarge hos regnbueørretGenomisk kartlegging av skinnfarge hos regnbueørret: 2016–2017
Avlsprogram for rognkjeksAvlsprogram for rognkjeks: 2016–2019
Storskala sammenligningsstudie av 2 Laksestammer fra rogn til slakt inklusiv smittetest for lakselusStorskala sammenligningsstudie av 2 Laksestammer fra rogn til slakt inklusiv smittetest for lakselus: 2016–2019
HSMB resistens i Atlantisk laksHSMB resistens i Atlantisk laks: 2016–2018
Resistens mot Flavobacterium psychrophilum i regnbueørretResistens mot Flavobacterium psychrophilum i regnbueørret: 2016–2018
Markør-assistert seleksjon for fravær av tidlig kjønnsmodning i oppdrettslaksMarkør-assistert seleksjon for fravær av tidlig kjønnsmodning i oppdrettslaks: 2016–2017
Kombinert avlusnings- og dataregistreringsenhet for laks.Kombinert avlusnings- og dataregistreringsenhet for laks.: 2016–2018
DigiSalDigiSal: 2017–2018
Nye arter, nye egenskaper, nye muligheterNye arter, nye egenskaper, nye muligheter: 2017–2019
PD-resistens hos Atlantisk laksPD-resistens hos Atlantisk laks: 2017–2019
CycloBreedCycloBreed: 2017–2020
1C næringsstoffer i plommemassen påvirker immunforsvaret og lipidmetabolismen i lakselarver.1C næringsstoffer i plommemassen påvirker immunforsvaret og lipidmetabolismen i lakselarver.: 2017–2020
Genetisk forbedring av slaktekvalitet hos laks og regnbueørretGenetisk forbedring av slaktekvalitet hos laks og regnbueørret: 2018–2019
Robust skin - genetics, vaccination and nutritionRobust skin - genetics, vaccination and nutrition: 2018–2020
Early maturation in Atlantic salmonEarly maturation in Atlantic salmon: 2018–2018
Genetisk undersøkelse av Diploide og Triploide testfisk med samme foreldreGenetisk undersøkelse av Diploide og Triploide testfisk med samme foreldre: 2018–2020
MAS for growthrateMAS for growthrate: 2018–2020
GenediteringGeneditering: 2018–2020
Storage of Atlantic salmon eggsStorage of Atlantic salmon eggs: 2018–2019
CMS-testCMS-test: 2018–2019
Genetic improvement of Lice resistance in Atlantic SalmonGenetic improvement of Lice resistance in Atlantic Salmon: 2018–2021
Bruk av helgenomsekvens for å øke presisjonen i avlBruk av helgenomsekvens for å øke presisjonen i avl: 2018–2020
Ultrasound as a tool for maturation monitoring in Atlantic salmon femalesUltrasound as a tool for maturation monitoring in Atlantic salmon females: 2018–2019
Maturation control in rainbow troutMaturation control in rainbow trout: 2018–2020
Prosjektoptimalisering i verdikjede havbruk gjennom moderne avlsteknologiProsjektoptimalisering i verdikjede havbruk gjennom moderne avlsteknologi: 2018–2021
Kombinert avlusnings- og dataregistreringsenhet for laks.Kombinert avlusnings- og dataregistreringsenhet for laks.: 2019–2019
Genetic improvement of ISA resistance in Atlantic SalmonGenetic improvement of ISA resistance in Atlantic Salmon: 2019–2021
Breeding for extended temperature toleranceBreeding for extended temperature tolerance: 2019–2019
Antisense delivery to Atlantic salmon eggs for large scale sterilization.Antisense delivery to Atlantic salmon eggs for large scale sterilization.: 2020–2022
Genomic selection for feed efficiencyGenomic selection for feed efficiency: 2020–2022
Automatisk kjønnssortering på laksAutomatisk kjønnssortering på laks: 2020–2022
Genetikkens betydning for Hjertets form og utvikling samt hjertes betydning for andre egenskaper.Genetikkens betydning for Hjertets form og utvikling samt hjertes betydning for andre egenskaper.: 2020–2023
Avl for bedret POX-resistensAvl for bedret POX-resistens: 2020–2020
PresisjonavlPresisjonavl: 2020–2023
Improve the genetic resistance against PD and HSMIImprove the genetic resistance against PD and HSMI: 2020–2023
Seleksjon for økt resistens mot flavobakteriose i regnbueørretSeleksjon for økt resistens mot flavobakteriose i regnbueørret: 2020–2021
Forbedret overlevelse hos RognkjeksForbedret overlevelse hos Rognkjeks: 2021–2023
Time of maturation 6204Time of maturation 6204: 2021–2023
Sterility in Atlantic salmonSterility in Atlantic salmon: 2021–2023
NBT - in vitroNBT - in vitro: 2021–2023
NBT - LuseresistensNBT - Luseresistens: 2021–2024
GeneInnovateGeneInnovate: 2021–2021
Smart Fenotypering - automatisering av datainnsamling for avlSmart Fenotypering - automatisering av datainnsamling for avl: 2021–2023
Presisjonsavl for CMS-resistensPresisjonsavl for CMS-resistens: 2021–2023
Production optimization in aquaculture through breeding technologyProduction optimization in aquaculture through breeding technology: 2022–2024
Genetisk forebygging av lusepåslag hos altantisk laksGenetisk forebygging av lusepåslag hos altantisk laks: 2022–2024
Avl for bedret skinnhelse: valideringAvl for bedret skinnhelse: validering: 2022–2023
Early maturation in Atlantic salmonEarly maturation in Atlantic salmon: 2023–2026
Genetisk undersøkelse av deformiteter hos regnbueørret.Genetisk undersøkelse av deformiteter hos regnbueørret.: 2023–2025
Validation of feed efficiency selection methodsValidation of feed efficiency selection methods: 2023–2025
Smart fenotypering under vann - automatisk datainnsamling på fiskSmart fenotypering under vann - automatisk datainnsamling på fisk: 2024–2027
Reproduksjon og rognkvalitetReproduksjon og rognkvalitet: 2024–2026
Genetisk resistens mot vintersår i atlantisk laksGenetisk resistens mot vintersår i atlantisk laks: 2024–2026
Big data og kunstig intelligens i akvakulturBig data og kunstig intelligens i akvakultur: 2024–2026
Informasjon fra feltInformasjon fra felt: 2024–2026
Studere egenskaper hos laks og regnbueørret som vil ha betydning for foredling og kvalitetsarbeid og som har som mål å føre til nye produkt, ny anvendelse og bedre lønnsomhet for denne delen av industrien.
