Vi får ikke hentet endringer fra Brønnøysundregistrene som normalt akkurat nå. Det du ser, kan mangle de siste endringene. Opplysningene oppdateres igjen når feilen er rettet.
Sist oppdatert 01.11.2026 fra Brønnøysundregistrene, sist sjekket 14.10.2026, 05:03.
Samlet for NACE 71.129, 8 263 regnskap, 2025, vektet etter inntekt · beregnet fra summene i årsregnskapene
Om tallene
2025 · 01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Av hver krone REN AS fikk inn, gikk 60 øre til lønn og 36 øre til andre driftskostnader. Utbytte / annen egenkapitalbevegelse (beregnet) utgjorde 0 øre per krone. 3 øre ble beholdt i selskapet.
Utbytte / annen egenkapitalbevegelse er beregnet fra årsresultatet og endringen i egenkapitalen. Det er ikke et bekreftet utbytte.
Øre er avrundet med største rest, slik at en fullstendig fordeling summerer til 100. Beløpene er uendret.
Inntekt = driftsinntekter + positive netto finansinntekter + eventuell skatteinntekt. Fordelingen bygger på regnskapets summer. Manglende utbytte eller annen egenkapitalbevegelse og beholdt beløp vises som ukjent. Beregnet av Firmablikk.
Har 0,78 kr for hver krone som forfaller innen et år
Omløpsmidler som kundefordringer og bank. 0,35 kr av det står i banken.
Bransjen: median 1,36 · n = 186 · 2025
Pengene i banken holder i 44 dager
Beregnet: bankinnskudd delt på driftskostnader per dag. Avskrivninger er ikke oppgitt, så de er med i kostnadene.
Av hver 100 kr selskapet eier er 46 kr egne penger og 54 kr gjeld
Bransjen: median 36 · n = 186 · 2025
Beregnet fra summene i årsregnskapet 2025 · Regnskapsregisteret
Historie på 10 sekunder
Linje: driftsinntekter · stiplet = lest fra PDF · brudd = ikke lagret
Fra 56,0 til 112,2 mill. kr i driftsinntekter på sju år.
19.05.1998Stiftet
26.01.2008Ny daglig leder registrert: Stig Fretheim
12.12.2014Nytt navn (før: RASJONELL ELEKTRISK NETTVIRKSOMHET AS)
2025Første år over 100 mill. kr
10.02.2026Ny styreleder registrert: Erik Longva
12.11.2026I dag
Nøkkeltall
7
Tallet for valgt år, endring fra året før og ti års utvikling. Stiplet linje er medianen i bransjen (NACE 71.129, 186 selskaper). Ingen ord-karakter – formelen står under.
2025
Nøkkeltall for 2025
Ren
Bransjemedian
Valgt år
Driftsmargin
2,7 %
+0,5 pp fra 2024
median 5,4 % (n = 185)
Lavere enn halvparten av like store selskaper i bransjen
n = 185 · 2025
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 8,6 % · n = 5 304 · 2025
= driftsresultat ÷ driftsinntekter
Totalrentabilitet
11,2 %
+0,2 pp fra 2024
median 10,4 % (n = 83)
Lavere enn halvparten av like store selskaper i bransjen
n = 27 · 2025
Høyere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 10,4 % · n = 83 · 2025
= (driftsres. + finansinnt.) ÷ sum eiendeler
EK-rentabilitet før skatt
12,8 %
+6,2 pp fra 2024
median 20,8 % (n = 71)
Lavere enn 3 av 4 like store selskaper i bransjen
n = 26 · 2025
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 20,8 % · n = 71 · 2025
= resultat før skatt ÷ gj.snitt egenkapital
Egenkapitalandel
46,2 %
−6,8 pp fra 2024
median 36,3 % (n = 186)
Høyere enn halvparten av like store selskaper i bransjen
n = 186 · 2025
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 55,4 % · n = 8 101 · 2025
= egenkapital ÷ sum eiendeler
Likviditetsgrad 1
0,78
+0,05 fra 2024
median 1,36 (n = 186)
Lavere enn 3 av 4 like store selskaper i bransjen
n = 186 · 2025
Lavere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 1,77 · n = 7 464 · 2025
= omløpsmidler ÷ kortsiktig gjeld
Gjeldsgrad
1,2
+0,28 fra 2024
median 1,5 (n = 186)
Lavere enn halvparten av like store selskaper i bransjen
n = 186 · 2025
Høyere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 0,2 · n = 8 122 · 2025
= sum gjeld ÷ egenkapital
Lønn per krone omsatt
60,9 øre
+4,4 øre fra 2024
median 27,1 øre (n = 71)
Lavere enn 3 av 4 like store selskaper i bransjen
n = 28 · 2025
Høyere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 27,1 øre · n = 71 · 2025
= lønnskostnader ÷ driftsinntekter × 100
Om tallene
01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskapet. Kilde: Regnskapsregisteret, hentet 13.10.2026.
