Av hver krone firmaet fikk inn, gikk 57 øre til lønn og 38 øre til andre driftskostnader.
2025
Hvor gikk pengene i 2025?
0 øreInn: 33,2 mill. kr1 krone
Lønn
57 øre
Lønn og sosiale kostnader
19 mill. kr19 028 831 kr
Andre driftskostnader (inkl. varekostnad og avskrivninger)
38 øre
Andre driftskostnader
12,7 mill. kr12 676 417 kr
Finanskostnader (netto)
0 øre
Finanskostnader (netto)
29 640 kr29 640 kr
Skatt
0 øre
Skatt
0 kr0 kr
Utbytte / annen egenkapitalbevegelse (beregnet)
3 øre
Utbytte til eier
900 913 kr900 913 kr
Beholdt i selskapet
2 øre
Beholdt i selskapet
588 572 kr588 572 kr
Om tallene
2025 · 01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Av hver krone SALT LOFOTEN AS fikk inn, gikk 57 øre til lønn og 38 øre til andre driftskostnader. Utbytte / annen egenkapitalbevegelse (beregnet) utgjorde 3 øre per krone. 2 øre ble beholdt i selskapet.
Utbytte / annen egenkapitalbevegelse er beregnet fra årsresultatet og endringen i egenkapitalen. Det er ikke et bekreftet utbytte.
Inntekt = driftsinntekter + positive netto finansinntekter + eventuell skatteinntekt. Fordelingen bygger på regnskapets summer. Manglende utbytte eller annen egenkapitalbevegelse og beholdt beløp vises som ukjent. Beregnet av Firmablikk.
Har 1,57 kr for hver krone som forfaller innen et år
Omløpsmidler som kundefordringer og bank. 0,61 kr av det står i banken.
Bransjen: median 1,72 · n = 55 · 2025
Pengene i banken holder i 42 dager
Beregnet: bankinnskudd delt på driftskostnader per dag. Avskrivninger er ikke oppgitt, så de er med i kostnadene.
Av hver 100 kr selskapet eier er 37 kr egne penger og 63 kr gjeld
Bransjen: median 49 · n = 55 · 2025
Beregnet fra summene i årsregnskapet 2025 · Regnskapsregisteret
Nøkkeltall
7
Tallet for valgt år, endring fra året før og ti års utvikling. Stiplet linje er medianen i bransjen (NACE 72.100, 55 selskaper). Ingen ord-karakter – formelen står under.
2025
Nøkkeltall for 2025
Salt Lofoten
Bransjemedian
Valgt år
Driftsmargin
4,6 %
−0,2 pp fra 2024
median 1,1 % (n = 54)
Høyere enn halvparten av like store selskaper i bransjen
n = 54 · 2025
Høyere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median −4,0 % · n = 669 · 2025
= driftsresultat ÷ driftsinntekter
Totalrentabilitet
16,5 %
−1,2 pp fra 2024
median 3,2 % (n = 25)
Høyere enn 3 av 4 like store selskaper i bransjen
n = 25 · 2025
Høyere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 0,2 % · n = 185 · 2025
= (driftsres. + finansinnt.) ÷ sum eiendeler
EK-rentabilitet før skatt
47,3 %
−16,9 pp fra 2024
median 6,0 % (n = 25)
Høyere enn 3 av 4 like store selskaper i bransjen
n = 25 · 2025
Høyere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 0,9 % · n = 145 · 2025
= resultat før skatt ÷ gj.snitt egenkapital
Egenkapitalandel
36,6 %
+5,1 pp fra 2024
median 48,8 % (n = 55)
Lavere enn halvparten av like store selskaper i bransjen
n = 55 · 2025
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 50,1 % · n = 1 121 · 2025
= egenkapital ÷ sum eiendeler
Likviditetsgrad 1
1,57
+0,18 fra 2024
median 1,72 (n = 55)
Lavere enn halvparten av like store selskaper i bransjen
n = 55 · 2025
Høyere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 1,51 · n = 994 · 2025
= omløpsmidler ÷ kortsiktig gjeld
Gjeldsgrad
1,7
−0,44 fra 2024
median 0,9 (n = 55)
Høyere enn 3 av 4 like store selskaper i bransjen
n = 55 · 2025
Høyere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 0,1 · n = 1 128 · 2025
= sum gjeld ÷ egenkapital
Lønn per krone omsatt
57,3 øre
+1,9 øre fra 2024
median 46,7 øre (n = 28)
Høyere enn 3 av 4 like store selskaper i bransjen
n = 28 · 2025
Høyere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 47,6 øre · n = 136 · 2025
= lønnskostnader ÷ driftsinntekter × 100
Om tallene
01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskapet. Kilde: Regnskapsregisteret, hentet 13.10.2026.