Robust salmon skin- Genetics, vaccine and nutrition
Intensive salmon farming involves keeping a large number of fish in net pens at high densities. Unfortunately, this continuously exposes fish to marine parasites and pathogenic microorganisms. Apart from sea lice, which also cause lesions, wound-related mortalities are major welfare problems in farmed salmon. In addition, frequent handling during delousing and treatments against amoebic gill disease (AGD) aggravates the situation. The severity of these problems varies substantially between groups of fish, implying that the health status before treatment, including epithelial integrity, is important. Contrary to mammalian skin, where the epidermis is protected by keratinized dead cells, fish skin is composed of fragile living cells making up the barrier against pathogenic microorganisms and other external stressors. Apart from mechanical and lice related wounds, farmed salmon also develop winter-ulcers when infected with the bacterium Moritella viscosa. Although most common in the northerly regions of Norway, M. viscosa induced winter-ulcers appear nationwide at water temperatures of 10 degrees Celsius or lower. The affected fish may develop deep ulcers and a systemic infection resulting in considerable losses if not treated. Furthermore, infected fish may survive over extended periods, representing a serious welfare issue. This disease is undoubtedly the most economically and biologically important bacterial disease in Norwegian salmon farming, with a difficult to estimate cost probably exceeding 1 billion NOK annually. The project seeks to elucidate the genetics and biology underlying wound healing and Moritella viscosa resistance. Additional experiments have been included in the project to study interactions between genetics and protective immune response after vaccination, and how functional diets may improve wound healing and development of winter ulcers.
Studere effektene av seleksjon i avlsprogrammet for laks fra villfisk til 11 generasjoner med seleksjon. Der fisken testes under likt miljø og med nye verktøy for undersøkelser.
Studere effektene av seleksjon i avlsprogrammet for laks fra villfisk til 11 generasjoner med seleksjon. Der fisken testes under likt miljø og med nye verktøy for undersøkelser.
AquaGen er en ledende global leverandør av laksegenetikk. I dag baserer lakseavl seg på bruk av genominformasjon og variasjon i avlspopulasjonen. Tradisjonell avl bygger på genrasjonsvis forbedring og avhenger av avlspopulasjonens genetiske variasjon. For noen egenskaper finnes det ingen gunstige naturlige genvarianter og forbedringer gjennom seleksjon er dermed ikke mulig. CRISPR/CAS9 teknologien har snudd dette på hodet og vi kan nå introdusere enkeltbasemutasjoner i gener av interesse, slå ut genfunksjon eller sette inn ny DNA sekvens i gener som styrer viktige egenskaper. Det er derfor viktig at nasjonal avlsindustri på laksefisk behersker denne teknologien for å henge med i global konkuranse.
Kardiomyopatisyndrom (CMS) er en virussykdom som forårsaker store tap i norsk lakseoppdrett, hovedsaklig på stor fisk og sent i produksjonsløpet. CMS forårsakes av piscint myokardittvirus (PMCV). AquaGen bruker såkalt markør-assistert seleksjon (MAS) til å øke laksens resistens mot CMS. En betydelig del av laksens genetisk betingede variasjon i CMS-resistens bestemmes av ett enkelt gen; MAS innebærer at avls- og produksjonskandidater DNA-testes for å finne de individene som bærer den gunstige varianten av dette genet. AquaGen identifiserte sine opprinnelige DNA-markører for CMS-resistens utifra data fra et feltutbrudd, hvor den observerte fenotypen var konsentrasjon av PMCV. I senere tid er en reproduserbar smittemodell blitt utviklet hos VESO Vikan. Vi ønsker å benytte VESO sin smittemodell til å 1) forbedre vårt eksisterende seleksjonsverktøy (finne bedre genmarkører slik at seleksjonen blir mer presis), 2) forstå bedre de biologiske endringene som skjer når vi selektere for økt resistens, 3) gå fra MAS til genomisk seleksjon (GS); en beslektet metode hvor seleksjonen skjer på grunnlag av DNA-markører spredt utover hele genomet snarere enn bare innenfor et lite genoområde. GS har et større potensiale for hurtig, kontinuerlig genetisk framgang enn MAS har. Vi ønsker også å avdekke den nøyaktige identiteten til "CMS-genet" ved hjelp av nestegenerasjons sekvensering.
Salmon lice (Lepeophtheirus salmonis) is the most resource consuming single problem for the aquaculture industry today. Besides the injuries lice inflict salmon, handling in connection with counting and treatment against lice has become a serious health risk to the salmon.
Genomic information is used to develop more efficient means of selection, especially via the use of large SNP panels and genome-wide association studies (GWAS) to map quantitative trait loci (QTLs) and identify genetic variation enabling marker-assisted selection (MAS) on loci with large effect, or alternatively genomic selection (GS), acting on the entire genome. Making connections between genotype and phenotype is impossible without detailed phenotypic and records and high-resolution genomic information.
