Samlet for NACE 35.140, 161 regnskap, 2025, vektet etter inntekt · beregnet fra summene i årsregnskapene
Om tallene
2025 · 01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Av hver krone ELVIA AS fikk inn, gikk 5 øre til lønn og 75 øre til andre driftskostnader.
Noen poster mangler. Ukjente beløp er ikke regnet som null. Se de tilgjengelige postene i tabellen eller årsregnskapet.
Inntekt = driftsinntekter + positive netto finansinntekter + eventuell skatteinntekt. Fordelingen bygger på regnskapets summer. Manglende utbytte eller annen egenkapitalbevegelse og beholdt beløp vises som ukjent. Beregnet av Firmablikk.
Har 0,64 kr for hver krone som forfaller innen et år
Omløpsmidler som kundefordringer og bank. 0,01 kr av det står i banken.
Bransjen: median 1,06 · n = 155 · 2025
Pengene i banken holder i 1 dager
Beregnet: bankinnskudd delt på driftskostnader per dag. Avskrivninger er ikke oppgitt, så de er med i kostnadene.
Av hver 100 kr selskapet eier er 36 kr egne penger og 64 kr gjeld
Bransjen: median 50 · n = 161 · 2025
Beregnet fra summene i årsregnskapet 2025 · Regnskapsregisteret
Nøkkeltall
7
Tallet for valgt år, endring fra året før og ti års utvikling. Stiplet linje er medianen i bransjen (NACE 35.140, 161 selskaper). Ingen ord-karakter – formelen står under.
2025
Nøkkeltall for 2025
Elvia
Bransjemedian
Valgt år
Driftsmargin
20,0 %
Ikke sammenlignbart med forrige regnskapsår
median 15,4 % (n = 140)
Høyere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 15,4 % · n = 140 · 2025
= driftsresultat ÷ driftsinntekter
Totalrentabilitet
5,3 %
Ikke sammenlignbart med forrige regnskapsår
median 4,4 % (n = 38)
Høyere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 4,4 % · n = 38 · 2025
= (driftsres. + finansinnt.) ÷ sum eiendeler
EK-rentabilitet før skatt
Ikke beregnet: regnskapsårene kan ikke sammenlignes, eller gjennomsnittlig egenkapital er negativ (forrige sammenlignbare regnskapsår).
Ikke sammenlignbart med forrige regnskapsår
median 2,4 % (n = 27)
= resultat før skatt ÷ gj.snitt egenkapital
Egenkapitalandel
36,3 %
Ikke sammenlignbart med forrige regnskapsår
median 49,6 % (n = 161)
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 49,6 % · n = 161 · 2025
= egenkapital ÷ sum eiendeler
Likviditetsgrad 1
0,64
Ikke sammenlignbart med forrige regnskapsår
median 1,06 (n = 155)
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 1,06 · n = 155 · 2025
= omløpsmidler ÷ kortsiktig gjeld
Gjeldsgrad
1,8
Ikke sammenlignbart med forrige regnskapsår
median 1,0 (n = 161)
Høyere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 1,0 · n = 161 · 2025
= sum gjeld ÷ egenkapital
Lønn per krone omsatt
5,4 øre
Ikke sammenlignbart med forrige regnskapsår
median 11,3 øre (n = 33)
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 11,3 øre · n = 33 · 2025
= lønnskostnader ÷ driftsinntekter × 100
Om tallene
01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskapet. Kilde: Regnskapsregisteret, hentet 12.10.2026.
Bransjemedian krever minst 20 selskaper.
EBITDA krever avskrivninger, som ikke finnes i Brreg-dataene. Nøkkeltallet vises når avskrivninger er tilgjengelige fra årsregnskapet.
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskap. Kilde: Regnskapsregisteret 12.10.2026.
Kontantstrøm og lønn
Kontantstrøm krever to sammenlignbare år med bank, årsresultat, varelager, fordringer, kortsiktig gjeld og egenkapitalbevegelse. Se regnskapet for de tilgjengelige tallene.
Kontantstrøm krever to sammenlignbare år med bank, årsresultat, varelager, fordringer, kortsiktig gjeld og egenkapitalbevegelse. Se regnskapet for de tilgjengelige tallene.
Det vi har observert i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret og Regnskapsregisteret. Brønnøysundregistrenes egne kunngjøringer finnes hos dem: Se kunngjøringene hos Brønnøysundregistrene
Datoene viser når vi observerte endringen eller hentet årsregnskapet, ikke når Brønnøysundregistrene kunngjorde den. Registreringsdatoen er hentet fra registeret.
