Av hver krone firmaet fikk inn, gikk 26 øre til lønn og 74 øre til andre driftskostnader.
2025
Hvor gikk pengene i 2025?
0 øreInn: 674,4 mill. kr1 krone
Lønn
26 øre
Lønn og sosiale kostnader
176,4 mill. kr176 361 190 kr
Andre driftskostnader (inkl. varekostnad og avskrivninger)
74 øre
Andre driftskostnader
497,4 mill. kr497 441 436 kr
Finanskostnader (netto)
0 øre
Finanskostnader (netto)
1,9 mill. kr1 925 525 kr
Skatt
0 øre
Skatt
0 kr0 kr
Utbytte / annen egenkapitalbevegelse (beregnet)
0 øre
Utbytte til eier
112 747 kr112 747 kr
Beholdt i selskapet
0 øre
Beholdt i selskapet
0 kr0 kr
Om tallene
2025 · 01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Av hver krone LINDUM AS fikk inn, gikk 26 øre til lønn og 74 øre til andre driftskostnader. Utbytte / annen egenkapitalbevegelse (beregnet) utgjorde 0 øre per krone. 0 øre ble beholdt i selskapet.
Utbytte / annen egenkapitalbevegelse er beregnet fra årsresultatet og endringen i egenkapitalen. Det er ikke et bekreftet utbytte.
Fordelingen er over én krone inn: totalt 100 øre per krone (avrundet). Overskytende beløp: 1 459 407 kr.
Inntekt = driftsinntekter + positive netto finansinntekter + eventuell skatteinntekt. Fordelingen bygger på regnskapets summer. Manglende utbytte eller annen egenkapitalbevegelse og beholdt beløp vises som ukjent. Beregnet av Firmablikk.
Tallet for valgt år, endring fra året før og ti års utvikling. Stiplet linje er medianen i bransjen (NACE 38.210, 238 selskaper). Ingen ord-karakter – formelen står under.
2025
Nøkkeltall for 2025
Lindum
Bransjemedian
Valgt år
Driftsmargin
−0,4 %
−3,0 pp fra 2024
median 3,5 % (n = 172)
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 3,5 % · n = 172 · 2025
= driftsresultat ÷ driftsinntekter
Totalrentabilitet
0,7 %
−2,8 pp fra 2024
= (driftsres. + finansinnt.) ÷ sum eiendeler
EK-rentabilitet før skatt
−1,8 %
Endring kan ikke beregnes: ett av årene mangler et beregnet nøkkeltall.
= resultat før skatt ÷ gj.snitt egenkapital
Egenkapitalandel
36,9 %
−0,7 pp fra 2024
median 45,7 % (n = 236)
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 45,7 % · n = 236 · 2025
= egenkapital ÷ sum eiendeler
Likviditetsgrad 1
1,08
−0,18 fra 2024
median 1,30 (n = 227)
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 1,30 · n = 227 · 2025
= omløpsmidler ÷ kortsiktig gjeld
Gjeldsgrad
1,7
+0,05 fra 2024
median 0,6 (n = 238)
Høyere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 0,6 · n = 238 · 2025
= sum gjeld ÷ egenkapital
Lønn per krone omsatt
26,3 øre
+2,9 øre fra 2024
= lønnskostnader ÷ driftsinntekter × 100
Om tallene
01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskapet. Kilde: Regnskapsregisteret, hentet 13.10.2026.
Bransjemedian krever minst 20 selskaper.
EBITDA krever avskrivninger, som ikke finnes i Brreg-dataene. Nøkkeltallet vises når avskrivninger er tilgjengelige fra årsregnskapet.
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskap. Kilde: Regnskapsregisteret 13.10.2026.
Kontantstrøm og lønn
Fra 12,6 til 17,2 mill. kr i banken i 2025. Driften ga 34,5 mill. kr, og 0,1 mill. kr gikk til utbytte og kapital (netto), så kassen vokste med 4,5 mill. kr.
2025
Fra start til slutt i banken
Beregnet av Firmablikk fra to sammenlignbare årsregnskap. Drift = årsresultat − endring i fordringer − endring i varelager + endring i kortsiktig gjeld. Uten PDF-utbytte er egenkapitalbevegelsen et anslag, ikke bekreftet utbytte. Restposten avstemmer bankendringen; dette er en forenklet beregning.
Det vi har observert i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret og Regnskapsregisteret. Brønnøysundregistrenes egne kunngjøringer finnes hos dem: Se kunngjøringene hos Brønnøysundregistrene
Datoene viser når vi observerte endringen eller hentet årsregnskapet, ikke når Brønnøysundregistrene kunngjorde den. Registreringsdatoen er hentet fra registeret.
