Vi får ikke hentet endringer fra Brønnøysundregistrene som normalt akkurat nå. Det du ser, kan mangle de siste endringene. Opplysningene oppdateres igjen når feilen er rettet.
Sist oppdatert 03.11.2026 fra Brønnøysundregistrene, sist sjekket 10.10.2026, 04:27.
Av hver krone firmaet fikk inn, gikk 7 øre til lønn og 82 øre til andre driftskostnader.
2025
Hvor gikk pengene i 2025?
0 øreInn: 62,5 mill. kr1 krone
Lønn
7 øre
Lønn og sosiale kostnader
4,5 mill. kr4 536 458 kr
Andre driftskostnader (inkl. varekostnad og avskrivninger)
82 øre
Andre driftskostnader
51 mill. kr50 990 482 kr
Finanskostnader (netto)
1 øre
Finanskostnader (netto)
375 565 kr375 565 kr
Skatt
2 øre
Skatt
1,5 mill. kr1 527 241 kr
Utbytte / annen egenkapitalbevegelse (beregnet)
8 øre
Utbytte til eier
5 mill. kr5 000 000 kr
Beholdt i selskapet
0 øre
Beholdt i selskapet
83 222 kr83 222 kr
Om tallene
2025 · 01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Av hver krone NORSK WAX AS fikk inn, gikk 7 øre til lønn og 82 øre til andre driftskostnader. Utbytte / annen egenkapitalbevegelse (beregnet) utgjorde 8 øre per krone. 0 øre ble beholdt i selskapet.
Utbytte / annen egenkapitalbevegelse er beregnet fra årsresultatet og endringen i egenkapitalen. Det er ikke et bekreftet utbytte.
Inntekt = driftsinntekter + positive netto finansinntekter + eventuell skatteinntekt. Fordelingen bygger på regnskapets summer. Manglende utbytte eller annen egenkapitalbevegelse og beholdt beløp vises som ukjent. Beregnet av Firmablikk.
Har 1,60 kr for hver krone som forfaller innen et år
Omløpsmidler som kundefordringer og bank. 0,47 kr av det står i banken.
Bransjen: median 1,75 · n = 94 · 2025
Pengene i banken holder i 53 dager
Beregnet: bankinnskudd delt på driftskostnader per dag. Avskrivninger er ikke oppgitt, så de er med i kostnadene.
Av hver 100 kr selskapet eier er 39 kr egne penger og 61 kr gjeld
Bransjen: median 39 · n = 94 · 2025
Beregnet fra summene i årsregnskapet 2025 · Regnskapsregisteret
Historie på 10 sekunder
Linje: driftsinntekter · stiplet = lest fra PDF · brudd = ikke lagret
Fra 29,6 til 62,5 mill. kr i driftsinntekter på ti år.
01.07.2000Stiftet
04.08.2000Nytt navn (før: NORSK WAX AS)
26.01.2018Ny daglig leder registrert: Markus Rygh Pettersen
17.09.2024Ny styreleder registrert: Jarl Markus Pettersen
14.11.2026I dag
Nøkkeltall
7
Tallet for valgt år, endring fra året før og ti års utvikling. Stiplet linje er medianen i bransjen (NACE 46.900, 194 selskaper). Ingen ord-karakter – formelen står under.
2025
Nøkkeltall for 2025
Norsk Wax
Bransjemedian
Valgt år
Driftsmargin
11,2 %
−0,3 pp fra 2024
median 4,3 % (n = 93)
Høyere enn 3 av 4 like store selskaper i bransjen
n = 93 · 2025
Høyere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 3,8 % · n = 572 · 2025
= driftsresultat ÷ driftsinntekter
Totalrentabilitet
29,0 %
+2,1 pp fra 2024
median 11,1 % (n = 179)
Høyere enn 3 av 4 like store selskaper i bransjen
n = 179 · 2025
Høyere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 10,7 % · n = 394 · 2025
= (driftsres. + finansinnt.) ÷ sum eiendeler
EK-rentabilitet før skatt
59,0 %
+0,8 pp fra 2024
median 24,1 % (n = 181)
Høyere enn 3 av 4 like store selskaper i bransjen
n = 181 · 2025
Høyere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 23,8 % · n = 373 · 2025
= resultat før skatt ÷ gj.snitt egenkapital
Egenkapitalandel
38,9 %
+2,4 pp fra 2024
median 39,4 % (n = 94)
Lavere enn halvparten av like store selskaper i bransjen
n = 94 · 2025
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 48,0 % · n = 773 · 2025
= egenkapital ÷ sum eiendeler
Likviditetsgrad 1
1,60
−0,43 fra 2024
median 1,75 (n = 94)
Lavere enn halvparten av like store selskaper i bransjen
n = 94 · 2025
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 1,81 · n = 731 · 2025
= omløpsmidler ÷ kortsiktig gjeld
Gjeldsgrad
1,6
−0,17 fra 2024
median 1,2 (n = 94)
Høyere enn halvparten av like store selskaper i bransjen
n = 94 · 2025
Høyere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 0,3 · n = 778 · 2025
= sum gjeld ÷ egenkapital
Lønn per krone omsatt
7,3 øre
−1,1 øre fra 2024
median 16,5 øre (n = 194)
Lavere enn 3 av 4 like store selskaper i bransjen
n = 194 · 2025
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 12,7 øre · n = 390 · 2025
= lønnskostnader ÷ driftsinntekter × 100
Om tallene
01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskapet. Kilde: Regnskapsregisteret, hentet 14.10.2026.