AquaGen bruker genomisk seleksjon (GS) i sitt avlsarbeide. GS selekterer stamfisk vha. "genetiske fingeravtrykk", dannet ved avlesning (genotypering) av rundt 50 000 DNA-markører spredt utover genomet. Vi lager slike genetiske fingeravtrykk i avlskandidatene, samt i refereansedyr hvor vi også har registert egenskaper som for eksempel resistens mot sykdom. Deretter plukker vi ut avlskandidatene med fingeravtrykk som likner mest på fingeravtrykkene til de gode referanseindividene. GS er en relativt ny teknologi, som på mange måter fremdeles er på utviklingsstadiet. En av utfordringene er at metoden per i dag fungerer best dersom referansedyra er nært beslektet med avlskandidatene. Dette medfører at egenskaper må registreres i nye referansedyr hver generasjon, noe som er dyrt og krever avliving av betydelige antall testfisk. Løsningen på dette problemet er å forbedre settet med DNA-markører som brukes i GS, dvs. finne andre DNA-markører som er sterkere korrelert med de kausale variantene (de som faktisk skaper forskjeller mellom dyr) eller helst de kausale variantene i seg selv. Dette prosjektet har som mål å finne tilnærmet all DNA-variasjon i AquaGen sin laksepopulasjon vha. helgenomsekvensere av sentrale dyr i AquaGens avlskjerne, samt å ekstrapolere all nyoppdaget variasjon til resten av avlskjernen ved hjelp av såkalt imputering. Når all variasjon i avlskjernen er kartlagt vil vi, med hjelp fra nye og eksisterende datasett, utarbeide sett med DNA-markører som er optimale for de ulike egenskapene vi selekterer for. Disse settene med DNA-markører vil brukes til å oppgradere SNP-chipene som vi i dag bruker i seleksjon. Prosjektet vil gi økt genetisk framgang, redusert behov for hyppige smittetester osv,, samt økt mulighet for nisjeproduksjon.
Ultrasound technology enables us to look into fish without opening them up. This means we can examine and monitor biological processes in live fish. In this project, the goal is to implement ultrasound technology in several phases of Atlantic salmon broodfish production. Starting with juvenile salmon (< 100 grams), we will examine if ultrasound can be used to separate the sexes and establish a sex ratio of 1 male per 10 females early in production. Further, we will examine if ultrasound can be a tool for monitoring sexual maturation, both during the whole last year before stripping and at final maturation.
I dette prosjektet tester man om moderne avlsteknologi utviklet for stamfiskproduksjon også kan benyttes for produksjonsoptimalisering i kommersiell storskala lakseoppdrett, med mål om å øke produksjonen og redusere produksjonstiden i sjø. Man vurderer også risiko ved bruk av de ulike metodene som testes ut gjennom å vurdere produksjonsøkonomiske effekter, gjennomføre kost-nytte beregninger, og modellere bruk av disse verktøyene i produksjonoptimalisering gjennom verdikjeden.
For å møte en økende lusetrussel er det viktig for AquaGen å investere i
en egen avluser. I tillegg til avlusing er AquaGen også helt avhengig av god
datainnsamling på individene for avlsformål. Derfor ved å utvikle en kombinert avlusnings og
dataregistreringsenhet muliggjøres to krevende operasjoner gjort kombinert.
AquaGen lever hovedsakelig av salg av befruktet rogn av atlantisk laks og
regnbueørret. Dette prosjektet skiller seg klart fra standard produksjon, i
tillegg til at det er et kvantesprang forskningsmessig.
Dette prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Flatsetsund Engineering, der
Flatsetsund er leverandør av tekniske løsninger, og AquaGen bidrar med
kompetanse som omhandler datainnsamling fra fisken.
ISA is a threat with an annual occurrence of 5-15 outbreaks in Norway, and any detection of virulent virus would lead to stamping out. This means that improving ISA survival and resistance have little value, as long as the virus is detected, even at a very low level. Heritability for ISA-resistance is low to moderate and no DNA-markers for heritable resistance has been found. There is low survival in experimental challenge and the survivors are also infected, meaning better resistance does not prevent virus multiplication. But this project aims at establishing genomic selection for ISA-resistance within AquaGen's breeding and egg production.
Growth rate and the time fish spend in seawater are among the most important factors for the economy of an Atlantic salmon farmer, and also affect the risks of problems with diseases and loss of fish. Temperature is a key parameter for growth and welfare in salmon farming.
Salmon sea cage farms along the Norwegian coast from Rogaland to Finnmark have periods of very cold seawater and/or periods of very warm seawater. However, climate changes are affecting where the optimal temperatures for producing salmon in sea cages are, and sites that used to be very good on the west coast of Norway and Scotland now have periods with too high temperatures. Areas in northern Norway, Iceland, Canada and Russia that used to be on the cold side for farming salmon now have increased temperatures, and salmon farming is being explored in these areas. Also, farming of Atlantic salmon is spreading geographically to regions outside the natural biological optimum for salmon, and countries in southern Europe and Asia are experimenting with salmon farming. Finally, land-based farming of salmon during parts or all of the production cycle is becoming more common. This opens for better control of temperature in critical times, but also for the temptation of increasing the rearing temperature towards the upper limit in part of the production.
The present project seeks to determine if it is possible to genetically select salmon with different temperature optima.