Alt som endret seg i registrene, med før og etter.
Kapital og annet Opplysninger
Næringskode 2: Før: – → Etter: 38.320
Næringskode 3: Før: – → Etter: 20.590
Institusjonell sektor: Før: – → Etter: 1520
E-post til virksomheten: Før: – → Etter: post@lindum.no
Telefon til virksomheten: Før: – → Etter: 32 21 09 00
Målform: Før: – → Etter: Bokmål
Vedtektsfestet formål: Før: – → Etter: Selskapets virksomhet skal drives basert på forretningsmessige prinsipper og miljømessige hensyn til retningslinjer fra lokale og sentrale myndigheter og i tråd med Drammen kommunes målsetting. Selskapets virksomhet er å: - behandle og disponere avfall - legge til rette for utsortering av avfall - forvalte og foredle de ressurser som avfallet representerer - mellomlagre og selge usorterte fraksjoner - kjøpe og selge varer og tjenester knyttet til behandling om omsetning av avfallsprodukter. Selskapet kan delta direkte eller på annen måte i andre foretak som driver virksomhet som fremmer eller støtter selskapets øvrige formål. Selskapet kan også påta seg oppgaver til selvkost, i tilknytning til husholdningsavfall, overfor Drammen kommune.
Aktivitet: Før: – → Etter: Behandle og sortere avfall, herunder kjøp og salg av varer og tjenester knyttet til behandling og omsetning av avfallsprodukter. Dette inkluderer avfallstransport, handel med avfall og avfallsmegling.
Registrert kapital: Før: – → Etter: Beløp: 25 000 000 · Valuta: NOK · Aksjer: 25 000 · Innbetalt: Ikke oppgitt · Fullt innbetalt: Ikke oppgitt
Antall ansatte: Før: 152 → Etter: 154
Registreringer og tillatelser Registertilknytning
Foretaksregisteret: Før: nei → Etter: ja
Regnskap Regnskap
Siste innsendte regnskapsår: Før: – → Etter: 2025
Registreringer og tillatelser Registertilknytning
Offentlige kontrakter (Doffin): Før: – → Etter: Har fått tildelt offentlige kontrakter
Regnskap Regnskap
Årsregnskap 2014 registrert
Vis alle 13
Regnskap Regnskap
Årsregnskap 2018 registrert
Regnskap Regnskap
Årsregnskap 2019 registrert
Regnskap Regnskap
Årsregnskap 2020 registrert
Regnskap Regnskap
Årsregnskap 2021 registrert
Regnskap Regnskap
Årsregnskap 2022 registrert
Dokumenter Dokumenter
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2011
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2012
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2013
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2014
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2015
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2016
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2017
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2018
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2019
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2020
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2021
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2022
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2023
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2024
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2025
Registreringer og tillatelser Registertilknytning
Register for offentlig støtte: Antall tildelinger: Før: 12 → Etter: 13
Register for offentlig støtte: Beløp, siste tildeling (kr): Før: 33617 → Etter: 1050000
Register for offentlig støtte: Siste tildeling: Før: 2026-09-07 → Etter: 2026-09-15
Register for offentlig støtte: Siste støttegiver: Før: SKATTEETATEN → Etter: ENOVA SF
Register for offentlig støtte: Støtteinstrument (siste tildeling): Før: Skatte- eller avgiftsfritak → Etter: Tilskudd
Register for offentlig støtte: Formål (siste tildeling): Før: Regionalstøtte → Etter: Støtte til undersøkelser og rådgivingstjenester som angår miljøvern og energi
Registertilknytning: Register for offentlig støtte: Antall tildelinger 12 → 13; Register for offentlig støtte: Beløp, siste tildeling (kr) 33617 → 1050000; Register for offentlig støtte: Siste tildeling 2026-09-07 → 2026-09-15; Register for offentlig støtte: Siste støttegiver SKATTEETATEN → ENOVA SF; Register for offentlig støtte: Støtteinstrument (siste tildeling) Skatte- eller avgiftsfritak → Tilskudd; Register for offentlig støtte: Formål (siste tildeling) Regionalstøtte → Støtte til undersøkelser og rådgivingstjenester som angår miljøvern og energi; Register for offentlig støtte: Støtteordning (siste tildeling) 1000029830 → 1000000507; Register for offentlig støtte: Sum tildelt (kr) 31512088 → 32562088