Bransjemedian krever minst 20 selskaper.
EBITDA krever avskrivninger, som ikke finnes i Brreg-dataene. Nøkkeltallet vises når avskrivninger er tilgjengelige fra årsregnskapet.
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskap. Kilde: Regnskapsregisteret 13.10.2026.
Kontantstrøm og lønn
Fra 3,5 til 3,7 mill. kr i banken i 2025. Driften ga 0,7 mill. kr, og 0,9 mill. kr gikk til utbytte og kapital (netto), så kassen vokste med 0,2 mill. kr.
2025
Fra start til slutt i banken
Beregnet av Firmablikk fra to sammenlignbare årsregnskap. Drift = årsresultat − endring i fordringer − endring i varelager + endring i kortsiktig gjeld. Uten PDF-utbytte er egenkapitalbevegelsen et anslag, ikke bekreftet utbytte. Restposten avstemmer bankendringen; dette er en forenklet beregning.
Det vi har observert i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret og Regnskapsregisteret. Brønnøysundregistrenes egne kunngjøringer finnes hos dem: Se kunngjøringene hos Brønnøysundregistrene
Datoene viser når vi observerte endringen eller hentet årsregnskapet, ikke når Brønnøysundregistrene kunngjorde den. Registreringsdatoen er hentet fra registeret.
E-post til virksomheten: Før: – → Etter: kjersti.busch@salt.nu
Mobil til virksomheten: Før: – → Etter: 971 33 501
Målform: Før: – → Etter: Bokmål
Vedtektsfestet formål: Før: – → Etter: Tilby markedet profesjonelle forsknings-, formidlings- og rådgivningstjenester innen marinbiologi, akvalkultur, miljøovervåkning og opplevelsesbasert turisme og det som måtte stå i forbindelse med dette.
Aktivitet: Før: – → Etter: Forskning, formidling og rådgivning innen akvakultur og marinbiologi.
Registrert kapital: Før: – → Etter: Beløp: 600 000 · Valuta: NOK · Aksjer: 600 000 · Innbetalt: Ikke oppgitt · Fullt innbetalt: Ikke oppgitt
Eldre endringer fra før oktober 2026 er ikke registrert hos oss. Stiftelse, navn og regnskapsår vises likevel.
SkatteFUNN og offentlig støtte
14 godkjente SkatteFUNN-søknader, 2013–2027. Beløpene er ikke offentlige.
