Vi får ikke hentet endringer fra Brønnøysundregistrene som normalt akkurat nå. Det du ser, kan mangle de siste endringene. Opplysningene oppdateres igjen når feilen er rettet.
Sist oppdatert 09.11.2026 fra Brønnøysundregistrene, sist sjekket 10.10.2026, 04:27.
Av hver krone firmaet fikk inn, gikk 10 øre til lønn og 84 øre til andre driftskostnader.
2025
Hvor gikk pengene i 2025?
0 øreInn: 12,6 mill. kr1 krone
Lønn
10 øre
Lønn og sosiale kostnader
1,3 mill. kr1 291 371 kr
Andre driftskostnader (inkl. varekostnad og avskrivninger)
84 øre
Andre driftskostnader
10,5 mill. kr10 549 065 kr
Finanskostnader (netto)
4 øre
Finanskostnader (netto)
469 646 kr469 646 kr
Skatt
0 øre
Skatt
0 kr0 kr
Utbytte / annen egenkapitalbevegelse (beregnet)
0 øre
Utbytte til eier
0 kr0 kr
Beholdt i selskapet
2 øre
Beholdt i selskapet
291 271 kr291 271 kr
Om tallene
2025 · 01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Av hver krone HOTATE AS fikk inn, gikk 10 øre til lønn og 84 øre til andre driftskostnader. Utbytte / annen egenkapitalbevegelse (beregnet) utgjorde 0 øre per krone. 2 øre ble beholdt i selskapet.
Utbytte / annen egenkapitalbevegelse er beregnet fra årsresultatet og endringen i egenkapitalen. Det er ikke et bekreftet utbytte.
Inntekt = driftsinntekter + positive netto finansinntekter + eventuell skatteinntekt. Fordelingen bygger på regnskapets summer. Manglende utbytte eller annen egenkapitalbevegelse og beholdt beløp vises som ukjent. Beregnet av Firmablikk.
Har 2,41 kr for hver krone som forfaller innen et år
Omløpsmidler som kundefordringer og bank. 0,27 kr av det står i banken.
Bransjen: median 1,69 · n = 440 · 2025
Pengene i banken holder i 22 dager
Beregnet: bankinnskudd delt på driftskostnader per dag. Avskrivninger er ikke oppgitt, så de er med i kostnadene.
Av hver 100 kr selskapet eier er 25 kr egne penger og 75 kr gjeld
Bransjen: median 45 · n = 467 · 2025
Beregnet fra summene i årsregnskapet 2025 · Regnskapsregisteret
Historie på 10 sekunder
Linje: driftsinntekter for lagrede år
Fra 8,4 til 12,6 mill. kr i driftsinntekter på to år (+49 %).
05.10.2004Stiftet
18.10.2004Ny daglig leder registrert: Knut Magnus Persson
14.12.2010Ny styreleder registrert: Knut Magnus Persson
2024Første år over 10 mill. kr
13.11.2026I dag
Nøkkeltall
7
Tallet for valgt år, endring fra året før og ti års utvikling. Stiplet linje er medianen i bransjen (NACE 03.211, 471 selskaper). Ingen ord-karakter – formelen står under.
2025
Nøkkeltall for 2025
Hotate
Bransjemedian
Valgt år
Driftsmargin
6,0 %
−8,1 pp fra 2024
median 1,8 % (n = 261)
Høyere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 1,8 % · n = 261 · 2025
= driftsresultat ÷ driftsinntekter
Totalrentabilitet
6,0 %
−6,8 pp fra 2024
median 5,8 % (n = 44)
Høyere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 5,8 % · n = 44 · 2025
= (driftsres. + finansinnt.) ÷ sum eiendeler
EK-rentabilitet før skatt
9,0 %
−30,5 pp fra 2024
median 10,9 % (n = 36)
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 10,9 % · n = 36 · 2025
= resultat før skatt ÷ gj.snitt egenkapital
Egenkapitalandel
25,4 %
−0,2 pp fra 2024
median 45,2 % (n = 467)
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 45,2 % · n = 467 · 2025
= egenkapital ÷ sum eiendeler
Likviditetsgrad 1
2,41
−0,33 fra 2024
median 1,69 (n = 440)
Høyere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 1,69 · n = 440 · 2025
= omløpsmidler ÷ kortsiktig gjeld
Gjeldsgrad
2,9
+0,02 fra 2024
median 0,4 (n = 471)
Høyere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 0,4 · n = 471 · 2025
= sum gjeld ÷ egenkapital
Lønn per krone omsatt
10,2 øre
+1,4 øre fra 2024
median 5,4 øre (n = 35)
Høyere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 5,4 øre · n = 35 · 2025
= lønnskostnader ÷ driftsinntekter × 100
Om tallene
01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskapet. Kilde: Regnskapsregisteret, hentet 17.10.2026.