Det har vert mykje forsking på fleksibilitet, men det har ikkje vert sett fra eit nettselskaps perspektiv. Prosjektet vil sjå på konkret nytte og behov for å kunne vurdere korleis fleksibilitet kan redusere dei totale nettkostandane i Hafslund Nett sitt område, og samstudndes møte våre kundars behov på eit betre måte. Me har delt prosjektet i fire deler, der første del går på å evaluere dagens bruk av fleksibilitetskilder. I neste del vil me definere kva type fleksibilitet me som nettselskap faktisk har bruk for, kva nettbehov som kan løysast ved bruk av fleksibilitetskilder og kva egenskaper dei må ha. Tredjedel går ut på å sjå kva tilbudet er, kartlegge kven og korleis me kan aktivere fleksibilitet. Siste del av prosjektet er satt av til å definere produkt som kobler tilbud og etterspørsel.
Norges vassdrags- og energidirektorat har pålagt alle norske nettselskap til å installere avanserte måle- og styringssystemer (AMS) innen starten av 2019. Blant annet stiller Norges vassdrags- og energidirektorat krav til at alle slike målere skal kunne motta måledata fra andre målere, herunder vannmålere. Dette prosjektet skal utforske muligheten for å utvide forretningsaktivitetene til å bruke AMS-infrastrukturen til innsamling og prosessering av vanndata. Flere norske kommuner sliter med høyt vanntap. Målere som registrerer vanndata hos sluttkunden kan bidra til å optimalisere vannhåndteringen hos flere norske kommuner på en effektiv måte. Sluttresultatet vil bli en fungerende teknisk løsning for å innhente dataene gjennom de eksisterende AMS-systemene, samt en forretningsmodell for å ta løsningen i bruk.
Elektrifiseringen av samfunnet endrer bruken av den elektriske infrastrukturen i Norge, spesielt på distribusjonsnettnivå. Dette skyldes særlig endringer i uttaksprofiler, men også i innmatingsprofilene til enhetene som er knyttet til nettet. Hypotesen vår er at nettselskapene kan møte denne utviklingen på en billigere og bedre måte gjennom økt utnyttelse av kundenes fleksibilitet.
Hafslund Nett har i dag tilgang til fleksibilitet gjennom utkoblbar tariff (UKT-avtaler). Dette fungerer godt som alternativ til nett og har spart Hafslund Nett og deres kunder for mange hundre millioner kroner i nettinvesteringer. Det er imidlertid fra flere hold blitt stilt spørsmål ved om ordningen med utkoblbar tariff i større grad kunne vært markedsbasert.
ASKO har over lengre tid drevet energieffektivisering, og har gjennom prosjektet Smart Nærstrøm investert i lokal energiproduksjon (solceller) og lokalt styringssystem.
For at fleksibilitet skal være et reelt alternativ, og særlig til nettinvesteringer, er vi avhengige av å kunne stole på at denne fleksibiliteten faktisk er tilgjengelig når vi har behov for den. Gjennom dette prosjektet vil vi kunne teste hvorvidt en markedsplattform gir den sikkerheten som vi trenger for å sørge for at kundene våre får den forsyningssikkerheten som de har krav på. Formålet med prosjektet er å utvikle fleksibilitetsprodukter i en konkret case og teste en markedsplass for handel av fleksibilitet.
Hovedmålet med prosjektet er å utvikle en løsning for spenningsvariasjoner i svake distribusjonsnett som alternative for tradisjonell nettutbygging.
Dårlig spenningskvalitet, særlig for lav spenning, er et hyppig problem i rurale områder med lange luftstrekk. Å løse dette krever ofte betydelige nettinvesteringer med tilsvarende kostnader. Løsningen som skal utvikles her, består av et batterisystem og en spenningsbooster. Boosteren løser langvarige spenningsvariasjoner, mens batterisystemet må kun ta seg av de kortvarige. Energien som trengs fra batteriet er dermed begrenset; det er kun effekt som er avgjørende. På den måten er den nødvendige kapasiteten og dermed kostnaden til batterisystemet mindre enn hvis man hadde brukt kun batteriet.
Løsningen kan i mange tilfeller være et kostnadseffektiv alternativ til tradisjonelt nettforsterkning.
Via DiAgNoSE - datadreven analyse i Elvia skal det etableres en datavirtualiseringsløsning som tillater benyttelse av skybaserte interne data og tilkobling av eksterne datakilder, med tilhørende sikring for GDPR formål og styring av brukertilgang. Det skal i tillegg utvikles dataverktøy for optimalisering av planleggingen av reinvesteringer i nettet, samt løsninger for fleksibel håndtering og benyttelse av bildemateriale.
I prosjektet utvikler Elvia i samarbeid med StormGeo et nytt verktøy som predikerer antall feil i kraftnettet forårsaket av værforhold. Det utforskes hvordan benytte maskinlæring for å forutse feil på kraftnettet ved å analysere værets innvirkning på strømnettets infrastruktur i forskjellige områder. Med nye og datadrevne analyser er målet å kunne skalere beredskapen i ulike geografiske områder basert på faktisk risiko for skader og avbrudd.