14
Prosjektperioder for godkjente SkatteFUNN-søknader
20132015201720192021202320252027
Den blå sømmen - utvikling av kunnskapsopplevelser for et kommersielt markedDen blå sømmen - utvikling av kunnskapsopplevelser for et kommersielt marked: 2013–2015
Utvikling av tjenester innen inteternasjonal hav- og kystsoneforvaltningUtvikling av tjenester innen inteternasjonal hav- og kystsoneforvaltning: 2015–2017
Utvikling av metode for kartlegging av sannsynlig fordreling av marin forsøpling ved hjelp av GISUtvikling av metode for kartlegging av sannsynlig fordreling av marin forsøpling ved hjelp av GIS: 2017–2017
Rettslig analyse av konsesjons- og sanksjonssystemet i fiskeri- og akvakulturlovgivningenRettslig analyse av konsesjons- og sanksjonssystemet i fiskeri- og akvakulturlovgivningen: 2018–2019
There is no 'away': A study on how to move from a linear to a circular plastic economyThere is no 'away': A study on how to move from a linear to a circular plastic economy: 2019–2022
Reduksjon av marin forsøpling i norske kommunerReduksjon av marin forsøpling i norske kommuner: 2019–2022
Rettslig analyse av norsk sjømatlovgivningRettslig analyse av norsk sjømatlovgivning: 2020–2021
Metodikk for å måle effekt av kunnskapsopplevelserMetodikk for å måle effekt av kunnskapsopplevelser: 2022–2024
UNLOCKING THE SUSTAINABILITY POTENTIAL OF DOWNSTREAM SOLUTIONS TO MARINE MACRO PLASTIC POLLUTIONUNLOCKING THE SUSTAINABILITY POTENTIAL OF DOWNSTREAM SOLUTIONS TO MARINE MACRO PLASTIC POLLUTION: 2023–2024
Kartfesting av fiskeriaktivitet - til bruk i overlappsanalyserKartfesting av fiskeriaktivitet - til bruk i overlappsanalyser: 2023–2025
Effekter av plastforsøpling på sjøfugl i Øst-FinnmarkEffekter av plastforsøpling på sjøfugl i Øst-Finnmark: 2024–2025
Tjenesteutvikling for bærekraftig avfallshåndtering i fiskeri og havbrukTjenesteutvikling for bærekraftig avfallshåndtering i fiskeri og havbruk: 2024–2026
Utvikling av effektive metoder for overvåking av tareskogUtvikling av effektive metoder for overvåking av tareskog: 2025–2026
Datadrevet besøksmonitorering i friluftslivsområder – LofotenDatadrevet besøksmonitorering i friluftslivsområder – Lofoten: 2025–2027
I de siste tiårene har produksjonen og forbruket av plastmaterialer økt eksponentielt, fra 15 millioner tonn i 1964 til 311 millioner tonn i 2014. I dag er den globale plastøkonomien mer eller mindre lineær, i stedet for sirkulær, og kun en liten brøkdel av plastmaterialene blir resirkulert. Av plastemballasje, som er det største markedssegmentet for plastprodukter, blir kun 14% resirkulert globalt, og kun 2% resirkuleres til materialer med samme eller tilsvarende kvalitet. Opp til 40% av plastemballasje blir deponert, 14% blir brent for energiutvinning, mens 32% lekker ut i miljøet. Som et resultat av sistnevnte, ender rundt 15 tonn plastforsøpling i havet, hvert minutt. Dette tallet forventes å bli firedoblet innen 2050. Lav pris på olje, høy etterspørsel av plast og mangel på koordinasjon innen plastøkonomien er noen av hovedfaktorene bak den nåværende, lineære plastøkonomien. Plastavfallet som havner i havet kan derfor ses som et symptom av en dårlig fungerende plastøkonomi. Anerkjennelse av de enorme miljø-, økonomiske og sosiale kostnadene relatert til den linære plastøkonomien har resultert i utvikling av strategier på både nasjonalt, europeisk og globalt nivå for å gjøre plastøkonomien mer sirkulær. Det overordnede målet med denne doktorgradsstudien er å identifisere noen av flaskehalsene som eksisterer i dagens plastøkonomi, og å foreslå løsninger til hvordan plastøkonomien kan bli mer bærekraftig. Dette prosjektet skal utvikle, bruke og evaluere en indikator, The Circularity Protocol, som et verktøy for å lede samfunnet mot en sirkulær plastøkonomi. I tillegg analyseres det miljømessige fotavtrykket av plastgjenvinningen for å identifisere om det er forskjeller i indikatorutfall hvis problemet analyseres fra et lokalt versus et globalt perspektiv. Endelig vil studien se på miljøpåvirkningen av innsamling og gjenvinning av marin forsøpling.
