Vi får ikke hentet endringer fra Brønnøysundregistrene som normalt akkurat nå. Det du ser, kan mangle de siste endringene. Opplysningene oppdateres igjen når feilen er rettet.
Sist oppdatert 02.11.2026 fra Brønnøysundregistrene, sist sjekket 10.10.2026, 04:27.
Av hver krone firmaet fikk inn, gikk 9 øre til lønn og 74 øre til andre driftskostnader.
2025
Hvor gikk pengene i 2025?
0 øreInn: 87,2 mill. kr1 krone
Lønn
9 øre
Lønn og sosiale kostnader
8,1 mill. kr8 101 392 kr
Andre driftskostnader (inkl. varekostnad og avskrivninger)
74 øre
Andre driftskostnader
64,4 mill. kr64 431 561 kr
Skatt
4 øre
Skatt
3 mill. kr3 018 348 kr
Utbytte / annen egenkapitalbevegelse (beregnet)
13 øre
Utbytte til eier
11,6 mill. kr11 600 001 kr
Beholdt i selskapet
0 øre
Beholdt i selskapet
15 035 kr15 035 kr
Om tallene
2025 · 01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Av hver krone FRAMTI PRODUCTION AS fikk inn, gikk 9 øre til lønn og 74 øre til andre driftskostnader. Utbytte / annen egenkapitalbevegelse (beregnet) utgjorde 13 øre per krone. 0 øre ble beholdt i selskapet.
Utbytte / annen egenkapitalbevegelse er beregnet fra årsresultatet og endringen i egenkapitalen. Det er ikke et bekreftet utbytte.
Øre er avrundet med største rest, slik at en fullstendig fordeling summerer til 100. Beløpene er uendret.
Inntekt = driftsinntekter + positive netto finansinntekter + eventuell skatteinntekt. Fordelingen bygger på regnskapets summer. Manglende utbytte eller annen egenkapitalbevegelse og beholdt beløp vises som ukjent. Beregnet av Firmablikk.
Har 1,46 kr for hver krone som forfaller innen et år
Omløpsmidler som kundefordringer og bank. 0,56 kr av det står i banken.
Bransjen: median 1,75 · n = 94 · 2025
Pengene i banken holder i 89 dager
Beregnet: bankinnskudd delt på driftskostnader per dag. Avskrivninger er ikke oppgitt, så de er med i kostnadene.
Av hver 100 kr selskapet eier er 32 kr egne penger og 68 kr gjeld
Bransjen: median 39 · n = 94 · 2025
Beregnet fra summene i årsregnskapet 2025 · Regnskapsregisteret
Historie på 10 sekunder
Linje: driftsinntekter · stiplet = lest fra PDF · brudd = ikke lagret
Fra 50,8 til 86,5 mill. kr i driftsinntekter på fem år.
17.11.2008Stiftet
27.09.2022Nytt navn (før: SCANDINAVIAN TOOLING & PRODUCTION AS)
2022Første år over 100 mill. kr
24.06.2025Ny styreleder registrert: Anders Skjærvik
27.04.2026Ny daglig leder registrert: Anders Skjærvik
13.11.2026I dag
Nøkkeltall
7
Tallet for valgt år, endring fra året før og ti års utvikling. Stiplet linje er medianen i bransjen (NACE 46.900, 194 selskaper). Ingen ord-karakter – formelen står under.
2025
Nøkkeltall for 2025
Framti Production
Bransjemedian
Valgt år
Driftsmargin
16,1 %
+5,3 pp fra 2024
median 4,3 % (n = 93)
Høyere enn 3 av 4 like store selskaper i bransjen
n = 93 · 2025
Høyere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 3,8 % · n = 572 · 2025
= driftsresultat ÷ driftsinntekter
Totalrentabilitet
32,4 %
+1,0 pp fra 2024
median 11,1 % (n = 179)
Høyere enn 3 av 4 like store selskaper i bransjen
n = 179 · 2025
Høyere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 10,7 % · n = 394 · 2025
= (driftsres. + finansinnt.) ÷ sum eiendeler
EK-rentabilitet før skatt
97,5 %
Endring kan ikke beregnes: ett av årene mangler et beregnet nøkkeltall.