Bransjemedian krever minst 20 selskaper.
EBITDA krever avskrivninger, som ikke finnes i Brreg-dataene. Nøkkeltallet vises når avskrivninger er tilgjengelige fra årsregnskapet.
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskap. Kilde: Regnskapsregisteret 17.10.2026.
Kontantstrøm og lønn
Fra 314 713 kr til 732 824 kr i banken i 2025. Beregnet drift: 171 784 kr. Egenkapitalbevegelse (beregnet): 0 kr.
2025
Fra start til slutt i banken
Beregnet av Firmablikk fra to sammenlignbare årsregnskap. Drift = årsresultat − endring i fordringer − endring i varelager + endring i kortsiktig gjeld. Uten PDF-utbytte er egenkapitalbevegelsen et anslag, ikke bekreftet utbytte. Restposten avstemmer bankendringen; dette er en forenklet beregning.
Det vi har observert i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret og Regnskapsregisteret. Brønnøysundregistrenes egne kunngjøringer finnes hos dem: Se kunngjøringene hos Brønnøysundregistrene
Datoene viser når vi observerte endringen eller hentet årsregnskapet, ikke når Brønnøysundregistrene kunngjorde den. Registreringsdatoen er hentet fra registeret.
Eldre endringer fra før oktober 2026 er ikke registrert hos oss. Stiftelse, navn og regnskapsår vises likevel.
SkatteFUNN og offentlig støtte
5 godkjente SkatteFUNN-søknader, 2016–2026. Beløpene er ikke offentlige.
5
Prosjektperioder for godkjente SkatteFUNN-søknader
201620182020202220242026
Fangst, transport og lagring av levende skjellFangst, transport og lagring av levende skjell: 2016–2018
Økt fangst av stort kamskjell fra naturlige bestander etter utsetting av yngelØkt fangst av stort kamskjell fra naturlige bestander etter utsetting av yngel: 2018–2021
Bærekraftig høstestrategi for kamskjell (Bærekam)Bærekraftig høstestrategi for kamskjell (Bærekam): 2022–2025
Utvikling av metode for produksjon av flatøstersyngelUtvikling av metode for produksjon av flatøstersyngel: 2022–2024
Forlengelse: Utvikling av metode for produksjon av flatøstersyngelForlengelse: Utvikling av metode for produksjon av flatøstersyngel: 2025–2026
Dyrking av stort kamskjell på bunn i form av havbeite ble etablert som strategi tidlig på 1990 tallet, og det er konkludert at det største potensiale for dyrking ligger i utsett i havbeite. De første utsett gjennomført i Norge viste imidlertid svært høy dødelighet som følge av predasjon fra taskekrabbe. Ulike typer gjerder ble testet av dyrkere, men kommersialisering av havbeite lyktes ikke. Basert på nesten fire tiår med forskning og utvikling i Europa på dyrking av kamskjell er det konkludert at de beste utsikter for fremtidig utvikling ligger i en nærmere kopling til fisket på naturlige bestander. Det ble anbefalt å utvikle konsepter for hvordan akvakultur og havbeite kan bidra til å videre utvikle bærekraftige fiskerier på stort kamskjell.