Formålet med prosjektet er å produsere steril oppdrettslaks som ikke kan
forplante seg og dermed ikke blande seg med ville laksebestander etter
å ha rømt fra et oppdrettsanlegg. Tidlig kjønnsmodning fører i tillegg til
utfordringer i lakseoppdrett ved å redusere motstandsdyktigheten mot
sykdommer og reduksjon i filetkvalitet ved slakt. Å kunne selge steril laks er
dessuten en viktig beskyttelse for norske lakseavlsbedrifter som på denne
måten kan sikre sin verdiskapning oppnådd i over 40 år av avlsarbeid. I
dag brukes det trykkbehandling av rogn som eneste tilgjengelig metode for
produksjon av steril laks i stort volum. Trykkbehandling resulterer i steril laks,
men fører også til bivirkninger som gjør laksen mere sensitiv for sub-optimale
produksjonsforhold.
Vi har utviklet en alternativ metode for produksjon av steril oppdrettslaks
ved hjelp av en legemiddelgruppe kalt antisens-oligonukleotider. Denne
behandlingen hindrer utvikling av kjønnsceller i laksen. I dette prosjektet
skal vi teste ulike metoder for å kunne levere legemiddelet på rett tidspunkt
og i tilstrekkelig konsentrasjon for å kunne produsere steril laks i stor nok
volumen for kommersiell produksjon.
In Norwegian aquaculture, feed is the single most important factor affecting production costs. Improving the biological feed efficiency (i.e. reducing the amount of feed consumed relative to amount of fish produced) is of utmost importance from both economical, environmental and food security reasons. Biological feed efficiency is a function of two traits: feed intake and body growth. In individual fish, the latter is easily recorded, while the former is not.
Through the Foods of Norway project, a novel methodology based on stable isotope profiling has been developed for individual recording of feed efficiency. The method has so far been verified in Atlantic salmon parr, in freshwater tanks with feed recording on a tank level, and using feed artificially enriched with stable (non-harmful) isotopes of nitrogen and carbon. However, scaling the method up to commercial aquaculture in open-cage saltwater production requires a more cost-effective production of the isotope-enriched feed.
The first aim of the project is thus to develop a less costly method for producing isotope-enriched feed, preferably using ingredients with natural variation in isotope profile. Secondly, we wish to apply the feed to fish (rainbow trout) kept in separate tanks, where growth, feed intake and thus feed efficiency is recorded individually, and also validate to what extent isotope profiling using the novel experimental feed can capture individual differences in feed efficiency. Thirdly, we wish to perform a large-scale experiment in the sea, using harvest size Atlantic salmon from the AquaGen breeding nucleus, where we perform genetic analyses of feed efficiency data, for selective breeding and genomic selection for improved biological feed efficiency. An assessment will be made of the impact of genetically selecting for feed efficiency on economic and environmental sustainability.
Kjønnssortering er veldig viktig i avlsarbeidet da det, naturlig nok, trengs hunnfisk og hannfisk for å produsere en ny
generasjon. For at den neste generasjonen oppdrettslaks skal være så god og robust som overhodet mulig, må det på
forhånd blitt kartlagt tilgjengelige hunnfisk og hannfisk. I dag gjøres dette manuelt ved at hver enkelt laks sjekkes med
ultralyd for å avgjøre kjønn. Å sjekke hundretusenvis av laks med ultralyd for hånd er selvfølgelig en svært
ressurskrevende operasjon. Forslaget vårt til løsning er bruk av state of the art-kamerateknologi og Deep Learning (kunstig intelligens).
Bærekraft
I tillegg til å kunne gjøre en veldig tidkrevende prosess automatisk, som i seg selv vil spare oss for mye penger og tid,
har vi klare indikasjoner på at å kunne separere på kjønn på et tidlig stadium vil være lønnsomt for de store oppdretterne.
Vi starter nå med et storskala prosjekt, uavhengig av prosjektet som søkes om her, for å se på fordeler ved å holde kjønnsseparert i merder.
Vi ser at det blir en mer homogen vekst innad i merden ved å holde kjønn separert. Problemer vi ser når det er blandet
kjønn er at hannfisk vokser fortere, dermed når hannfisken er klar for å slaktes, er det et problem at hunnfisken er for liten til å slaktes. Venter man til hunnfisken er stor nok, blir det et problem at hannfisken rekker å gå i kjønnsmodning. Det vil si en nedgradering av kjøttkvalitet. Denne forskjellen i vekst tror vi går på mer aggressiv oppførsel rundt matfatet hos hannfisk, slik at mindre mat blir tilgjengelig for hunnfisk.
Det er dermed av stor interesse for matfiskprodusenter å kunne separere kjønn, men da må det finnes en automatisk
løsning på grunn av det store antallet fisk.
Studere effektene av seleksjon i avlsprogrammet for laks fra villfisk til 11 generasjoner med seleksjon. Der fisken testes under likt miljø og med nye verktøy for undersøkelser.
AquaGen leverer rogn til oppdrett av Atlantisk laks, regnbueørret, coho-laks og rognkjeks, i Norge og internasjonalt. Vi driver avlsprogrammer på samtlige arter, for å kunne tilby kundene individer som er rasktvoksende og friske. AquaGen har ledet an i bruken av bioteknologi i avl, og i løpet av de siste 20 år er særlig genomikk blitt en viktig komponent i bedriftens virksomhet. AquaGen driver utstrakt avl for egenskaper relatert til sykdomsresistens, og selskapet har gjentatte ganger vist at avl for resistens mot spesifikke patogener kan gi betydelig økt overlevelse i oppdrett. I dette prosjektet ønsker vi å undersøke mulighetene for å drive genetisk seleksjon for økt resistens mot laksepox - en virussykdom som forårsaker tap i hele produksjonssyklusen til Atlantisk laks, og spesielt i settefiskfasen. Vi skal hente syk og frisk fisk fra poxutbrudd og sammenholde arvestoffene til de to gruppene, for å kunne avdekke om pox-resistens er arvelig og om resistensen kan bedres med genetisk seleksjon. Resultatene vil bli tatt i bruk i AquaGens avlsprogram og rognproduksjon.