median 24,1 % (n = 181)
Høyere enn 3 av 4 like store selskaper i bransjen
n = 181 · 2025
Høyere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 23,8 % · n = 373 · 2025
= resultat før skatt ÷ gj.snitt egenkapital
Egenkapitalandel
32,1 %
−5,5 pp fra 2024
median 39,4 % (n = 94)
Lavere enn halvparten av like store selskaper i bransjen
n = 94 · 2025
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 48,0 % · n = 773 · 2025
= egenkapital ÷ sum eiendeler
Likviditetsgrad 1
1,46
−0,12 fra 2024
median 1,75 (n = 94)
Lavere enn halvparten av like store selskaper i bransjen
n = 94 · 2025
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 1,81 · n = 731 · 2025
= omløpsmidler ÷ kortsiktig gjeld
Gjeldsgrad
2,1
+0,46 fra 2024
median 1,2 (n = 94)
Høyere enn halvparten av like store selskaper i bransjen
n = 94 · 2025
Høyere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 0,3 · n = 778 · 2025
= sum gjeld ÷ egenkapital
Lønn per krone omsatt
9,4 øre
+1,5 øre fra 2024
median 16,5 øre (n = 194)
Lavere enn 3 av 4 like store selskaper i bransjen
n = 194 · 2025
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 12,7 øre · n = 390 · 2025
= lønnskostnader ÷ driftsinntekter × 100
Om tallene
01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskapet. Kilde: Regnskapsregisteret, hentet 14.10.2026.
Bransjemedian krever minst 20 selskaper.
EBITDA krever avskrivninger, som ikke finnes i Brreg-dataene. Nøkkeltallet vises når avskrivninger er tilgjengelige fra årsregnskapet.
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskap. Kilde: Regnskapsregisteret 14.10.2026.
Kontantstrøm og lønn
Fra 23,9 til 17,8 mill. kr i banken i 2025. Driften ga 5,3 mill. kr, og 11,6 mill. kr gikk til utbytte og kapital (netto), så kassen krympet med 6,1 mill. kr.
2025
Fra start til slutt i banken
Beregnet av Firmablikk fra to sammenlignbare årsregnskap. Drift = årsresultat − endring i fordringer − endring i varelager + endring i kortsiktig gjeld. Uten PDF-utbytte er egenkapitalbevegelsen et anslag, ikke bekreftet utbytte. Restposten avstemmer bankendringen; dette er en forenklet beregning.
Det vi har observert i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret og Regnskapsregisteret. Brønnøysundregistrenes egne kunngjøringer finnes hos dem: Se kunngjøringene hos Brønnøysundregistrene
Datoene viser når vi observerte endringen eller hentet årsregnskapet, ikke når Brønnøysundregistrene kunngjorde den. Registreringsdatoen er hentet fra registeret.
Elektroniske sporingsenheter oppstod som en mulighet da smarttelefonene kom på markedet. Foruten mobiltelefonenes innebygde sporingssystem «Find my Phone», kommer det stadig nye brikker med tilhørende apper som kan brukes. Problemet med de produktene som tilbys er at de krever at man aktivt søker i et område man tror gjenstanden eller personen kan befinne seg. Ved vårt produkt, «Sniffer», vil det være et dynamisk og automatisk søk overalt hvor det befinner seg en lytte-enhet. Enheten skal være såpass billig og så enkel å bruke, samt gi noen tilleggsfunksjoner som også kan være nyttige, slik at flest mulig ønsker å benytte seg av denne. Eieren behøver ikke å foreta seg noe som helst annet enn å legge «Snifferen» i bilen og ved første gangs bruk koble den til en skjult app på sin mobiltelefon. Resten tar systemet seg av. Bilen vil da fungerer som en mobil skanner, eller lyttestasjon, hvor enn den måtte befinne seg. Hvis en bortkommet gjenstand eller person kommer innenfor «Snifferens» rekkevidde vil den automatisk rapportere tilbake til back-end (databehandlings-systemet) og moderatoren ("vakthavende") kan gi eieren beskjed, evt at dette skjer automatisk.
I en verden av elektroniske produkter som er koblet til internett, åpnes det for en lang rekke kreative oppfinnelser om hva IoT (Internet of Things) kan brukes til, altså hva vi kan gjøre og oppnå når vi kobler sammen stadig flere gjenstander i et felles internett. Utviklingen av vår «Sniffer» inneholder avansert bruk av den kunnskap som finnes på dette området og formålet er å bruke denne utviklingen til en elektronisk plattform som kan ha flere anvendelser. Programvare-utviklingen vil bli skrevet på en slik måte at den vil være anvendbar i mange sammenhenger. I tillegg vil utvalget av komponenter, utforming av enhetene og design av elektronikk og programvare bidra til å minimere strømforbruk, øke hastighet på kommunikasjon og gjøre teknologien fremtidsrettet i så måte.
Arbeid med kraftlinjer, klatring i stolper og master, er et krevende arbeid hvor sikkerhet for montørene er overordnet. Sikkerhetsutstyr, som seler, sikringstau, elektrisk beskyttende bekledning og hjelmer har stadig blitt forbedret, både for å bedre sikkerheten, men også for å gjøre hjelpemidlene så komfortable som mulig for brukeren.