Bransjemedian krever minst 20 selskaper.
EBITDA krever avskrivninger, som ikke finnes i Brreg-dataene. Nøkkeltallet vises når avskrivninger er tilgjengelige fra årsregnskapet.
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskap. Kilde: Regnskapsregisteret 14.10.2026.
Kontantstrøm og lønn
Fra 3,0 til 8,1 mill. kr i banken i 2025. Driften ga 14,7 mill. kr, og 5,0 mill. kr gikk til utbytte og kapital (netto), så kassen vokste med 5,2 mill. kr.
2025
Fra start til slutt i banken
Beregnet av Firmablikk fra to sammenlignbare årsregnskap. Drift = årsresultat − endring i fordringer − endring i varelager + endring i kortsiktig gjeld. Uten PDF-utbytte er egenkapitalbevegelsen et anslag, ikke bekreftet utbytte. Restposten avstemmer bankendringen; dette er en forenklet beregning.
Det vi har observert i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret og Regnskapsregisteret. Brønnøysundregistrenes egne kunngjøringer finnes hos dem: Se kunngjøringene hos Brønnøysundregistrene
Datoene viser når vi observerte endringen eller hentet årsregnskapet, ikke når Brønnøysundregistrene kunngjorde den. Registreringsdatoen er hentet fra registeret.
Navnet NORSK WAX AS er registrert fra denne datoen
Annet
Registrert i Enhetsregisteret
Annet
Stiftet
Adresse
Ingen registrerte endringer
Kapital
Ingen registrerte endringer
Eldre endringer fra før oktober 2026 er ikke registrert hos oss. Stiftelse, navn og regnskapsår vises likevel.
SkatteFUNN og offentlig støtte
21 godkjente SkatteFUNN-søknader, 2002–2028. Beløpene er ikke offentlige.
21
Prosjektperioder for godkjente SkatteFUNN-søknader
20022006201020142018202220262028
Rollen til voks i moderne podeteknologi for druestiklingerRollen til voks i moderne podeteknologi for druestiklinger: 2002–2004
Forlenget effekt av voks som billebeskyttelse av skogsplanterForlenget effekt av voks som billebeskyttelse av skogsplanter: 2002–2003
Forlenget effekt av voks FASE 2Forlenget effekt av voks FASE 2: 2003–2004
Veksthormon i podevoksVeksthormon i podevoks: 2005–2006
Defoliering (fjerning av bladverk) i planteskoler med vekstregulerende kjemikalierDefoliering (fjerning av bladverk) i planteskoler med vekstregulerende kjemikalier: 2005–2006
Effekt av høy temperatur på podete druestiklingerEffekt av høy temperatur på podete druestiklinger: 2007–2007
Forbedret planteetablering ved riktig bruk av veksthormonerForbedret planteetablering ved riktig bruk av veksthormoner: 2008–2008
Utvikling av voksprodukt til beskyttelse av skogsplanterUtvikling av voksprodukt til beskyttelse av skogsplanter: 2009–2010
Voksmaskin til skogsplanteskolerVoksmaskin til skogsplanteskoler: 2011–2012
Regenerere spill voks i planteskoleneRegenerere spill voks i planteskolene: 2013–2014
Vitenskapelig støtte og dokumentasjon voksVitenskapelig støtte og dokumentasjon voks: 2013–2014
Dokumentasjon av voks som billeskyttelseDokumentasjon av voks som billeskyttelse: 2015–2016
Pilot voks maskin til Skogplanter ØstnorgePilot voks maskin til Skogplanter Østnorge: 2016–2016
Luktstoffer i voks som billebeskyttelseLuktstoffer i voks som billebeskyttelse: 2016–2018
Hvit podevoks til bruk i spesielt varme områderHvit podevoks til bruk i spesielt varme områder: 2017–2018
Fysisk barriere som hindrer snutebille å nå plantens toppFysisk barriere som hindrer snutebille å nå plantens topp: 2018–2019
Forbedring av pilot voks maskin til Skogplanter ØstnorgeForbedring av pilot voks maskin til Skogplanter Østnorge: 2019–2021
Problemstillinger ved høstplantering av skogplanter knyttet til voksbehandlingProblemstillinger ved høstplantering av skogplanter knyttet til voksbehandling: 2020–2022
Vekstregulatorer i voksVekstregulatorer i voks: 2021–2022
Redusere beiteskader fra vilt på plantefeltRedusere beiteskader fra vilt på plantefelt: 2023–2025
Miljøvennlig emulsjon som reduserer beiteskader på nyplantet barskogMiljøvennlig emulsjon som reduserer beiteskader på nyplantet barskog: 2025–2028
Norsk Wax AS har utviklet en metode der et voksbelegg påført fra rothalsen og 10 til 15 cm oppover stammen beskytter skogplanter mot gransnutebillen på en miljøvennlig måte. Denne metoden er nå tatt i bruk mange steder som erstatning for insekticider.