Marin førsøpling krever løsninger på mange nivåer. EU har en strategi for marin forsøpling og nasjonalt i Norge finnes bevilget middel fra regjeringen som bl a går til Miljødirektoratet (tilskuddsordning). Nå kreves løsninger lokalt. Det foregår mye ryddeinnsatser i Norge, men uten noen særlig strategi bak eller evaluering av effekt. Mye av utslippen av marin førsøpling i et område kommer fra lokale kilder, altså vil lokale tiltak gi effekt. Dette prosjektet vil utvikle nye tjenester tilpasset kommuner for å kartlegge, redusere og håndtere marin førsøpling lokalt. SALT vil kunne benytte sin posisjon som en av Norges fremste kompetanser innen marin førsøpling for å utvikle en potensielt veldig nyttig tjeneste for å møte utfordringene med marin førsøpling i Norge.
Dette er et doktorgradsprosjekt som skal forske på konsesjons- og sanksjonssystemet i norsk fiskerifiskerilovgivning. Tema gjelder derfor reguleringen av en av våre viktigste og mest tradisjonsrike næringer. For å kunne delta i kommersielle fiskerier er det nødvendig å ha offentlig tillatelse fra myndighetene. Videre fastsetter myndighetene årlige kvoter og driver omfattende kontroll og sanksjonering for å sikre at lovgivningen følges. Det er imidlertid fortsatt uløste problemstillinger i norsk fiskerilovgivning. Uregistrerte fangster, utkast av fisk og manglende etterlevelse av reguleringer er fortsatt utbredt og bidrar til å undergrave fiskeriforvaltningen. Til tross for dette har det vært gjort svært lite rettslige studier av norsk fiskerilovgivning. Potensialet for rettslig forskning på fiskerireguleringssystemet er derfor stort.
Prosjektet har som mål å klarlegge hva som er gjeldene rett innenfor noen utvalgte områder av lovgivningen, samt vurdere hvordan regelverket fungerer i et bredere samfunnsperspektiv. I tillegg vil det trekkes inn eksempler fra annen norsk konsesjonslovgivning som sammenligningsgrunnlag, hvor særlig akvakulturlovgivningen vil få en framtredende plass. Hovedformålet er å vurdere i hvilken grad reguleringssystemet ivaretar miljømessig, sosial og øknomisk bærekraft, samtidig som aktørene sikres en klar og forutsigbar myndighetsutøvelse. For å kunne svare på dette vil prosjektet ta inn et rettshistorisk perspektiv, et komparativt perspektiv og avslutningsvis vil det gjøres en samlet analyse av reguleringssystemet i lys av teorigrunnlag om god forvaltning av naturressurser. Viktige datagrunnlag vil være rettskilder, forvaltningspraksis, og kvalitativ kunnskap innhentet fra myndigheter og næringen.
Mange opplevelsestilbydere har som mål å utvikle meningsfylte kunnskapsopplevelser til ungdom. Men, har vi egentlig god nok kunnkskap om ungdom som målgruppe for opplevelser? Vi har behov for kunnskap om hva som gjør at noe oppleves som meningsfylt for en 14-åring? For å finne svar på dette har vi behov for ny kunnskap om hva som engasjerer ungdom når det gjelder kunnskap og læring. Hvilke plattformer, analoge eller digitale, skaper engasjement og interesse?
SALT skal utvikle ett digitalt verktøy (app) for å måle ungdoms opplevelse (effekt) av utstillinger og kunnskapsopplevelser. Hovedmålet med prosjektet er å utvikle en metodikk tilpasset ungdom som verktøyet skal bygges opp rundt. Ved hjelp av metodikken skal verktøyet måle opplevd verdi for brukeren/publikum. Verktøyet skal gi SALT, og andre opplevelsesprodusenter, et kunnskapsgrunnlag og en nyttig brukerinnsikt til bruk i utvikling av utstillinger og kunnskapsopplevelser som treffer målgruppen, ungdom.