I kraftforsyningsbransjen er det et ønske om stadig bedre produkter, men når det gjelder klatresko for stolper og master (stolpesko), har dessverre utviklingen stått nærmest stille i en mannsalder. Historisk har trær av varierende type blitt brukt til de fleste stolper og master, fra værbestandige sent-voksende treslag til innføring av impregnering i forskjellige former. Mest brukt er kreosotimpregnerte trestolper, bortsett fra store master i høyspente overføringslinjer i betong og stål.
Av miljøhensyn, arbeides det med å forby bruk av kreosot som impregneringsmiddel i trevirke, men inntil videre er det gitt dispens for bruk av kreosot i kraftlinjestolper. Økt bruk av kompositt stolper er et godt alternativ med mange fordeler, som lettere vekt (helikoptertransport), lengre holdbarhet, muligheter for innstøping av instrumentering (overvåkning), tåler lengre linjestrekk og pre-fabrikkering av stolperigger på landingsplass før innflyging og montering (raskere og mindre forurensende).
Utformingen og piggene på eksisterende klatresko er egnet for klatring i trestolper, men lite egnet for komposittstolper fordi de påfører skade på det ytre belegget, gir et dårligere stabilitet og grep. I dette prosjektet utvikler vi neste generasjon klatresko (Gekko) som har lavere vekt, enklere og tryggere å bruke. Gripeplatene utformes slik at de penetrerer overflatebelegget i komposittstolpene tilstrekkelig for optimal gripeevne og stabilitet, mens punkteringene er så minimale at belegget ikke tar varig skade. Gekko skal kunne brukes til å klatre i alle eksisterende stolper og materialer, samt brukes i framtidens kompositt stolper.
The project develops a formwork kit for casting reinforced concrete posts that will reduce the environmental impact, improve HSE on site, and increase the reliability and quality. The kit is intended for both the professional and do-it-yourself market segments, and will make it easy for relatively inexperienced homebuilders to include rebar in their concrete projects. Environmental benefits come from reduced transport costs, the use of recycled materials, and a longer lifetime of the foundation posts. The products are developed through an iterative process of design, analysis, prototyping, and testing. Spin-off products extend the technology to other concrete forms and larger commercial and industrial buildings.
Periode
2024–2025
Ordning
SkatteFUNN
Beløp
Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
Kilde: SkatteFUNN (Forskningsrådet og Skatteetaten) · hentet
Hva er organisasjonsnummeret til Framti Production AS?
Organisasjonsnummeret til Framti Production AS er 993 455 997.
Hvem er daglig leder i Framti Production AS?
Daglig leder i Framti Production AS er Anders Skjærvik (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).
Hva er omsetningen til Framti Production AS?
Driftsinntektene til Framti Production AS var 86,5 mill. kr i 2025 (Regnskapsregisteret).
Hvor holder Framti Production AS til?
Framti Production AS har forretningsadresse Olav Tryggvasons gate 42, 7011 Trondheim, i Trondheim kommune (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).
Er Framti Production AS konkurs?
Nei, Framti Production AS er ikke registrert konkurs (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).
Hvor mange ansatte har Framti Production AS?
Framti Production AS hadde 10 ansatte per 10. oktober 2026 (Enhetsregisteret).
Kort fortalt
2025
Framti Production AS er et aksjeselskap med org.nr 993 455 997, registrert i Trondheim kommune (Trøndelag - Trööndelage).Bransjen er uspesifisert engroshandel (næringskode 46.900).Selskapet ble stiftet 17. november 2008 og registrert i Enhetsregisteret 8. januar 2009.Daglig leder er Anders Skjærvik, og styreleder er Anders Skjærvik (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).Selskapet hadde 10 ansatte per 10. oktober 2026.Selskapet er registrert i Merverdiavgiftsregisteret.Forretningsadressen er Olav Tryggvasons gate 42, 7011 Trondheim.
I regnskapsåret 2025 hadde Framti Production 86,5 mill. kr86 451 888 kr i driftsinntekter (−15 % fra året før). Driftsresultatet ble 13,9 mill. kr13 918 935 kr og årsresultatet 11,6 mill. kr11 615 036 kr. Resultat og endring i egenkapital tilsvarer 11,6 mill. kr11 600 001 kr i utbytte/annen egenkapitalbevegelse (beregnet). Egenkapitalen var 15,0 mill. kr15 015 697 kr av 46,7 mill. kr46 745 933 kr i eiendeler.