AquaGen er et selskap som leverer rogn til oppdretter av laks, ørret og rognkjeks i Norge og internasjonalt. Vi driver avlsprogrammer på samtlige arter, for å kunne tilby kundene individer som er rasktvoksende og friske. AquaGen har ledet an i bruken av bioteknologi i avl, og i løpet av de siste 20 år er særlig genomikk/molekylærgenetikk blitt en viktig komponent i bedriftens virksomhet. AquaGen innførte DNA-testing i avlsprogrammet allerede for 15 år siden, i og med innføringen av markør-basert seleksjon for økt resistens mot virussykdommen IPN. Den gang kunne datamengden håndteres med relativt enkle virkemidler; noen tusen dyr ble genotypert ("DNA-avlest") for noen hundre DNA-markører, og selve analysen kunne gjøres ved hjelp av Microsoft Excel. Siden den gang har feltet genomikk hatt en rivende utvikling, og mulighetsrommet har utvidet seg mye. I dag anvendes mikromatriser med ti-/hundretalls tusen DNA-markører rutinemessig på mange titalls tusen dyr i året, og helgenomsekvensering brukes for å kartlegge den totale DNA-variasjonen i utvalgte, sentrale dyr i avlspopulasjonene. Ulike typer "-omics"-data må av og til inkorporeres, og fremtiden forventes å bringe nye former for komplekse genotype- og fenotypedata. Dette prosjektet inneholder ulike arbeidspakker som har det til felles at de alle vil bidra til mer effektiv, regnemessig smart, systematisk og fullstendig bruk av stordata, med det formål å hente ut nye sammenhenger i dataene, til bruk i og til nytte for AquaGens avlsprogram og rognproduksjon.
With this project, we want to increase the Atlantic salmon's resistance to HSMI and PD. We currently select for resistance to both traits in our breeding programme, and we apply particularly strong selection on behalf of customers who want particular focus on the two traits. However, the possibilities of genome-informed breeding is expanding rapidly, and selective breeding is by nature a field where the target (better performance) is always moving. As such, the aim of the project is to improve AquaGen's products related to HSMI and PD. Broadly speaking, we want to make our marker-assisted and genomic selection for HSMI- and PD resistance more precise by applying more data, more effective challenge models, novel ways of doing phenotyping, and novel genomic data in the form of whole-genome sequences. In particular, we want to understand why and how one region on chromosome 3 affects both HSMI and PD, but in slightly different ways. This can reveal novel insight into how the immune system works and how resistance is created.
Hovedmålet med dette prosjektet er å forbedre regnbueørretens motstandskraft mot Flavobakteriose, forårsaket av Flovabacterium psychrophilum. Samtidig ønsker vi lære mer om de molekylære mekanismene som ligger bak vertsresponsen. Helt konkret er sluttproduktet ørretrogn med økt resistens mot flavobakterium, selektert ved hjelp av markør-assistert- og genomisk seleksjon.
Rognkjeks lider av for stor dødelighet i laksemerder i sjø. En av de viktigste årsakene er varm sommertemperatur og utbrudd av atypisk furunkulose. AquaGen har investert i innsamling av genetisk materiale og oppbygging av et avlsprogram for rognkjeks. Dett er gjort i samarbeid med Namdal Rensefisk, hvor AquaGen er deleier og dekker utgiftene og driften av den del som har stamfisk av rognkjeks i lukket syklus på land, en såkalt avlsavdeling fra stryking, startforing, påvekst og stamfisk. AquaGen utviklet blant annet en SNP-chip for rognkjeks, samt datagrunnlag for å selektere for atypisk furunkulose. AquaGen har produsert G0 og G1 i lukket syklus på land med genomisk seleksjon for resistens som avlsmål. Grunnlaget for seleksjon må styrkes, samt mer detaljert analysere av mulighetene for forbedret overlevelse hos rognkjeks i laksemerd. Det er videre viktig å undersøke mer spesifikt effektene av temperaturtoleranse hos rognkjeksen, og validere effekten av familiefisk som er selektert for resistens dersom fisken har en tydelig diagnose. Samle feltdata og vevsprøver fra testfisk i to ulike lakseanlegg for å analysere sammenheng mellom feltdata og smittetestdata.
Atlantic salmon is to an increasing extend produced in emerging new production systems like RAS and land-based production. Due to the possibility to control the environmental factors and an increased focus on large-smolt production, an increase in early sexual maturation during Atlantic salmon production is expected. In this project we will study the combined effect of environment and genetics on early sexual maturation during smolt production to control this trait through breeding.
Raising sterile Atlantic salmon in the fish farms presents multiple advantages to the fish farmers: improved productivity, eliminated early maturation and protection for wild salmon populations from unwanted gene drift. The current methods for large scale sterilization are inefficient and could compromise the performance of the fish in the production units.
Using recent advances in the molecular biology, this project aims to increase our knowledge on germ cell development and the molecular regulation of sterility.
Effektiv seleksjon av har siden starten av avlsprogrammer for Atlantisk laks resultert i forbedret fiskehelse og vekst. En begrensing for raskere oppnåelse av resultater er laksens lange generasjonsintervall. Nye metoder for in vitro produksjon av kimceller muliggjør effektivisering av avlsprogrammer gjennom redusert generasjonsintervall. Integrering og synergi av genomikk, cellemanipulasjon og reproduksjonsteknologi har dermed et stort potensial for å fremskynde fremtidig genetisk gevinst i Atlantisk laks.