Bransjemedian krever minst 20 selskaper.
EBITDA krever avskrivninger, som ikke finnes i Brreg-dataene. Nøkkeltallet vises når avskrivninger er tilgjengelige fra årsregnskapet.
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskap. Kilde: Regnskapsregisteret 13.10.2026.
Kontantstrøm og lønn
Fra 9,8 til 13,2 mill. kr i banken i 2025. Driften ga 7,3 mill. kr, og 0,0 mill. kr gikk til utbytte og kapital (netto), så kassen vokste med 3,5 mill. kr.
2025
Fra start til slutt i banken
Beregnet av Firmablikk fra to sammenlignbare årsregnskap. Drift = årsresultat − endring i fordringer − endring i varelager + endring i kortsiktig gjeld. Uten PDF-utbytte er egenkapitalbevegelsen et anslag, ikke bekreftet utbytte. Restposten avstemmer bankendringen; dette er en forenklet beregning.
Det vi har observert i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret og Regnskapsregisteret. Brønnøysundregistrenes egne kunngjøringer finnes hos dem: Se kunngjøringene hos Brønnøysundregistrene
Datoene viser når vi observerte endringen eller hentet årsregnskapet, ikke når Brønnøysundregistrene kunngjorde den. Registreringsdatoen er hentet fra registeret.
Alt som endret seg i registrene, med før og etter.
Regnskap Regnskap
Årsregnskap 2018 registrert
Regnskap Regnskap
Årsregnskap 2019 registrert
Regnskap Regnskap
Årsregnskap 2020 registrert
Regnskap Regnskap
Årsregnskap 2021 registrert
Dokumenter Dokumenter
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2011
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2012
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2013
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2014
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2015
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2016
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2017
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2018
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2019
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2020
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2021
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2022
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2023
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2024
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2025
Vis alle 10
Kapital og annet Opplysninger
Institusjonell sektor: Før: – → Etter: 1520
E-post til virksomheten: Før: – → Etter: post@ren.no
Mobil til virksomheten: Før: – → Etter: 47479900
Målform: Før: – → Etter: Bokmål
Vedtektsfestet formål: Før: – → Etter: På forretningsmessig basis å utvikle og selge egne standardiserings- og effektiviseringsprodukter samt drive felles beredskapsordninger for energiforsyningen, og å være kommisjonær for andre ved salg av slike produkter, samt å drive annen virksomhet i forbindelse med dette, herunder å delta i andre selskaper. Selskapets fokusområde skal være Norge, og norske kunder, men REN kan delta i eller lisensiere ut rettigheter til andre selskap ved salg av REN sine produkter til andre land/eller andre bransjer i Norge.
Aktivitet: Før: – → Etter: Utvikling og salg av effektiviseringsprodukter og felles beredskap for energibransjen.
Registrert kapital: Før: – → Etter: Beløp: 643 500 · Valuta: NOK · Aksjer: 429 · Innbetalt: Ikke oppgitt · Fullt innbetalt: Ikke oppgitt
Beredskapsprosjekt for norske kraftverk, nettselskap og norsk industri
Når strømmen er borte lammer dette det moderne samfunn totalt. Da er det viktig å ha beredskap. Å lage nasjonale overordnede løsninger for beredskap vil være mye mer effektivt enn at hvert enkelt nettselskap, produksjonsselskap eller industribedrift skal gjennomføre dette selv.