I områder med høy billeintensitet kan billene passere over voksbelegget og spise på toppen av planten slik at denne dør. For å beskytte toppen vil vi nå utvikle en fysisk barriere som settes på over voksen og hindrer biller i å nå toppen av planten. Fordi billen er en meget god klatrer må denne kragen innsettes med et klebrig stoff som øker barriere effekten.
I laboratorieforsøk med snutebiller vinteren 2018 ble det oppnådd lovende resultater med en slik barriere.
Barrieren vil bli testet i feltforsøk i spesielt utsatte områder i Skottland sesongen 2018. Det er også nødvendig å finne fram til utforminger av barrieren og teknikker for praktisk påføring på plantene. Barrieren må lages i et miljøvennlig materiale.
Det er viktig at barrieren ikke påvirker plantens vekst negativt, og faren for strangulerings er en nærliggende problemstilling.
Hvis man lykkes vil skogplanting i Skottland og kystnære områder i sør Sverige og Norge være aktuelle markeder.
Unge granplanter som plantes etter avvirkning i skogen står i fare for å bli ringbarket av gransnutebiller, som yngler på 1 og 2 år gamle hogstfelt. Snutebillene spiser barken på stammen, om plantene ikke er tilstrekkelig beskyttet med sprøytemidler eller mekanisk beskyttelse. Norsk Wax har utviklet en voks (Ekovax) som legges utenpå nedre del av stammen på granplanter før de plantes ut. Dette belegget danner en mekanisk hindring for snutebillenes gnaging på barken, og er derfor et miljøvennlig alternativ.
Fordi vokspåføring er en ny teknologi i skogplanteskoler må det utvikles maskiner som effektivt kan belegge plantene. Den maskinen dette prosjektet videreutvikler er basert på en maskinkonstruksjon som ble etablert i det EU støttede prosjektet Weevilstop (2012 til 2015). Målet er å tilpasse maskinen til drift i en moderne norsk planteskole med nødvendig kapasitet. Dette medfører at deler av maskinen må ombygges for å lette renholdet og sikre at planter som varier i størrelse ikke faller ut av håndteringslinjen. I tillegg tester prosjektet nye transportløsninger for plantene i maskinen slik at kapasiteten kan økes fra 5000 planter til 15.000 planter i timen.
Det foregår en endring i praksis vedrørende plantebeskyttelse mot snutebille i Norge. Tradisjonell bruk av insekticider må erstattes med et beskyttende belegg av voks eller lim og sand. Denne endringen kommer raskt fordi en revisjon av PEFC skogstandard krever dette. Sikring av produksjonsmetodene for de nye beleggene blir da enda viktigere fordi volumet av planter blir mye større.
Det forventes at antallet planter som behandles giftfritt i Norge øker fra 5 millioner i dag til 40 millioner de nærmeste årene.
For å møte denne framtiden øker vi vår innsats knyttet til kvalitetssikring av voks metoden.
Parallelt øker vi innsatsen på maskin utviklingen for å oppnå en behandlings kapasitet over 20.000 planter i timen.
Podeteknologi gir mulighet til å mangfoldiggjøre et plantemateriale med gode genetiske egenskaper. Teknologien benyttes i stor grad i drueproduksjonen hvor kravet til fruktens egenskaper er høyt. Moderne poding benytter en rotstokk som er motstandsdyktig mot plantesykdommer og setter på en knopp av en ønsket druetype med et mekanisk snitt. I prosessen for å få disse sammenvokst og danne en ny plante benyttes voks. Voksen gir beskyttelse mot uttørking, men kan også være en bærer av vekststimulende hormoner.