AquaGen er en ledende global leverandør av laksegenetikk for flere laksearter og rognkjeks. I dag baserer lakseavl seg på bruk av genominformasjon og koblingen til en egenskap. Dette er et langsiktig arbeid over generasjoner. Lakselus er nå et så stort problem for Atlantisk laks at nye metoder for å oppnå resultater på kortere tid må satses på. Sølvlaks (Coho laks, Oncorhynchus kisutch) er resistent mot lakselus og i dette prosjektet søker vi å identifisere resistensmekanismer og gener som ligger bak egenskapen. Resultatene kan utnyttes i seleksjonsavl eller ved bruk av nye metoder for genredigering.
AquaGen er en ledende global leverandør av laksegenetikk. I dag baserer lakseavl seg på bruk av genominformasjon og koblingen til egenskaper som sykdomer, vekst og kvalitet. For noen egenskaper finnes det ingen variasjon og forbedringer gjennom seleksjon er dermed ikke mulig. Genredigering har snudd dette på hodet og vi kan nå endre på gener som ligger bak ulike egenskaper i et avlsprogram. Identifisering av kausale gener er en utfordring og krever tilpassede modellsystemer for egenskapen som analyseres. For laks er mangelen på cellelinjer fra ulike vev en ulempe for identifisring av kandidatgener koblet mot sykdommer. Prosjektet søker å etablere nye cellelinjer fra lever ved hjelp av genetisk mainpulasjon og nye protokoller for dyrking av leverceller.
To keep the improvement in the breeding for each salmon generation we need good quality phenotypes. What are
good quality phenotypes? The measurements should be objective, similar from time to time, and similar from
processing plant to processing plant. And what do we measure? Weight, length, skin colour, gills, lice count,
maturation, yield, filet color etc.
Why do we want to improve? There are 3 objectives: improve efficiency, improve accuracy and develop prediction.
1- Efficiency – higher throughput, more individuals
2- Accuracy – Objective, high quality measurements, keeping humans out of the loop if possible
3 - Prediction – Predict future phenotypes, predict phenotypes such as yield, filet color by external measurements.
AquaGen driver selektivt avl for resistens mot flere smittsomme sykdommer, deriblant kardiomyopatisyndrom (hjertesprekk, forkortet CMS), forårsaket av piscint myokardittvirus (PMCV). CMS påfører næringen store kostnader, da sykdommer særlig rammer stor, slakteklar fisk. AquaGen selekterer for CMS-resistens ved hjelp av genomisk seleksjon, en metodikk som innebærer at titusenvis av punkter (genmarkører) på genomet (arvestoffet) til avlskandidatene avleses for å bestemme om avlskandidaten har "gode" eller "dårlige" gener. Tre bestemte kromosomer gis ekstra fokus i disse beregningene hva CMS angår, fordi det finnes gener med stor innvirkning på CMS-resistens (såkalte QTLer) i disse områdene.
Genomisk seleksjon er en form for maskinlæring, noe som betyr at metoden krever gode treningsdata; data som kobler responsvariabelen (resistens mot CMS) til forklaringsvariablene (de titusener av genmarkører nevnt ovenfor). AquaGen bruker i dag data fra kontrollerte smittetester som treningsdata. Fordelen med disse smittetestene er at de er reproduserbare, dvs. at de korrelerer bra med hverandre genetisk sett. Den største ulempen med testene er at de måler resistens under kontrollerte forhold, og ikke resistens i felt. I tillegg innebærer de testing på dyr, med tilhørende avliving. Hovedformålet med prosjektet er derfor å legge til rette for gradvis eller delvis utfasing av smittetester i avlsarbeidet.
Et annet formål er å finne bedre metoder for måling av CMS-resistens. I de kontrollerte smittetestene bruker vi per i dag virusmengder i hjerte (målt via PCR) som et indirekte uttrykk for resistens, i og med at testene ikke tar livet av fisken. I feltutbrudd kan man bruke dødelighet som mål, men helst bør man også der kvantifisere virusmengden, for å bekrefte at fisken faktisk dør av CMS. PCR-tester er dyre og de har en del praktiske heftelser ved seg. Vi ønsker å undersøke om det finnes bedre og billigere alternativer.
I dette prosjektet blir det undersøkt om moderne avlsteknologi utviklet for stamfiskproduksjon også kan benyttes for produksjonsoptimalisering i kommersiell storskala lakseoppdrett. Målet er å øke produksjonen og redusere produksjonstiden i sjø. Risiko ved bruk av de ulike produksjonsteknologiene som testes ut, blir undersøkt ved å vurdere produksjonsøkonomiske effekter, gjennomføre kost-nytte-beregninger, og modellere bruk av disse verktøyene i produksjonsoptimalisering gjennom verdikjeden.
Salmon lice is the most resource-consuming problem for the aquaculture industry today. Besides the injuries lice inflict salmon, handling in connection with counting and treatment against lice has become a serious health risk to the salmon. Breeding for reduced lice count has been suggested as a tool to reduce lice problems in commercial farming, most effectively through genomic selection. Salmon lines selected for either high or low lice count was developed to investigate the potential for breeding against lice count. Breeding for higher/lower lice count was extremely effective when different salmon lines were mixed and tested in tanks. However, when the different lines were tested in separate tanks, no differences could be detected. So, differences in lice count in mixed tanks is likely because the lice have a preference for certain salmon (high-lice line), but when these are not present the lice will attach to any salmon present in the tank. However, the current testing environment may provide extremely easy access to salmon for the lice, and there are some indications for differences between high- and low-lice salmon in more realistic environments with constant water-flow.
