Samlet for NACE 35.140, 161 regnskap, 2025, vektet etter inntekt · beregnet fra summene i årsregnskapene
Om tallene
2025 · 01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Av hver krone LEDE AS fikk inn, gikk 8 øre til lønn og 67 øre til andre driftskostnader. Utbytte / annen egenkapitalbevegelse (beregnet) utgjorde 0 øre per krone. 13 øre ble beholdt i selskapet.
Utbytte / annen egenkapitalbevegelse er beregnet fra årsresultatet og endringen i egenkapitalen. Det er ikke et bekreftet utbytte.
Øre er avrundet med største rest, slik at en fullstendig fordeling summerer til 100. Beløpene er uendret.
Inntekt = driftsinntekter + positive netto finansinntekter + eventuell skatteinntekt. Fordelingen bygger på regnskapets summer. Manglende utbytte eller annen egenkapitalbevegelse og beholdt beløp vises som ukjent. Beregnet av Firmablikk.
09.03.2026Ny daglig leder registrert: Tom Rune Bjørtuft
11.11.2026I dag
Nøkkeltall
7
Tallet for valgt år, endring fra året før og ti års utvikling. Stiplet linje er medianen i bransjen (NACE 35.140, 161 selskaper). Ingen ord-karakter – formelen står under.
2025
Nøkkeltall for 2025
Lede
Bransjemedian
Valgt år
Driftsmargin
25,2 %
+4,4 pp fra 2024
median 15,4 % (n = 140)
Høyere enn halvparten av like store selskaper i bransjen
n = 27 · 2025
Høyere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 15,4 % · n = 140 · 2025
= driftsresultat ÷ driftsinntekter
Totalrentabilitet
6,3 %
+1,1 pp fra 2024
median 4,4 % (n = 38)
Høyere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 4,4 % · n = 38 · 2025
= (driftsres. + finansinnt.) ÷ sum eiendeler
EK-rentabilitet før skatt
10,2 %
+3,5 pp fra 2024
median 2,4 % (n = 27)
Høyere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 2,4 % · n = 27 · 2025
= resultat før skatt ÷ gj.snitt egenkapital
Egenkapitalandel
40,0 %
+0,7 pp fra 2024
median 49,6 % (n = 161)
Høyere enn halvparten av like store selskaper i bransjen
n = 27 · 2025
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 49,6 % · n = 161 · 2025
= egenkapital ÷ sum eiendeler
Likviditetsgrad 1
0,93
−0,77 fra 2024
median 1,06 (n = 155)
Høyere enn halvparten av like store selskaper i bransjen
n = 27 · 2025
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 1,06 · n = 155 · 2025
= omløpsmidler ÷ kortsiktig gjeld
Gjeldsgrad
1,5
−0,05 fra 2024
median 1,0 (n = 161)
Lavere enn halvparten av like store selskaper i bransjen
n = 27 · 2025
Høyere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 1,0 · n = 161 · 2025
= sum gjeld ÷ egenkapital
Lønn per krone omsatt
8,2 øre
−3,9 øre fra 2024
median 11,3 øre (n = 33)
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 11,3 øre · n = 33 · 2025
= lønnskostnader ÷ driftsinntekter × 100
Om tallene
01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskapet. Kilde: Regnskapsregisteret, hentet 13.10.2026.
Bransjemedian krever minst 20 selskaper.
EBITDA krever avskrivninger, som ikke finnes i Brreg-dataene. Nøkkeltallet vises når avskrivninger er tilgjengelige fra årsregnskapet.
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskap. Kilde: Regnskapsregisteret 13.10.2026.
Kontantstrøm og lønn
Fra 1,2 til 1,3 mill. kr i banken i 2025. Driften ga 824,2 mill. kr, og 0,0 mill. kr gikk til utbytte og kapital (netto), så kassen vokste med 0,0 mill. kr.
2025
Fra start til slutt i banken
Beregnet av Firmablikk fra to sammenlignbare årsregnskap. Drift = årsresultat − endring i fordringer − endring i varelager + endring i kortsiktig gjeld. Uten PDF-utbytte er egenkapitalbevegelsen et anslag, ikke bekreftet utbytte. Restposten avstemmer bankendringen; dette er en forenklet beregning.
Det vi har observert i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret og Regnskapsregisteret. Brønnøysundregistrenes egne kunngjøringer finnes hos dem: Se kunngjøringene hos Brønnøysundregistrene
Datoene viser når vi observerte endringen eller hentet årsregnskapet, ikke når Brønnøysundregistrene kunngjorde den. Registreringsdatoen er hentet fra registeret.
Dagens energiforbruk effektiviseres som medfører flere energibesparende produkter. Samtidig elektrifiseres flere og flere områder som blant annet transport. Produkter som elektriske biler, landstrøm til skip, induksjonstopper etc. øker i markedet og er produkter som utnytter høy effekt. Markedet fokuserer stadig på energieffektivisering, men øker også stadig effektbehovet. Dette medfører blant annet høyt effektuttak og økt risiko for avbrudd, spenningsfall etc. Ved å fortsette med tradisjonell nettforsterkning, uten bruk av smarte løsninger, oppnår nettselskapene overdimensjonering i store deler av året og dermed lav utnyttelsesgrad.