Registertilknytning: Offentlige kontrakter (Doffin) – → Har fått tildelt offentlige kontrakter
154 ansatte
Registertilknytning: Foretaksregisteret nei → ja
2026
Kapital
Aksjekapital: – → 25 000 000 kr
Annet
Registertilknytning: Foretaksregisteret nei → ja
Annet
154 ansatte
Annet
Registertilknytning: Offentlige kontrakter (Doffin) – → Har fått tildelt offentlige kontrakter
Annet
Registertilknytning: Register for offentlig støtte: Antall tildelinger 12 → 13; Register for offentlig støtte: Beløp, siste tildeling (kr) 33617 → 1050000; Register for offentlig støtte: Siste tildeling 2026-09-07 → 2026-09-15; Register for offentlig støtte: Siste støttegiver SKATTEETATEN → ENOVA SF; Register for offentlig støtte: Støtteinstrument (siste tildeling) Skatte- eller avgiftsfritak → Tilskudd; Register for offentlig støtte: Formål (siste tildeling) Regionalstøtte → Støtte til undersøkelser og rådgivingstjenester som angår miljøvern og energi; Register for offentlig støtte: Støtteordning (siste tildeling) 1000029830 → 1000000507; Register for offentlig støtte: Sum tildelt (kr) 31512088 → 32562088
Roller
10 nye roller, 0 avsluttet
2025
Annet
Årsregnskap for 2025
2024
Annet
Årsregnskap for 2024
2023
Annet
Årsregnskap for 2023
2022
Annet
Årsregnskap for 2022
2021
Annet
Årsregnskap for 2021
2020
Annet
Årsregnskap for 2020
2019
Annet
Årsregnskap for 2019
2018
Annet
Årsregnskap for 2018
2014
Annet
Årsregnskap for 2014
2010
Navn
Byttet navn fra «LINDUM RESSURS OG GJENVINNING AS»
2001
Navn
Navnet LINDUM RESSURS OG GJENVINNING AS er registrert fra denne datoen
Annet
Registrert i Enhetsregisteret
Annet
Stiftet
Adresse
Ingen registrerte endringer
Eldre endringer fra før oktober 2026 er ikke registrert hos oss. Stiftelse, navn og regnskapsår vises likevel.
SkatteFUNN og offentlig støtte
48 godkjente SkatteFUNN-søknader, 2003–2028. Beløpene er ikke offentlige.
48
Prosjektperioder for godkjente SkatteFUNN-søknader
20032007201120152019202320272028
Behandling av våtorganisk avfall i biocelle
Bruk av avfall og organisk materiale som biofilter for mentanoksiderende bakterier for å minske utsl
Brommerte flammehemmere og klorete parafiner i avløpsslam, slamkompost, sedimenter og avløpsvann
Lindum: demonstrasjonsprosjekt for redusert klimagassutslipp fra avfallsdeponi med deponigassanlegg
Utvikling av behandlingsanlegg for fjør fra kylling produksjon
Utvikling av komersielt jordprodukt basert på bark fra Celloloseindustri
Avgasser fra fakling og energiproduksjon basert på deponigass
Produksjon av hydrogengass fra biogass - en forstudie
Nedbryting av alifat- og aromatforurenset jord ved hjelp av sterke oksidasjonsmidler.
Biologisk og fysisk/kjemisk nedbryting av Tributyl tinn (TBT)
Slam fra notvaskerier.
Bruk av bearbeide organiske materialer som rensemidler for sigevann
Miljøvennlig håndtering og videreforedling av aminavfall fra CO2-rensing
PAH stabilsering med aktivt kull - en feltstudie
Aminavfall fra CO2-fjerning - utvikling av biologiske og miljøvennlige behandlingsløsninger
Levende matjord
Utvikling av nye produkter basert på slam fra indutrien
Kompostering og biogassproduksjon fra avløpsslam i AgBag
Stabilisering av tungmetall og antimon forurenset avfall
Nyjord
Biosorpsjon
Vugge biogass
Utvikling i bruk av enzymer til økt biogassproduksjon
Nedbrytning av Fullers earth
Utvikling av nye produkter til landbruket
Optikomb. Optimal biogassbehandling av slam kombinert med andre avfallsfraksjoner
Edelkompost: Vermikompostert biorest som klimavennlig vekstmedium for planter i veksthus
Vugge biogass 2
Optikomb. Optimal biogassbehandling av slam kombinert med andre avfallsfraksjoner
Hypertermofil forbehandling i biogassproduksjon
Torvfrie og økologiske jordblandinger
Det Magiske Prosjektet
CompostInWest -kvalitetskompost til frukt- og bærproduksjon på Vestlandet
Biokull anvendelse
Torvfrie og økologiske jordblandinger
Hypertermofil forbehandling i biogassproduksjon 2
MarBeg. Optimal behandlingsmetode for marin begroing ('MB') og ressursutnyttelse av sluttproduktet.