I dag er deler av norsk kraftforsyning er ikke godt nok forberedt på beredskapssituasjoner.
Dette kan være i forhold til både komponenthavarier og værfenomen.
Økt vekst i energiforbruket gjør energiforsyningen mer sårbar.
REN vil med dette prosjektet få opp gode reserve og reparasjonsløsninger for viktige komponenter.
Samt utvikle nye komponenter designet for beredskap. Dette mener vi kan gi et vesentlig bidrag til en økt beredskap i Norsk kraftforsyning.
For krafttransformatorer er det et stort behov for beredskapstransformatorer til kraftprodusenter, nettselskap og
industri. For GIS anlegg som er en moderne form av bryter i kraftsystemet har skal en kartlegge alle typer anlegg med hensikt å få optimalt antall reservefelt og reservekomponenter. For jordkabelanlegg skal vi gjennomføre en analysen av behovet i bransjen. Analysen skal kartlegge, tverrsnitt, lengder og skøyter som er nødvendig for å kunne dekke kritiske anlegg. Etablere en metode for ROS analyse som kan brukes til å finne de mest sårbare punktene
Materiellet og avtaler for reparasjonsberedskap vil bli tilgjengeliggjort i REN sin database for beredskapsmateriell når prosjektet er ferdig.
Norge og kommunene står foran store investeringer i forhold til oppgradering av Vann og avløpssystemene anslått til over 330 milliarder. Nettselskapene må i forbindelse med elektrifisering investere i nytt nett og oppgradere for over 30% i løpet av de neste 20 årene. Fjernvarme, fiber og bredbåndsutbyggingen øker også.
Mange av investeringen VA sektoren må gjøres i bysentra i Norske byer, der er det også behov for ny ladeinfrastruktur til elbiler, busser, ferger, og båter.
Hensikten med prosjektet er å:
- Kartlegge potensiale for å felles forlegning av infrastruktur
- Finne nye forlegningsmetoder for el, VA, Ekom og fjernvarme spesielt rettet mot gate og veikonstruksjon
- Komme frem til felles grunnlag og datamodell for infrastrukturforlegning og kunne gjøre simuleringer av termiske
forhold for grøfter, forlegning, dybder og felles betongkanaler
- Undersøke hvordan en kan utnytte termisk energi i elkabler og fjernvarme til å legge VA grunnere
- Undersøke hvordan en kan utnytte vannledninger til å kjøle elkabler i høylast og i kritiske situasjoner - Kunne unngå samfunnsulempene med å minimere graving og gravetid.
- Kunne unngå graveskader på VA og elkabler med god planlegging
- Kunne kombinere vannledninger og elektriske kabler i betongkanaler
- Utvikle IT verktøy som kan fordele kostnader mellom ulike aktører for ulike konfigurasjoner
- Undersøke verdi av redusert graving i bysentra, noe som gir stor miljøbelastning, er svært dyrt og fører til stenging av
gater i lengre perioder.
Det er et stort økonomisk og miljømessig potensiale å koordinere disse aktivitetene og gjennomføre de til riktig tidspunkt. Mye av VA nettet er gammelt og må uansett rehabiliteres i løpet av få år. Ved å kombinere med legging av elkabel, fjernvarme og andre, vil besparelsene for samfunnet bli store. Prosjektet danner forutsetningen for å gjøre dette med gode verktøy for koordinering og beregning av felles infrastruktur.