Prosjektet Kapasitetsprediksjon og fleksibilitetsaktivering skal gi Skagerak Nett innsikt og kompetanse ved å kartlegge områdene i nettet hvor smarte alternative løsninger kan være mer økonomisk hensiktsmessig enn tradisjonell forsterkning. Her er det ment å utnytte fleksibilitet som et alternativ. Det er flere former for fleksibilitet, men pr. dags dato er de mest diskuterte løsningene aktive kunder og energilager. Aktive kunder er forbrukere som har gjort en avtale med enten aggregatorer eller nettselskaper som bestemmer at nettselskaper kan justere forbruket (laststyring) til kunden(e) etter behov for å redusere nettets påkjenning for igjen å redusere risikoen for avbrudd og unødvendige investeringer. Energilager er en form for fleksibilitet som kan utnyttes etter behov og kan være økonomisk fordelaktig i gitte situasjoner isteden for tradisjonell forsterkning. I tillegg er et energilager flyttbart og kan benyttes som en fleksibilitet i områder det er ønskelig å utsette investering i nettforsterkning. Et energilager har flere gunstige bruksområder og er en mulighet som kan utnyttes i situasjoner hvor nettet har relativt lavt energiuttak i forhold til effekt, spenningsfall og lastdifferanse mellom fasene.
Prosjektet tar sikte på å forbedre måten nødstrøm blir levert på ved å utforske og implementere mobile batterisystemer som et bærekraftig og effektivt alternativ til tradisjonelle dieselaggregater. Dette initiativet er spesielt rettet mot å møte de økende behovene for driftssikkerhet.
Vi ønsker å tilby en grønn løsning ved å redusere avhengigheten av fossile brensler og eliminere de tilhørende utslippene og støyen som dieselaggreagater produserer. Gjennom omfattende testing undersøker vi hvordan moderne batteriteknologi kan tilpasses og integreres i eksisterende nettinfrastrukturer for å forbedre miljøpåvirkningen og økonomien i nødstrømsforsyning.
Prosjektet vil utføres i flere faser, hvor vi først kartlegger eksisterende løsninger og deretter tester forskjellige batterikonfigurasjoner under varierte og kontrollerte forhold for å sikre at de møter de strenge kravene til pålitelighet og effektivitet. Samtidig arbeider vi med å utvikle retningslinjer og anbefalinger for integrering av disse systemene i nettet, med fokus på tekniske, regulatoriske, og sikkerhetsmessige aspekter.
Lede har som mål å være et ledende nettselskap. Gjennom dette arbeidet, bringer vi ikke vitenskapelig og praktisk ny innsikt, men også forventer vi å sette en ny standard for fremtidens nødstrøms løsninger, og styrke vår posisjon som leder i overgangen til en mer bærekraftig og økonomisk energifremtid.
Sikker og pålitelig strømforsyning er essensiell i dagens samfunn. Lede initierer derfor prosjektet "Datadrevet vedlikehold av kabler" for å forbedre vedlikeholdet av underjordiske kabler gjennom bruk av avansert teknologi og dataanalyse. Prosjektet fokuserer på ikke-destruktive metoder som gjør det mulig å overvåke kablenes tilstand uten å skade dem, og dermed forebygge feil før de oppstår.
Ved hjelp av avanserte diagnose-verktøy og kunstig intelligens skal vi utvikle en helsindeks for kabler, som vil gi en kvantitativ vurdering av kablenes tilstand. Dette gjør det mulig å prioritere vedlikehold der det trengs mest, og samtidig forlenge kablenes levetid og redusere kostnader.
Gjennom denne innsatsen styrker Lede påliteligheten i strømnettet og posisjonerer seg som en ledende aktør innen innovativt kabel vedlikehold.
I dagens kraftnett spiller transformatorer en avgjørende rolle i å sikre stabil og pålitelig strømforsyning. Likevel står vi overfor utfordringer knyttet til overbelastning, aldring og vedlikehold av disse kritiske komponentene. Vårt prosjekt tar sikte på å forbedre påliteligheten og effektiviteten i kraftnettet ved å utnytte ny teknologi for sanntidsovervåking og dynamisk drift av transformatorer. Ved å implementere kontinuerlig overvåking kan vi oppdage potensielle feil tidlig og justere driften for å utnytte kapasiteten maksimalt, uten å risikere skade.
Bruk av edge computing til å behandle data lokalt, gir raskere respons og bedre beslutningsgrunnlag. Nye indikatorer og visualiseringsverktøy gjør det mulig for operatører, også de uten spesialistkompetanse, å forstå og bruke dataene effektivt.
Prosjektet fokuserer på å gjøre denne teknologien skalerbar og kostnadseffektiv, noe som reduserer KILE-kostnader og forlenger levetiden på eksisterende infrastruktur. Samlet sett vil prosjektet bidra til en mer bærekraftig og økonomisk forsvarlig drift av kraftnettet, tilpasset fremtidens energibehov.