Behandling og gjenvinning av jord med fremmede arter
Avfallsbaserte sorbenter for ex-situ og in-situ behandling av PFAS-forurenset jord
Bærekraftig bruk av aktivt kull til rensing av sigevann fra deponi
Biosirk
Rensing av PFAS-forurensede masser
Aktivert biokull til luktrensing
Rensing av PFAS-forurensede masser
Ny teknologi for luktbehandling
Økt verdi av organisk avfall gjennom pyrolyse
Integrert Bio
Utvikling av lavkarbon bindemidler fra bunnaske og industrielt slagg til bygg
Torvfri jord til hagen er mye mer miljøvennlig enn torvblandinger. Dette er noe de fleste hageeiere har fått med seg grunnet stor oppmerksomhet i media. Lindum er en avfallsbehandlingsbedrift som har satset på produksjon av kvalitetskompost fra hageavfall og matavfall til dette formålet i en årrekke. Prosjektet skal gi forbrukeren nye produkter og gi oss mer kunnskap om hvordan torvfrie blandinger med slik kvalitetskompost kan erstatte torv på en optimal måte som er best for både miljø og for fargeprakt i hagen.
I vulkanske kilder i sjøen finnes det naturlige superbakterier som koser seg ved 80 grader C, mens de spiser rester av alger o.l. På Lindum i Drammen har vi et biogassanlegg for våtorganisk avfall der vi nå har satt opp en tank i forkant som vi varmer opp til 80 grader C vha spillvarme fra den gamle prosessen. I den tanken har vi puttet disse "hypertermofile bugsa". I prosjektet studerer vi hvordan vi kan få de til å kose der når de bare får avfall å spise. Sluttproduktet er energigass til busser og renevasjonsbiler. Veldig kult og veldig miljøvennlig!
'MB' består av ulike sessile organismer, f.eks. skjell, korall, tang/ tare, bløtdyr m.fl., som brytes ned med forskjellig hastighet, og har forskjellig fysisk beskaffenhet. Artssammensetning av slike organismer endrer seg fra prosjekt til prosjekt og er avhengig av biotiske og abiotiske faktorer: temperatur, arts konkurranse, bølgeaksjon og installasjonens nedsenkning. Begroingen fjernes fra dekommisjoneringsinstallasjoner av hensyn til gjenvinning av konstruksjonsmaterialet, luktutslipp pga forråtnelse, og utslipp av næringsstoffer til sjø. Ved fjerning blir det klassifisert som avfall og må følgelig håndteres. Gitt avfallets opprinnelse er det antatt lett til moderat forurensning med tungmetaller og/eller organiske miljøgifter; sluttproduktet skal derfor deponeres frem til miljørisiko er kartlagt. Nivået av tungmetaller og miljøgifter forventes å kunne variere fra prosjekt til prosjekt. Det forventes at dekommisjonering som aktivitet vil øke i løpet av neste tiår og vil fortsette utover 2050. Oil and Gas UK har estimert at ca 100 offshoreinstallasjoner skal til land for dekommisjonering. Lindum sin målsetning er å aktivt søke etter gjenbruksmuligheter, samt utvikle behandlingsløsninger som fremmer gjenbruk. Prøvetaking av MB før leveranse, prosjektbasert behandling, samt analyser av sluttproduktet kan åpne for gjenbruk, men krever forskning. Det finnes ulike metoder for biologisk behandling som kan tilpasses materialenes egenskaper. MB fremstår som et særegent organisk avfall grunnet svært høy proteininnhold, skjell/korall, sjøvann m.m.. Forsvarlige og egnede behandlingsmetoder må utvikles.
Prosjektet "Behandling og gjenvinning av jord med fremmede arter" er et eksempel for sirkulær økonomi i praksis der man skal gjenvinne jord med fremmede arter til nye jordprodukter. Tradisjonelt blir jord og gravemasser fra vei og byggeprosjekter som inneholder fremmede, svartlistete plantearter deponert på avfallsdeponier for å hindre at plantene spres og fortrenger arter som finnes naturlig på stedet. Spredning kan forårsake store skader i naturen og endre strukturen på naturtyper. Jord er en verdifull ressurs og dersom man klarer å uskadeliggjøre de fremmede arter, kan behandlet jord inngå i nye jordprodukter.