Kraftnettet er i endring og i de kommende årene skal det investeres store summer for å full-elektrifisere samfunnet for å oppfylle Norges miljøforpliktelser internasjonalt og FNs bærekrafts mål. Systemjordingen har vært og vil fortsatt være premissgiver for mange av de valgene som blir gjort mht. feilhåndtering og drift, dimensjonering av komponenter, spenningskvalitet og resulterende samfunnsøkonomi. Historisk har 132 kV nettet i Norge blitt bygget som et spolejordet system og dette er en driftsform som man generelt har gode erfaringer med – spolene medfører at en får selvslukking av lysbuer ved enpolte jordfeil, f.eks. ved kortvarig berøring av vegetasjon. Sluttbrukere opplever også færre avbrudd med spolejording.
Ett spolejordet nett baseres på at den kapasitive jordfeilstrømmen kompenseres med en induktiv strøm i motfase slik at sumstrømmen blir nær null. Eksakt null er i praksis vanskelig da det vil medføre uønskede resonansfenomener. Dette gjør også at spolejordede nett har en grense for hvor stort det galvanisk sammenhengende nettet i praksis kan bli, uten at man får driftsmessige problemer med høye spenninger og resonans ved jordfeil. Flere netteiere opplever dette pr i dag og man er på søken etter alternativer. Per nå er det i praksis to alternativer, dele opp det galvanisk sammenhengende nettet eller direktejorde(lavohmig).
At dele opp nettet kan være problematisk med tanke på forsyningssikkerheten.
prosjektet vil derfor forsøke å utvikle ett dataverktøy for å optimalisere plasseringen og innstillingen av spolene i nettet, slik at man ved dette kan utvide nettet uten å foreta unødige investeringer. Prosjektet skal også finne svar på nær en eventuell overgang til en annen systemjording er å foretrekke og hva man må tenke på ved overgangen. Ett slikt dataverktøy vil også være svært nyttig i planleggingen av nye nettutvidelser av nettet.
Det norske strømnettet har gjennomgått betydelige endringer og utviklinger siden sin opprinnelse, og er essensielt for å levere strøm til det norske folk. Strømnettet blir stadig mer komplekst for å imøtekomme økende energibehov og integrere fornybar energi. Økt behov for tilknytning gjør utbygging og oppgradering av strømnettet nødvendig for å transportere energi fra produksjonssteder til forbrukere. Selv om målet med denne utviklingen er å redusere klimaavtrykket og avhengigheten av fossile brensler, har det oppstått en utfordring med å estimere miljøbelastningen forbundet med utbyggingen av det nye nettet.
Miljøbelastningsestimering for utbygging av strømnett involverer en rekke komplekse faktorer, inkludert produksjon av materialer som kabler og stolper, transport av utstyr til byggeområder, energiforbruk under konstruksjonen, og potensielle inngrep i naturmiljøet. Å beregne den nøyaktige miljøpåvirkningen av slike aktiviteter kan være en utfordrende oppgave. En utfordring er mangelen på standardiserte metoder og konsistente databaser som gir pålitelige tall for miljøpåvirkningen av ulike konstruksjonsmaterialer og teknologier. Dette gjør det vanskelig å sammenligne miljøbelastningen av ulike alternativer og vurdere hvilke som er mest bærekraftige på lang sikt. I tillegg kan miljøbelastningen variere betydelig avhengig av faktorer som byggeområdets geografiske beliggenhet, lokale økosystemer og tilgjengelige ressurser. En annen utfordring er usikkerheten knyttet til fremtidige endringer i energibehov og teknologiske fremskritt.
I møte med disse utfordringene er det behov for økt forskning, standardisering og samarbeid mellom myndigheter, energiselskaper og andre intressenter. Utviklingen av pålitelige verktøy for estimering av miljøbelastning kan bidra til mer informerte beslutninger når det gjelder utbygging og oppgradering av det norske strømnettet, med sikte på å minimere miljøpåvirkningen og sikre en bærekraftig energifremtid.