Markedet for levende kamskjell er godt og i Norge har vi store områder som kan benyttes til produksjon av kamskjell. Data fra undersøkelser indikerer at det ikke er vesentlige endringer i bestanden av stort kamskjell i høsteområdene, men det er en utfordring å opprettholde bestander med tilgang på store skjell. Dette kan bety at arealene som høstes ikke er store nok til å opprettholde bestanden. I Hordaland er forekomstene av stort kamskjell variable, men gode bestander er registrert i flere områder. Tidligere undersøkelser i Sogn og Fjordane er det vist at enkelte årsklasser manglet i populasjonene.
Vår idé er derfor å endre strategi for utsåing fra massive utsett i høy tetthet på et lite område til utsetting av lave tettheter over stort område som vil kunne styrke bestanden og gi mulighet for å kunne høste mer kontinuerlig. Det er forutsatt at utsett av liten yngel i lav tetthet vesentlig vil redusere tiltrekking av predatorer, noe som trolig tillater bruk av mindre størrelse på yngel. Ved bruk av store bunnområder kan vi oppnå storskala høsting som sammen med storskala utsett av yngel vil gi stabil tilgang på kvalitetsskjell til markedet (nasjonalt og internasjonalt).
Bærekraftig høsting av marine ressurser er en nødvendig forutsetning for landsiktig vellyket økonomisk aktivitet. Økt kunnskapsgrunnlag er nødvendig for den økonomiske aktivten. Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen har lenge arbeidet med å styrke kunnskapen om kamskjellbestander i Norge, men lite arbeid er gjort i nordlige deler av landet.
Havbeite med kamskjell var ansett som en kommende ny næring og introduksjon av et nytt produkt i markedet. Storskala havbeite prosjekter er blitt avsluttet som følge av dårlige lokaliteter, høy predasjon og kostnader til bunngjerder, eller ikke igangsatt som følge av manglende offentlige reguleringer eller mangel på yngel. Kunnskapen om yngelproduksjon er bedret og reguleringsbestemmelser kan gi konsesjoner til havbeite.
Organisasjonsnummeret til Hotate AS er 987 373 016.
Hvem er daglig leder i Hotate AS?
Daglig leder i Hotate AS er Knut Magnus Persson (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).
Hva er omsetningen til Hotate AS?
Driftsinntektene til Hotate AS var 12,6 mill. kr i 2025 (Regnskapsregisteret).
Hvor holder Hotate AS til?
Hotate AS har forretningsadresse Austevågen 43, 5354 Straume, i Øygarden kommune (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).
Er Hotate AS konkurs?
Nei, Hotate AS er ikke registrert konkurs (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).
Kort fortalt
2025
Hotate AS er et aksjeselskap med org.nr 987 373 016, registrert i Øygarden kommune (Vestland).Bransjen er produksjon av fisk, bløtdyr, krepsdyr og pigghuder i sjø og brakkvann (næringskode 03.211).Selskapet ble stiftet 5. oktober 2004 og registrert i Enhetsregisteret 18. oktober 2004.Daglig leder er Knut Magnus Persson, og styreleder er Knut Magnus Persson (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).Selskapet er registrert i Merverdiavgiftsregisteret.Forretningsadressen er Austevågen 43, 5354 Straume.
I regnskapsåret 2025 hadde Hotate 12,6 mill. kr12 601 353 kr i driftsinntekter (+18 % fra året før). Driftsresultatet ble 760 917 kr760 917 kr og årsresultatet 291 271 kr291 271 kr. Egenkapitalen var 3,4 mill. kr3 372 397 kr av 13,3 mill. kr13 275 285 kr i eiendeler.
Signaler
Mva-registrert
Enhetsregisteret · 10.10.2026
Revisor: REVISOR VEST AS.Revisor: REVISOR VEST AS.
Rolleregisteret · 10.10.2026
Signaler er fakta fra registrene, ikke en vurdering fra Firmablikk. Innsigelse
Flere selskaper i Øygarden innen produksjon av fisk, bløtdyr, krepsdyr og pigghuder i sjø og brakkvann