Derfor har Lindum inngått et samarbeid med Soil Steam som har utviklet en prototyp av et behandlingsanlegg som bruker damp til uskadeliggjøring av frø og plantedeler i massene. I dette samarbeidet skal vi teste om ulike typer jord med fremmede arter kan behandles behandlingsanlegget, vi skal utvikle metoder til forbehandling av masser for å sikre at alle fremmede arter dør samtidig som det ikke brukes for mye energi, vi skal finner metoder for å vise at behandlingen er vellykket og alle fremmede arter uskadeliggjort og sist men ikke minst skal vi bruke behandlet jord i nye jordprodukter. Forbehandling av masser kan være nødvendig når disse er tette eller våte da behandling av slike masser krever lang behandlingstid og mye energi. Det er også nødvendig å utvikle pålitelige og raske metoder for å dokumentere behandlingsresultat da tradisjonelle metoder som vekst- og spiretester vil ta for lang tid. Dampbehandlingen vil ødelegge alt liv i behandlet jord og vi må tilsette gode mikrober for at plantene vokser godt og bedre kan motstå plantesykdommer. I prosjektet skal vi finne ut hva vi skal blande inn i behandlet jord for å oppnå dette.
Anvendelsen av stabile, giftige og mobile poly- og perfluorerte forbindelser (PFASer) er i dag strengt regulert, men tidligere bruk har resultert i at store områder er lettere eller moderat forurenset. Dette krever utvikling av innovative og stedegne behandlingsmetoder. Bindingsmaterialene ufarliggjør forurensningene ved å forhindre utlekking og kontakt med levende organismer. Gjennom PhD-prosjektet Bruk av avfallsbaserte sorbenter til ex-situ og in-situ behandling av forurenset grunn, ønsker Lindum AS å identifisere og utvikle nye bindingsmaterialer som kan brukes til behandling av PFAS-forurenset grunn. Ved å benytte avfallsprodukter som bindingsmaterialer for PFAS-forurensede masser, brukes én avfallsstrøm til å stabilisere en annen avfallsstrøm. Dette er i tråd med overgangen til en sirkulær økonomi, hvor avfall betraktes som en ressurs og får et nytt bruksområde. Resultatet fra PhD-prosjektet vil bidra til utviklingen av fremtidsrettede behandlingsmetoder for PFAS som sikrer gjenbruk av masser, og som reduserer klimagassutslippene fra oppgraving og transport av masser til deponier.
Aktivt kull benyttes ofte som sorbent (bindingsmateriale) for forurensninger på deponier, men også i annen type industri og vannrensing. I de fleste tilfelle må det aktive kullet byttes ut når renseprosessen i denne anvendelsen ikke er effektiv lenger. Imidlertid vil kullet kunne være egnet i andre anvendelser som ikke krever like høy rensegrad eller som gjelder rensing av andre forbindelser. For bedriftene medfører den korte levetiden til kullet kostnader både når de erstatter kullet og når de skal levere kullet som avfall. I et globalt perspektiv medfører et høyt forbruk av aktivt kull merkbare klimagassutslipp og naturinngrep.
Prosjektet undersøker muligheten for en mer bærekraftig bruk av aktivt kull på deponier både gjennom gjenbruk av aktivt kull, og gjennom å øke levetiden til det aktive kullet. Samfunnsmessig vil prosjektet bidra til forebygging av avfall, og overgangen til en sirkulær økonomi, i tråd med EUs handlingsplan for sirkulær økonomi og Stortingsmelding 45 (2016-2017) om avfall som ressurs.
Kan mer av maten vi spiser dyrkes direkte på lokale avfallsressurser? Kan man utvikle en biologisk sirkulærøkonomi slik at maten blir tilnærmet sirkulær?
Mat kan ha et enormt miljøavtrykk. Den blir dyrket og transportert vha fossile ressurser, mens næringen tapes og mye av produktet forsvinner før det har reist fra jord til bord. En måte å møte denne utfordringen på er å kombinere biologisk avfallsbehandling med matdyrking i et lukket klimastyrt miljø. Dette har faktisk vært på agendaen til både NASA og ESA i flere tiår; skal vi bo på Mars, er dette den eneste løsningen. Ingenting kan slippes ut! Dette kan vi imidlertid nå også ta ned på jorda, og ved Den Magiske Fabrikken er romforskningen vårt ideal.
Det blir mer og mer vanlig å behandle matavfall i biogassanlegg, som gir drivstoff (fornybar gass av samme kvalitet som naturgass), CO2 og en biogjødsel. De siste to produktene kan kobles til lukkede miljøer, slik som veksthus og soppdyrkingsanlegg, for å produsere avlinger direkte, og det som ikke brukes der kan også erstatte andre fossile produkter som torvjord og kunstgjødsel i landbruk og hagebruk.