Lede, et av Norges største nettselskaper, utvikler i dette pilotprosjektet et integrert energisystem for koblings- og trafostasjoner. Prosjektet kombinerer solceller, batterier, ladesystem, industrivarmepumper og nettilført strøm med smart styring for å øke energieffektiviteten. En avansert styringsmodell skal optimalisere energiflyten ved hjelp av sanntidsdata, historiske data, værmeldinger og strømpriser. Slike stasjoner er avgjørende for strømforsyningen, men eldre anlegg har ofte høyt energiforbruk og temperaturutfordringer som kan forkorte komponentenes levetid. Målet er å redusere energiforbruket, øke selvforsyningen med solkraft og utnytte fleksible ressurser for optimal temperaturkontroll gjennom hele året. Pilotanlegget testes under ulike driftsforhold for å evaluere miljømessige og økonomiske gevinster. Basert på funnene utvikles en veiledning og en plan for utrulling til flere anlegg. Prosjektet bidrar til en mer bærekraftig og effektiv energistyring i kraftnettet.
Solparker er en ny energikilde i Norge, men interessen er sterkt økende og mange prosjekt er under utvikling. Nettselskaper opplever stor økning i antall henvendelser om tilknytning av større solparker, men behandlingen tar lang tid og køene for tilknytting er lange. Det er derfor behov for nye tekniske retningslinjer som effektiviserer og forenkler nettselskapenes prosess med godkjenning av solparker. I prosjektet SoliNett vil REN og SINTEF Energi samarbeide med nettselskap med å definere tekniske krav for solparker og utvikle verktøy som gjør arbeidet til både nettselskapet og utbygger enklere og raskere. SoliNett vil også bidra til solparker ikke skaper problem for nettdriften, men heller bidrar positivt til sikker drift av kraftnettet. For eksempel vil et solkraftverk i utgangspunktet føre til større spenningsvariasjoner i nettet. Ved å bruke egenskaper til omformerne i solparkene best mulig, kan de helle bidra til å stabilisere både spenningen og frekvensen.
FiberSens-piloten skal utvikle og teste nye metoder for temperatur- og fuktighetsovervåking i kabelanlegg før strømsetting, basert på integrert fiber i kappe, langsgående fiber og sensorer i et anlegg. Piloten samler inn detaljerte måledata over flere år, og i INCA (Increased Capacity in the Cable Grid) -prosjektet sammenlignes disse med beregningsverktøy og simuleringer for å validere nye dynamiske modeller for kapasitetsberegning. FiberSens gir unik mulighet til å sammenligne målinger fra fiber og sensorer, vurdere kostnadseffektivitet, og dokumentere ulike forlegningsmetoder. Erfaringene bidrar til utvikling av beste praksis og retningslinjer for bransjen, og støtte videreutviklingen av verktøy som Grøft Design for bedre beslutningsgrunnlag for effektiv og sikker utnyttelse av kabelnettet.
Periode
2026–2027
Ordning
SkatteFUNN
Beløp
Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
Kilde: SkatteFUNN (Forskningsrådet og Skatteetaten) · hentet
Daglig leder i Lede AS er Tom Rune Bjørtuft (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).
Hva er omsetningen til Lede AS?
Driftsinntektene til Lede AS var 2,3 mrd. kr i 2025 (Regnskapsregisteret).
Hvor holder Lede AS til?
Lede AS har forretningsadresse Floodeløkka 1, 3915 Porsgrunn, i Porsgrunn kommune (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).
Er Lede AS konkurs?
Nei, Lede AS er ikke registrert konkurs (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).
Hvor mange ansatte har Lede AS?
Lede AS hadde 430 ansatte per 10. oktober 2026 (Enhetsregisteret).
Kort fortalt
2025
Lede AS er et aksjeselskap med org.nr 979 422 679, registrert i Porsgrunn kommune (Telemark).Bransjen er distribusjon av elektrisitet (næringskode 35.140).Selskapet ble stiftet 21. november 1997 og registrert i Enhetsregisteret 7. januar 1998.Daglig leder er Tom Rune Bjørtuft, og styreleder er Øystein Disch Olsrød (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).Selskapet hadde 430 ansatte per 10. oktober 2026.Lede AS inngår i konsernet til Statkraft SF.Selskapet er registrert i Merverdiavgiftsregisteret.Forretningsadressen er Floodeløkka 1, 3915 Porsgrunn.
I regnskapsåret 2025 hadde Lede 2,3 mrd. kr2 271 894 176 kr i driftsinntekter (+6 % fra året før). Driftsresultatet ble 572,1 mill. kr572 086 976 kr og årsresultatet 287,0 mill. kr286 953 834 kr. Resultat og endring i egenkapital tilsvarer 1 kr1 kr i utbytte/annen egenkapitalbevegelse (beregnet). Egenkapitalen var 3,8 mrd. kr3 763 886 780 kr av 9,4 mrd. kr9 415 190 538 kr i eiendeler.