Solparker er en ny energikilde i Norge, men interessen er sterkt økende og mange prosjekt er under utvikling. Nettselskaper opplever stor økning i antall henvendelser om tilknytning av større solparker, men behandlingen tar lang tid og køene for tilknytting er lange. Det er derfor behov for nye tekniske retningslinjer som effektiviserer og forenkler nettselskapenes prosess med godkjenning av solparker. I prosjektet SoliNett vil REN og SINTEF Energi samarbeide med nettselskap med å definere tekniske krav for solparker og utvikle verktøy som gjør arbeidet til både nettselskapet og utbygger enklere og raskere. SoliNett vil også bidra til solparker ikke skaper problem for nettdriften, men heller bidrar positivt til sikker drift av kraftnettet. For eksempel vil et solkraftverk i utgangspunktet føre til større spenningsvariasjoner i nettet. Ved å bruke egenskaper til omformerne i solparkene best mulig, kan de helle bidra til å stabilisere både spenningen og frekvensen.
Gjennom optimal beredskap for kraftledninger vil avbruddstiden i Norge kunne reduseres. Ideen er å kunne være forbered på et mer ekstremt klima, med høyere vindlaster, høyere islaster og mer trepåfall. Selv om en kan gjøre noe med å forsterke og oppgradere linjer må hovedinnstasen være bedre reparasjons og materiellberedskap. Beredskap som kan erstatte flere master og linjer til lange spenn typisk fjordspenn vil være viktig å ha tilgang på. Et annet forhold som kommer inn i forhold til større hendelser er å kunne få inn større mannskap som kan utføre reparasjoner over hele landet. Å både kunne ha en full oversikt og kjøpe inn riktig volum på nytt beredskapsmateriell for kraftledninger vil kunne redusere avbruddstiden for alle nettselskap i Norge. I tillegg å ha tilgang på kompetanse fra flere deler av landet vil redusere kunne avbruddstiden. Det vil gi styrket motstandskraft i forhold til sabotasje og uvennlige handlinger.
Norsk nettbransje mangler en felles digital løkke fra prosjektering til regnskap. Data flyttes i dag manuelt mellom NIS, kalkyleverktøy og ERP, med dobbel registrering, ulik praksis og svak sporbarhet – særlig utfordrende gitt skjerpede RME-krav til anleggsbidrag.
Prosjektet utvikler en standardisert, API-basert informasjonsflyt:
NIS → REN Kalkyle → ERP.
REN Kalkyle blir felles nøytral beregningsmotor forankret i bransjeretningslinjer(RENblad). Hovedutfordringene som adresseres er semantisk mapping mellom heterogene NIS og RENs kodeverk, API-design som håndterer flere NIS-plattformer, og standardisert ERP-overføring inkludert CO2-data.
Arbeidet er forankret hos Lnett (samarbeidsavtale, POC gjennomført), Elvia (vedtak om API-integrasjon), Glitre og flere store nettselskap. Metoden er iterativ hypoteseutvikling, prototyping og pilotvalidering. Resultatene publiseres som åpen spesifikasjon og bransjeretningslinjer(RENblad).
Periode
2026–2027
Ordning
SkatteFUNN
Beløp
Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
Kilde: SkatteFUNN (Forskningsrådet og Skatteetaten) · hentet
«På forretningsmessig basis å utvikle og selge egne standardiserings-
og effektiviseringsprodukter samt drive felles beredskapsordninger for
energiforsyningen, og å være kommisjonær for andre ved salg av slike
produkter, samt å drive annen virksomhet i forbindelse med dette,
herunder å delta i andre selskaper. Selskapets fokusområde skal være
Norge, og norske kunder, men REN kan delta i eller lisensiere ut
rettigheter til andre selskap ved salg av REN sine produkter til andre
land/eller andre bransjer i Norge.»
Kilde: Enhetsregisteret · hentet Flere selskapsopplysninger
RASJONELL ELEKTRISK NETTVIRKSOMHET AS (13.08.1998–12.12.2014)
Flere registeropplysninger
Næringskode 2
Ikke oppgitt
Næringskode 3
Ikke oppgitt
Institusjonell sektor
1520
Siste innsendte regnskapsår
2025
E-post til virksomheten
post@ren.no
Telefon til virksomheten
Ikke oppgitt
Mobil til virksomheten
47479900
Målform
Bokmål
Aktivitet
Utvikling og salg av effektiviseringsprodukter og felles beredskap for energibransjen.