Biosirk forsker på nøkkelkomponenter i en slik verdikjede, feks hvordan optimalisere dyrkingsteknikken, hvordan kombinere biogjødsel og biokull til et ekstra smart gjødselprodukt, og hvordan vi kan måle eksakt hvor mye bedre vi er enn "business as usual". Ulike miljøteknologier og naturlig mikrobiologi tar altså over for kjemi og fossile ressurser -vi er der nesten!
Tidligere bruk av stabile, giftige og mobile poly- og perfluorerte alkylforbindelser (PFASer) har resultert i at store områder i dag er forurenset. PFASene brytes ikke ned i naturen, men hoper seg opp i næringskjedene. Langtransport med luft- og havstrømmer samt lokale utslipp, har resultert i at vi finner PFAS i blant annet jord, drikkevann, dyr, menneskeblod og morsmelk. Enkelte PFASer er fosterskadelige og mutagene (kreftfremkallende). PFAS er i dag et globalt problem med få løsninger.
Brannøvingsfelt (særlig på flyplasser) er i Norge den viktigste kilden til spredning av PFAS i naturen. Det eksisterer få behandlingsalternativer for PFAS-forurenset grunn i dag, og i de fleste tilfeller graves massene opp og deponeres i lukkede celler. I dette prosjektet ønsker vi og våre samarbeidspartnere å remediere PFAS-forurenset jord gjennom behandling med biopolymerer i egne celler på deponiet. På den måten øker vi utlekkingen av PFAS under kontrollerte forhold, og renser ut PFAS fra jord og vann. Bioplymerene er nedbrytbare og «designes» etter PFAS-sammensetningen og de spesifikke jordegenskapene. Resultatet vil være jord med lavere innhold av PFAS, og lavere risiko for utlekking av PFAS. I et lengre perspektiv ønsker vi å benytte teknologien direkte på PFAS-forurenset grunn, noe som vil gi reduserte kostnader og klimagassutslipp knyttet til oppgraving og transport av massene, i tillegg til bærekraftig forvaltning av deponiene våre. Dette prosjektet vil være et viktig steg mot fremtidens behandling av PFAS-forurensede masser.
Clairs og Lindum AS skal nytte kunnskap fra utvikling av pyrolyse som behandlingsmetode for organisk avfall, til å drive frem miljøvennlige alternativer til dagens aktiv kullfilter. Nye kullprodukter vil stamme fra organisk avfall i omløp, gjennom avansert teknisk behandling til aktivert biokull. Målet er å kunne erstatte dagens fossile AC-produkter fullt ut eller bedre, med bedre miljøavtrykk. Arbeidet skal lede til utvidet kunnskap om kjemien og egenskapene til aktivt biokull som luktabsorbent.
Tidligere bruk av stabile, giftige og mobile poly- og perfluorerte alkylforbindelser (PFASer) har resultert i at store områder i dag er forurenset. PFASene brytes ikke ned i naturen, men hoper seg opp i næringskjedene. Brannøvingsfelt (særlig på flyplasser) er i Norge den viktigste kilden til spredning av PFAS i naturen.
Det eksisterer få behandlingsalternativer for PFAS-forurenset grunn i dag, og i de fleste tilfeller graves massene opp og deponeres i lukkede celler. Miljømyndighetene stiller stadig strengere krav til opprensing av PFAS-forurenset grunn. Dette kan innebære at et større volum masser må deponeres enn i dag. Verdifullt deponivolum okkuperes, og avrenningen fra massene på deponi må renses i flere hundre år fremover.
I dette FoU-prosjektet ønsker vi og våre samarbeidspartnere å rense PFAS-forurenset jord ved å behandle det med biopolymerer som et slags vaskemiddel i et spesiallaget forsøksbasseng. Biopolymerene er nedbrytbare og «designes» etter PFAS-sammensetningen og jordegenskapene. Biopolymeren vasker ut PFAS fra jorda under kontrollerte forhold og fraktes med vannet til et vannrensesystem som binder PFAS-en slik at vannet blir fri for PFAS igjen. Resultatet vil være jord med lavere innhold av PFAS.
I et lengre perspektiv ønsker vi å benytte teknologien direkte på PFAS-forurenset grunn (in-situ), noe som vil gi reduserte kostnader og klimagassutslipp knyttet til oppgraving og transport av massene, i tillegg til bærekraftig forvaltning av deponiene våre. Dette prosjektet vil være et viktig steg mot fremtidens behandling av PFAS-forurensede masser.
I tillegg til testing av behandlingsmetoden, er et annet hovedmål med FoU-prosjektet å teste ut avfallsbaserte sorbenter som rensemedium for prosessvannet. Lykkes vi med dette, vil teknologien bidra til en ytterligere miljøgevinst ved å erstatte bruken av fossilt aktivt kull med biokull produsert fra for eksempel avløpsslam, hageavfall eller resttrevirke, som har en tilhørende karbonlagringseffekt.