Veksthormonene som tilsettes voksen er organisk syrer eller estere av disse. Vi vil undersøke nye typer vekstregulatorer i voksen for å oppnå en bedre plantevekst. Undersøkelsen vil foregå i Italia i samarbeide med en planteskole og en test organisasjon.
Vilt beiting fra hjortedyr er et stort problem ved etablering av nyplantet skog. Tradisjonelle metoder har benyttet lukten fra sau for å skremme rådyr og elg fra plantefeltene. En gammel praksis i Norden er å legge ull fra sau på plantene for å holde hjortedyr unna. I USA er en tradisjonell metode å henge ut såpe stykker produsert av animalsk fett i frukt hagene for å redusere vilt beitingen. Begge metodene kan effektivt bidra til å redusere skader fra beitende hjortedyr, og de aktive stoffene er knyttet til lukten av animalsk fett og spesielt sau. Disse tradisjonelle teknikkene er arbeidskrevende og lite egnet til stor skala skogsdrift. Moderne skogbruk krever alternativer produkter som er sprøytbare og samtidig miljøvennlige. Vi vil undersøke hvilke animalske fett ekstrakter som reduserer vilt beitingen og hvordan disse kan formuleres inn i en vann emulsjon for sprøyting. Gode produktegenskaper vil være beleggets holdbarhet på plantene i perioder med mye nedbør og at plantens utvikling ikke påvirkes negativt i vesentlig grad. Fordi det ofte sprøytes i skogen på høsten er et viktig med gode bruksegenskaper når det er kaldt.
Prosjektet skal utvikle en emulsjon som gjør det mulig å påføre fett av sau på små gran og furu planter i skogen selv når plantene er kalde og dugg fuktige. Hensikten med dette er å redusere beiteskader forårsaket av hjortedyr.
Det økonomiske tapet av beiteskader på ung furuskog i Sverige angis til 1,15 mrd. SEK/år. I Norges største elgfylke, Innlandet, er kostnadene som følge av elgbeiting anslått til 40-60 mill. kroner årlig. Tiltak for å begrense viltbeiting er bestand regulering ved avskytning, fysiske hindringer som inngjerding av trær eller plast rør som omgir hver enkelt plante. Bevaring av løvskog i og nær plantefeltet kan bidra til redusert beiting på nyplantingene. Av praktiske grunner er det ønskelig med et middel, som kan påføres i all slags vær og som på en miljøvennlig måte reduserer beiting. I et vått høstklima fester eksisterende midler dårlig til planten. Et mål er å forstå betingelsen for adhesjon slik at fettet forblir lenger på planten i et fuktig klima.
Periode
2025–2028
Ordning
SkatteFUNN
Beløp
Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
Kilde: SkatteFUNN (Forskningsrådet og Skatteetaten) · hentet
Organisasjonsnummeret til Norsk Wax AS er 982 195 373.
Hvem er daglig leder i Norsk Wax AS?
Daglig leder i Norsk Wax AS er Markus Rygh Pettersen (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).
Hva er omsetningen til Norsk Wax AS?
Driftsinntektene til Norsk Wax AS var 62,5 mill. kr i 2025 (Regnskapsregisteret).
Hvor holder Norsk Wax AS til?
Norsk Wax AS har forretningsadresse Øvre Steinstredet 7, 3257 Larvik, i Larvik kommune (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).
Er Norsk Wax AS konkurs?
Nei, Norsk Wax AS er ikke registrert konkurs (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).
Hvor mange ansatte har Norsk Wax AS?
Norsk Wax AS hadde 6 ansatte per 10. oktober 2026 (Enhetsregisteret).
Kort fortalt
2025
Norsk Wax AS er et aksjeselskap med org.nr 982 195 373, registrert i Larvik kommune (Vestfold).Bransjen er uspesifisert engroshandel (næringskode 46.900).Selskapet ble stiftet 1. juli 2000 og registrert i Enhetsregisteret 20. juli 2000.Daglig leder er Markus Rygh Pettersen, og styreleder er Jarl Markus Pettersen (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).Selskapet hadde 6 ansatte per 10. oktober 2026.Selskapet er registrert i Merverdiavgiftsregisteret.Forretningsadressen er Øvre Steinstredet 7, 3257 Larvik.
I regnskapsåret 2025 hadde Norsk Wax 62,5 mill. kr62 512 968 kr i driftsinntekter (+2 % fra året før). Driftsresultatet ble 7,0 mill. kr6 986 028 kr og årsresultatet 5,1 mill. kr5 083 222 kr. Resultat og endring i egenkapital tilsvarer 5,0 mill. kr5 000 000 kr i utbytte/annen egenkapitalbevegelse (beregnet). Egenkapitalen var 11,2 mill. kr11 248 883 kr av 29,0 mill. kr28 951 156 kr i eiendeler.