Elvia lanserer nå ENØK 2.0 -- personlige tilpassede ENØK-tiltak. De to ENØK-maskottene Ella & Elvis vil hjelpe strømkundene til å spare strøm og til å flytte strømbruken slik at både lommebok og miljø blir fornøyde. Gjennom forskningsprosjektet vil virkningen fra tiltakene bli målt, slik at vi bedre kan lære hva som er det beste tiltakene. Prosjektet inngår i Elvias satsning på forskning og utvikling.
Elvias forskning og utviklingsarbeid skal styrke oss som effektivt nettselskap og bidra til utvikling av framtidas strømnett til beste for forbrukerne og samfunnet. Norge er verdensledende i elektrifiseringen av transportsektoren – et av de viktigste tiltakene i klimakampen. Som Norges største nettselskap er Elvia derfor sentral i utviklingen i både nasjonale og internasjonale løsninger for framtidens klimavennlige, rasjonelle og hensynsfulle energisystem.
Prosjektet skal utvikle KI-løsninger for å effektivisere kundesenteret i et av Norges største nettselskaper, som mottar over 300 000 henvendelser årlig. Kundene stiller stadig mer komplekse spørsmål om strømstyring, støtteordninger og teknisk feilsøking, noe som krever høy kompetanse og avanserte systemer. Målet er å bruke KI til å tolke henvendelser, foreslå løsninger i sanntid og gi datadrevet rådgivning basert på kundedata. Løsningen kombinerer tale-til-tekst, semantisk analyse og generativ KI i en personvernvennlig og IT-kompatibel plattform. Prosjektet skal gjennom datainnsamling, modellutvikling og testing skape ny kunnskap om KI i kundeservice i nettbransjen. Prosjektet har stor samfunnsverdi ved å forbedre kundeopplevelsen og samtidig effektivisere kundesenteret, noe som bidrar til lavere driftskostnader og dermed holder nettleien nede.
Prosjektet tar utgangspunkt i behovet for en mer effektiv og risikobasert tilnærming til vedlikehold av strømnettet til Elvia. Dagens vedlikehold er i stor grad tidsstyrt og gir begrenset beslutningsstøtte knyttet til faktisk tilstand, feilrisiko og konsekvenser. Hovedmålet er å utvikle og teste en skalerbar metodikk for risikodifferensiert vedlikehold basert på Reliability Centered Maintenance (RCM), tilpasset et stort distribusjonsnett. Metodikken skal sikre riktige vedlikeholdstiltak til rett tid, og bidra til høy leveringssikkerhet og kostnadseffektiv drift. Prosjektet skal løse utfordringer knyttet til å tilpasse og forenkle RCM for bruk på tvers av mange anlegg med varierende datagrunnlag, samt utvikle beslutningsstøtte basert på risiko og konsekvens. Gjennom kartlegging, metodikkutvikling, pilotering og utvikling av systemstøtte vil prosjektet etablere en praktisk og skalerbar løsning for datadrevet vedlikeholdsplanlegging.
Periode
2026–2028
Ordning
SkatteFUNN
Beløp
Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
Kilde: SkatteFUNN (Forskningsrådet og Skatteetaten) · hentet
Organisasjonsnummeret til Elvia AS er 980 489 698.
Hvem er daglig leder i Elvia AS?
Daglig leder i Elvia AS er Anne Sagstuen Nysæther (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).
Hva er omsetningen til Elvia AS?
Driftsinntektene til Elvia AS var 8,3 mrd. kr i 2025 (Regnskapsregisteret).
Hvor holder Elvia AS til?
Elvia AS har forretningsadresse Vangsvegen 71, 2317 Hamar, i Hamar kommune (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).
Er Elvia AS konkurs?
Nei, Elvia AS er ikke registrert konkurs (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).
Hvor mange ansatte har Elvia AS?
Elvia AS hadde 939 ansatte per 10. oktober 2026 (Enhetsregisteret).
Kort fortalt
2025
Elvia AS er et aksjeselskap med org.nr 980 489 698, registrert i Hamar kommune (Innlandet).Bransjen er distribusjon av elektrisitet (næringskode 35.140).Selskapet ble stiftet 29. oktober 1998 og registrert i Enhetsregisteret 4. mars 1999.Daglig leder er Anne Sagstuen Nysæther, og styreleder er Henning Olsen (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).Selskapet hadde 939 ansatte per 10. oktober 2026.Elvia AS inngår i konsernet til Eidsiva Energi AS.Selskapet er registrert i Merverdiavgiftsregisteret.Forretningsadressen er Vangsvegen 71, 2317 Hamar.
I regnskapsåret 2025 hadde Elvia 8,3 mrd. kr8 342 213 000 kr i driftsinntekter. Driftsresultatet ble 1,7 mrd. kr1 666 954 000 kr og årsresultatet 749,4 mill. kr749 385 000 kr. Egenkapitalen var 11,8 mrd. kr11 829 080 000 kr av 32,6 mrd. kr32 594 761 000 kr i eiendeler.