Prosjektet 'Ny teknologi for luktbehandling' tar for seg en rekke muligheter for å forbedre etablerte luktbehandlingsteknologier og undersøke noen nye. Formålet er å avklare grunnforutsetninger, vurdere kapasitet og robusthet, og vurdere potensiale for videreutvikling. Positive resultater skal føre til nye produktlanseringer fra Lindum Clairs når anvendt bruk er tilstrekkelig kvalitetssikret.
Lindum Clairs benytter en kombinasjonen av lang praktisk erfaring i bransjen med en fremoverlent FoU-avdeling og nye lab-fasiliteter.
This project aims to optimize the pyrolysis of challenging organic waste streams to produce high-value products, in contrast to current Norwegian pyrolysis initiatives that typically use clean wood chips. The main objective is to develop novel biochar products that can compete with those made from cleaner or fossil-based materials, while effectively managing impurities and process efficiency. Through a comprehensive approach, spanning pre-treatment, process optimization, and post-treatment, the project addresses key R&D challenges to enhance biochar quality and functionality. The project will explore the use of available reactor technologies to determine optimal process conditions. Additionally, it will investigate the effects of co-pyrolysis of waste streams to maximize synergies and produce biochar tailored for various industrial applications. Project aligns with circular economy goals, aiming to boost material and energy recovery and create sustainable products.
Hvordan kan man velge de organiske avfallene i markedet som gir lavest behandlingskostnad, jevnest og størst biogassproduksjon, maks klimanytte og sirkularitet samt den beste biogjødselverdien - og alt dette på en gang? Integrert Bio skal sette oss i stand til nettopp det ved å sette sammen kunnskap og nye data, frembringe ny dokumentasjon om avfall, og utvikle integrerte prosess- og LCA-verktøy til formålet. Verktøyet skal kunne brukes til bedret kontroll "begge veier" i verdikjeden for våtorganisk avfall. Samtidig skal vi teste integrerbare teknologier på sidestrømmer, analysere hvordan vi kan spare energi og ta i bruk innovative løsninger for gjenvinning av næringsstoffer slik at økonomi bedres og utslipp reduseres. Utviklingsarbeidet vil også legge grunnlaget for å kunne gi kvantitativ informasjon om miljønytten til våre kunder; oppstrøms og nedstrøms.
As the supply of coal-based fly ash is diminishing, there is a growing need for alternative SCMs. Lindum aims to valorise waste streams currently landfilled, moving them higher up the waste hierarchy. This project seeks to develop a low-carbon construction material by partially replacing cement with a blend of IBA and metallurgical slag. Currently unused in Norway, these residues contain mineral compositions suitable as SCMs but require preprocessing to address aluminium, alkali salts, and heavy metals. By combining the two fractions, the mix is expected to improve material performance, reduce heavy metal leaching, and balance pH and alkali content. The project will generate a knowledge base for optimising slag and bottom ash treatment and preprocessing requirements, with the goal of delivering a commercially viable SCM product for cement and construction applications, supporting CO₂ reduction and circular economy initiatives.
Periode
2026–2028
Ordning
SkatteFUNN
Beløp
Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
Kilde: SkatteFUNN (Forskningsrådet og Skatteetaten) · hentet
«Selskapets virksomhet skal drives basert på forretningsmessige
prinsipper og miljømessige hensyn til retningslinjer fra lokale og
sentrale myndigheter og i tråd med Drammen kommunes målsetting.
Selskapets virksomhet er å:
- behandle og disponere avfall
- legge til rette for utsortering av avfall
- forvalte og foredle de ressurser som avfallet representerer
- mellomlagre og selge usorterte fraksjoner
- kjøpe og selge varer og tjenester knyttet til behandling om
omsetning av avfallsprodukter.
Selskapet kan delta direkte eller på annen måte i andre foretak som
driver virksomhet som fremmer eller støtter selskapets øvrige formål.
Selskapet kan også påta seg oppgaver til selvkost, i tilknytning til
husholdningsavfall, overfor Drammen kommune.
»
Kilde: Enhetsregisteret · hentet Flere selskapsopplysninger
LINDUM RESSURS OG GJENVINNING AS (29.08.2001–03.06.2010)
Flere registeropplysninger
Næringskode 2
38.320
Næringskode 3
20.590
Institusjonell sektor
1520
Siste innsendte regnskapsår
2025
E-post til virksomheten
post@lindum.no
Telefon til virksomheten
32 21 09 00
Mobil til virksomheten
Ikke oppgitt
Målform
Bokmål
Aktivitet
Behandle og sortere avfall, herunder kjøp og salg av varer og tjenester knyttet til behandling og omsetning av avfallsprodukter. Dette inkluderer avfallstransport, handel med avfall og avfallsmegling.