The aim of the project is to test whether selection for reduced lice count can provide effective group-protection against salmon lice in a flow-tank environment. If so, the second aim is to use the most appropriate method (standard tank test or flow-tank test) for breeding against sea lice infestation in Atlantic salmon.
Sår på skinn er et av de store problemene i lakseoppdrett. Bakterien Moritella viscosa forårsaker vintersår, og sår kan også lett oppstå ved mekanisk og termisk behandling mot lus. I et tidligere prosjekt, støttet av Norges forskningsråd og SkatteFUNN, fant vi at laksen har en moderat stor arvbarhet i resistens mot Moritella. Vi utviklet også en test for å estimere laksens evne til sårheling, og brukte denne til å vise at også evne til sårheling er en egenskap med moderat arvbarhet.
I det nye prosjektet ønsker vi å bekrefte og følge opp funnene fra det første prosjektet. Vi vil gjennomføre en smittetest for resistens mot Moritella på en ny årsklasse av laks, og bruke dataene til å (forhåpentligvis) bekrefte at resistens er arvelig og at smittetesten gjenspeiler fiskens resistens på en konsistent måte på tvers av årsklasser. På samme måte ønsker vi å bekrefte at sårheling er en arvbar egenskap og at sårhelingstesten er reproduserbar. Før vi gjør det ønsker vi imidlertid å teste ut noen ideer for forbedring av sårhelingstesten.
I det tidligere prosjektet fant vi en såkalt QTL for resistens mot moritella, dvs. vi identifiserte et område på genomet (arvestoffet) hvor det ligger et eller gener som gir resistens mot moritella. På samme måte fant vi en QTL for hastighet på sårheling. Begge QTLer må imidlertid bekreftes før de kan brukes i markørassistert seleksjon.
Prosjektets endemål er utarbeidelsen av en forskningsbasert mal for avl på sårresistens i laks. Denne vil vi utarbeide i prosjektet, hjulpet av datasimuleringer og data fra prosjektet.
Atlantic salmon is to an increasing extend produced in emerging new production systems like RAS and land-based production. Due to the possibility to control the environmental factors and an increased focus on large-smolt production, an increase in early sexual maturation during Atlantic salmon production is expected. In this project we will study the combined effect of environment and genetics on early sexual maturation during smolt production to control this trait through breeding.
Studere genetiske forklaringer for utvikling av deformiteter hos regnbueørret. Deformiteter hos regnbueørret er et stort problem og veldig vanskelig å finne løsninger for å forbedre. Kanskje kan gode data og mer analyse av deforme fisk gi grunnlag for sikrere stamfisk seleksjon som reduserer problemet.
Feed efficiency is among the most economically important traits in animal production. Improving feed efficiency will reduce the production costs and environmental footprint. However, feed efficiency is not necessarily the same trait over the entire life span of an animal. Early in life, Atlantic salmon has a high growth rate which explains a large part of the genetic variance in feed efficiency. Later in life, deposition efficiency through lipid metabolism is probably the most important determinant of feed efficiency. Hence, the feed efficiency complex is affected by several traits, including feed intake, growth, maintenance, and lipid deposition.
Modern selective breeding methods uses information on individual phenotypes linked with individual genomic data. As the feed efficiency is the ratio between feed intake and body tissue growth, both traits should be recorded individually. While individual growth is easily recordable, individual feed intake in large-scale aquaculture systems is not. Indicator traits have therefore been used to indirectly assess feed intake and/or feed efficiency. However, the methods available today cannot be directly implemented in the breeding program of salmonids because the results are varied and based on limited data that lack statistical power to determine the effect of genetic selection.
There is a need for validation experiments combining all methodologies available for indirect phenotyping of feed efficiency (feed intake at tank and/or individual level, fat measurements in whole body, fillet, and visceral fat, growth, and maintenance using stable isotope profiling) over the entire life span of families from the breeding nucleus. The knowledge gained will determine how feed efficiency can be implemented in the breeding scheme of salmonids.
Målet med prosjektet er å bevege seg fra å gjøre målinger på avlsfisk i luft til å gjøre målingene i fiskens rette element - vann.
Dette kan gjøres ved å kombinere riktig hardware: undervannskamera og RFID-leser, med kompleks software: kombinert kunstig intelligens
og klassisk/matematisk tilnærming (beregninger på størrelse og volum av fisk ved bruk av matematiske beregninger som triangulering). Målingene
som gjøres vil danne grunnlag for en mer presis avl for framtiden. Det vil i tillegg åpne dører for en ny type data; kontinuerlige målinger ved at systemet
vil kunne måle 24/7. Man kan da følge en fiskegruppe fra sjøsetting (ca 50+ gram) til slaktevekt (ca 4-5 kilogram).
There is increasing demand for delivery of high-quality eggs throughout the whole year. This project will focus on increasing the biological knowledge for optimizing broodstock management and egg incubation practices to fulfill the industry’s needs.
Moritella has been shown to have small to moderate, albeit significant, heritability under controlled challenge testing. Furthermore, winter ulcers in field outbreaks have in some cases been estimated with moderate heritability and with a favourable correlation to resistance under challenge testing. The goal of this project is to perform controlled challenge testing of the AquaGen breeding nucleus and use these data in genomic selection. Secondly, we want to validate the efficacy of this selection under field conditions (at the AquaGen sea site(s), in designed field testing in an exposed area, and by product testing in customer sites. Finally, we also want to test heritability of ability for wound healing, as this may be linked with ability to avoid moritella and other skin infections under natural conditions.
This project aims to develop AI-driven tools to enhance AquaGen's breeding operations and data processing. Leveraging AquaGen's extensive image, genotype, and sequence data, we will use advancements in computer vision, machine learning, large language models, and simulation software to innovate in aquaculture.