Konkursdato
Ikke oppgitt
Avviklingsdato
Ikke oppgitt
Revisjon fravalgt fra
Ikke oppgitt
Dato for tvangsoppløsning
Ikke oppgitt
Registrert kapital
Beløp: 643 500 · Valuta: NOK · Aksjer: 429 · Innbetalt: Ikke oppgitt · Fullt innbetalt: Ikke oppgitt
Vedtektsfestet formål
På forretningsmessig basis å utvikle og selge egne standardiserings- og effektiviseringsprodukter samt drive felles beredskapsordninger for energiforsyningen, og å være kommisjonær for andre ved salg av slike produkter, samt å drive annen virksomhet i forbindelse med dette, herunder å delta i andre selskaper. Selskapets fokusområde skal være Norge, og norske kunder, men REN kan delta i eller lisensiere ut rettigheter til andre selskap ved salg av REN sine produkter til andre land/eller andre bransjer i Norge.
Årsak til tvangsoppløsning
Ikke oppgitt
Foretaksregisteret
ja
Stiftelsesregisteret
nei
Partiregisteret
nei
Frivillighetsregisteret
nei
Registermerker
Opplysninger fra registre utenfor Enhetsregisteret. Hvert merke lenker til kilden.
Merverdiavgiftsregisteret: Registrert
Register for offentlig støtte: Har mottatt offentlig støtte
Antall tildelinger: 1. Til sammen 7 165 000 kr.
Siste: 11.02.2025 fra NORGES FORSKNINGSRÅD
Formål: Støtte til forsknings- og utviklingsprosjekter - Industriell forskning
Daglig leder i Ren AS er Stig Fretheim (Enhetsregisteret, hentet 14. oktober 2026).
Hva er omsetningen til Ren AS?
Driftsinntektene til Ren AS var 112,2 mill. kr i 2025 (Regnskapsregisteret).
Hvor holder Ren AS til?
Ren AS har forretningsadresse Fantoftvegen 2, 5072 Bergen, i Bergen kommune (Enhetsregisteret, hentet 14. oktober 2026).
Er Ren AS konkurs?
Nei, Ren AS er ikke registrert konkurs (Enhetsregisteret, hentet 14. oktober 2026).
Hvor mange ansatte har Ren AS?
Ren AS hadde 47 ansatte per 14. oktober 2026 (Enhetsregisteret).
Kort fortalt
2025
Ren AS er et aksjeselskap med org.nr 979 986 211, registrert i Bergen kommune (Vestland).Bransjen er annen teknisk konsulentvirksomhet (næringskode 71.129).Selskapet ble stiftet 19. mai 1998 og registrert i Enhetsregisteret 13. august 1998.Daglig leder er Stig Fretheim, og styreleder er Erik Longva (Enhetsregisteret, hentet 14. oktober 2026).Selskapet hadde 47 ansatte per 14. oktober 2026.Ren AS er morselskap i et konsern med 8 selskaper.Selskapet er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og Foretaksregisteret.Forretningsadressen er Fantoftvegen 2, 5072 Bergen.
I regnskapsåret 2025 hadde Ren 112,2 mill. kr112 150 276 kr i driftsinntekter (+15 % fra året før). Driftsresultatet ble 3,0 mill. kr2 992 635 kr og årsresultatet 2,7 mill. kr2 744 555 kr. Egenkapitalen var 32,4 mill. kr32 390 522 kr av 70,1 mill. kr70 080 435 kr i eiendeler.
Signaler
Mva-registrert
Enhetsregisteret · 14.10.2026
Revisor: STATSAUTORISERT REVISOR JOHANNES GULLBRÅ.Revisor: STATSAUTORISERT REVISOR JOHANNES GULLBRÅ.
Rolleregisteret · 14.10.2026
47 ansatte registrert
Enhetsregisteret · 14.10.2026
Signaler er fakta fra registrene, ikke en vurdering fra Firmablikk. Innsigelse
Flere selskaper i Bergen innen annen teknisk konsulentvirksomhet