Konkursdato
Ikke oppgitt
Avviklingsdato
Ikke oppgitt
Revisjon fravalgt fra
Ikke oppgitt
Dato for tvangsoppløsning
Ikke oppgitt
Registrert kapital
Beløp: 25 000 000 · Valuta: NOK · Aksjer: 25 000 · Innbetalt: Ikke oppgitt · Fullt innbetalt: Ikke oppgitt
Vedtektsfestet formål
Selskapets virksomhet skal drives basert på forretningsmessige prinsipper og miljømessige hensyn til retningslinjer fra lokale og sentrale myndigheter og i tråd med Drammen kommunes målsetting. Selskapets virksomhet er å: - behandle og disponere avfall - legge til rette for utsortering av avfall - forvalte og foredle de ressurser som avfallet representerer - mellomlagre og selge usorterte fraksjoner - kjøpe og selge varer og tjenester knyttet til behandling om omsetning av avfallsprodukter. Selskapet kan delta direkte eller på annen måte i andre foretak som driver virksomhet som fremmer eller støtter selskapets øvrige formål. Selskapet kan også påta seg oppgaver til selvkost, i tilknytning til husholdningsavfall, overfor Drammen kommune.
Årsak til tvangsoppløsning
Ikke oppgitt
Foretaksregisteret
ja
Stiftelsesregisteret
nei
Partiregisteret
nei
Frivillighetsregisteret
nei
Registermerker
Opplysninger fra registre utenfor Enhetsregisteret. Hvert merke lenker til kilden.
Merverdiavgiftsregisteret: Registrert
Register for offentlig støtte: Har mottatt offentlig støtte
Antall tildelinger: 13. Til sammen 32 562 088 kr.
Siste: 15.09.2026 fra ENOVA SF
Formål: Støtte til undersøkelser og rådgivingstjenester som angår miljøvern og energi
Organisasjonsnummeret til Lindum AS er 979 618 840.
Hvem er daglig leder i Lindum AS?
Daglig leder i Lindum AS er Nils Einar Martin Aas (Enhetsregisteret, hentet 13. november 2026).
Hva er omsetningen til Lindum AS?
Driftsinntektene til Lindum AS var 671,4 mill. kr i 2025 (Regnskapsregisteret).
Hvor holder Lindum AS til?
Lindum AS har forretningsadresse Lerpeveien 165, 3036 Drammen, i Drammen kommune (Enhetsregisteret, hentet 13. november 2026).
Er Lindum AS konkurs?
Nei, Lindum AS er ikke registrert konkurs (Enhetsregisteret, hentet 13. november 2026).
Hvor mange ansatte har Lindum AS?
Lindum AS hadde 154 ansatte per 13. november 2026 (Enhetsregisteret).
Kort fortalt
2025
Lindum AS er et aksjeselskap med org.nr 979 618 840, registrert i Drammen kommune (Buskerud).Bransjen er materialgjenvinning (næringskode 38.210).Selskapet ble stiftet 27. august 2001 og registrert i Enhetsregisteret 29. august 2001.Daglig leder er Nils Einar Martin Aas, og styreleder er Pål Jørgen Skjæggestad (Enhetsregisteret, hentet 13. november 2026).Selskapet hadde 154 ansatte per 13. november 2026.Selskapet er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og Foretaksregisteret.Forretningsadressen er Lerpeveien 165, 3036 Drammen.
I regnskapsåret 2025 hadde Lindum 671,4 mill. kr671 421 102 kr i driftsinntekter (+0 % fra året før). Driftsresultatet ble −2,4 mill. kr−2 381 524 kr og årsresultatet −1,3 mill. kr−1 346 660 kr. Resultat og endring i egenkapital tilsvarer 112 747 kr112 747 kr i utbytte/annen egenkapitalbevegelse (beregnet). Egenkapitalen var 235,3 mill. kr235 319 989 kr av 638,5 mill. kr638 514 986 kr i eiendeler.
Signaler
Mva-registrert
Enhetsregisteret · 13.11.2026
Revisor: CEDRA NORGE AS.Revisor: CEDRA NORGE AS.
Rolleregisteret · 13.11.2026
154 ansatte registrert
Enhetsregisteret · 13.11.2026
Signaler er fakta fra registrene, ikke en vurdering fra Firmablikk. Innsigelse
Flere selskaper i Drammen innen materialgjenvinning