The primary objective is to create proprietary tools for automating phenotypic trait detection, improving genotyping efficiency, and refining breeding value predictions. The key challenge is effectively utilizing large datasets for actionable insights, which requires custom software development and new analytical methods. We will conduct systematic R&D, combining in-house development with collaboration from partners like Thermo Fisher and NMBU's CIGENE research center, positioning AquaGen as a leader in aquaculture innovation.
The main goal of every breeding program is to improve selected traits from one generation to the following (Genetic Gain). Selection of disease resistance has been performed through the development of controlled experiments. However, the accuracy given by the application of the results of challenge test is not always observed in the offspring population that is affected by the disease under field conditions. This project aims at developing a method that will improve the accuracy of the selection performed to increase the resistance of salmon to different diseases, and to allow a better documentation of the genetic gain obtained under field conditions. The method considers a systematic approach that consist of the monthly monitoring of IPNV, BKD, PRV, PMCV, SAV and ISAV HPR0 in selected groups of fish. When an outbreak of disease is detected, a specific sampling will be performed to improve the accuracy of the selection for the effect that specific diseases have under field conditions.
Periode
2024–2026
Ordning
SkatteFUNN
Beløp
Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
Kilde: SkatteFUNN (Forskningsrådet og Skatteetaten) · hentet
«Forvaltning av avlsarbeid, drift av avlsstasjoner
og annen oppdrettsaktivitet samt ved aksjetegning
eller på annen måte å gjøre seg interessert i
andre foretak.»
Kilde: Enhetsregisteret · hentet Flere selskapsopplysninger
Forvaltning av avlsarbeid, drift av avlsstasjoner og annen oppdrettsaktivitet samt ved aksjetegning eller på annen måte å gjøre seg interessert i andre foretak.
Konkursdato
Ikke oppgitt
Avviklingsdato
Ikke oppgitt
Revisjon fravalgt fra
Ikke oppgitt
Dato for tvangsoppløsning
Ikke oppgitt
Registrert kapital
Beløp: 26 477 500 · Valuta: NOK · Aksjer: 2 647 750 · Innbetalt: Ikke oppgitt · Fullt innbetalt: Ikke oppgitt
Vedtektsfestet formål
Forvaltning av avlsarbeid, drift av avlsstasjoner og annen oppdrettsaktivitet samt ved aksjetegning eller på annen måte å gjøre seg interessert i andre foretak.
Årsak til tvangsoppløsning
Ikke oppgitt
Foretaksregisteret
ja
Stiftelsesregisteret
nei
Partiregisteret
nei
Frivillighetsregisteret
nei
Registermerker
Opplysninger fra registre utenfor Enhetsregisteret. Hvert merke lenker til kilden.
Merverdiavgiftsregisteret: Registrert
Register for offentlig støtte: Har mottatt offentlig støtte
Organisasjonsnummeret til Aquagen AS er 964 367 701.
Hvem er daglig leder i Aquagen AS?
Daglig leder i Aquagen AS er Tom Eirik Aasjord (Enhetsregisteret, hentet 13. november 2026).
Hva er omsetningen til Aquagen AS?
Driftsinntektene til Aquagen AS var 962,1 mill. kr i 2024/25 (Regnskapsregisteret).
Hvor holder Aquagen AS til?
Aquagen AS har forretningsadresse Havnegata 9, 7010 Trondheim, i Trondheim kommune (Enhetsregisteret, hentet 13. november 2026).
Er Aquagen AS konkurs?
Nei, Aquagen AS er ikke registrert konkurs (Enhetsregisteret, hentet 13. november 2026).
Hvor mange ansatte har Aquagen AS?
Aquagen AS hadde 195 ansatte per 13. november 2026 (Enhetsregisteret).
Kort fortalt
2024/25
Aquagen AS er et aksjeselskap med org.nr 964 367 701, registrert i Trondheim kommune (Trøndelag - Trööndelage).Bransjen er produksjon av yngel og settefisk i ferskvann (næringskode 03.222).Selskapet ble stiftet 8. mai 1992 og registrert i Enhetsregisteret 20. februar 1995.Daglig leder er Tom Eirik Aasjord, og styreleder er Tom Eirik Aasjord (Enhetsregisteret, hentet 13. november 2026).Selskapet hadde 195 ansatte per 13. november 2026.Aquagen AS inngår i konsernet til Ew Group Gmbh.Selskapet er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og Foretaksregisteret.Forretningsadressen er Havnegata 9, 7010 Trondheim.
I regnskapsåret 2024/25 hadde Aquagen 962,1 mill. kr962 058 757 kr i driftsinntekter (+17 % fra året før). Driftsresultatet ble 286,0 mill. kr285 961 807 kr og årsresultatet 367,3 mill. kr367 320 660 kr. Resultat og endring i egenkapital tilsvarer 209,7 mill. kr209 658 642 kr i utbytte/annen egenkapitalbevegelse (beregnet). Egenkapitalen var 1,5 mrd. kr1 467 442 991 kr av 1,9 mrd. kr1 851 060 511 kr i eiendeler.
Signaler
Mva-registrert
Enhetsregisteret · 13.11.2026
Revisor: DELOITTE AS.Revisor: DELOITTE AS.
Rolleregisteret · 13.11.2026
195 ansatte registrert
Enhetsregisteret · 13.11.2026
Regnskapsåret går 01.07–30.06Regnskapsåret 2024/25 går fra 01.07.2024 til 30.06.2025.
Regnskapsregisteret · 30.06.2025
Signaler er fakta fra registrene, ikke en vurdering fra Firmablikk. Innsigelse