Opptil 90 % av all marin forsøpling består av plastmaterialer og plastforurensning er et symptom på en dysfunksjonell plastøkonomi som er i stor grad basert på lineære verdikjeder. Det ujevne forholdet mellom forbruk og evnen til å håndtere plast nedstrøms har resultert i et av vår tids største grenseoverskridende miljøproblemer. Bare 9 % av all plast som noen gang er laget har blitt resirkulert, 2 % av dette til materialer av tilsvarende kvalitet. Omtrent to tredjedeler av plasten har blitt dumpet i miljøet, enten på søppelfyllinger eller ulovlige deponier der disse ikke-nedbrytbare materialene enten blander seg med jorda eller lekker ut i hav. Den årlige tilstrømningen av marin plastforurensning fra landbaserte kilder ble estimert til mellom 19 og 23 tonn i 2016, mens det hittil ikke finnes vitenskapelige estimater av havbaserte kilder til marin forsøpling. En fersk studie anslår imidlertid at omtrent 2 % av alle industrielle fiskeredskaper går tapt i havene. I tillegg kommer opptil 86 % av den flytende makroplasten som samles inn i det nordlige Stillehavet, fra fiskerier, fra industrielle fiskenasjoner. Dette prosjektet skal analysere eksisterende løsninger til plastforsøpling og bidra til utvikling av løsninger som forbedrer den globale netto bærekraften av plastøkonomien. Gjennom konseptutvikling, litteraturstudier, og kvalitativt og kvantitativt analyse av konkrete nedstrømsløsninger for syntetiske fiskeredskaper, skaper dette prosjektet et helhetlig forståelse av kompleksiteten av plastproblemet og understreker behovet for å bruke systemtenkning under utvikling av løsninger, for å unngå å skape negative ringvirkninger andre steder i verdikjeden.
Det er stor interesse for å bruke sjøarealene i Norge til ny øknomisk aktivitet. Oppdrettsnæringen ser etter nye lokaliteter. Vindkraft til havs blir sett på som en av løsningene i overgangen til fornybar energi og store arealer er satt av til leting etter havbunnsmineraler. For å unngå at ny aktivitet til havs fører til unødige konflikter med eksisterende næringer og sårbare naturtyper, må man vite hvilke arealer som er tilgjengelige for ny aktivitet og hvilke arealer som beskyttes mot utbygging. Overlappsanalyser som viser all tilgjengelig informasjon om et sjøareal i ulike kartlag, benyttes for å peke ut områder som er tilgjengelige eller utilgjengelige for ny aktivitet.
I dette prosjektet skal vi videreutvikle kartlag som beskriver fiskeriaktivitet. Dette er svært utfordrende fordi fiskeriaktiviteten endrer seg over tid og gjennom sesonger. Bruk av sjøareal til fiskerivirksomhet er også avhenging av målart, redskap og båtstørrelse. Ved å kombinere ulike datasett og analysemetoder vil vi identifisere hvilke områder og hvilke type områder som forventes å brukes til ulike typer fiskeriaktivitet.
Marin forsøpling er anerkjent som et stort miljøproblem. Likevel er ikke kunnskap om effekter av marin forsøpling på miljøet tilstrekkelig kartlagt. Det brukes årlig store summer på arbeid rettet mot marin forsøpling, og forskningsbasert kunnskap om konsekvenser og miljøeffekter er derfor viktig for å sikre god bruk av disse midlene. Likevel er fortsatt mye uvisst om de faktiske effektene av plastforurensning på dyr og natur. Særlig er effekter av makroplast på biota lite studert. Kunnskap om hva slags plast og hvilke mengder som har negative effekter er viktig for å optimalisere ressursbruk og metoder for bekjempelse av marin forsøpling. Sjøfugl er viktige komponenter i marine økosystemer verden over, og brukes hyppig som indikatorer på miljøtilstand i forskning og overvåkning. Som resultat av sin tilknytning til hav og kyst, er sjøfugl også påvirket av marin forsøpling. Sjøfugl er sårbare for inntak og innvikling i makroplast, og kolonier kan være oppsamlingsplasser for marint avfall. Vi ønsker å gjennomføre en større studie av forekomster og effekter av plast på sjøfugl, og koblinger mot fiskeri. Før vi er klare til å gjennomføre det planlagte hovedprosjektet, har vi behov for å utvikle og teste metoder for undersøkelser av tilstedeværelse og effekter av makroplast i sjøfuglkolonier.
Dette forprosjektet er viktig for å gi føringer for studiedesign i det planlagte hovedprosjektet, for eksempel for å prioritere videre valg av lokasjoner for innsamlinger, og å etablere metoder for innsamling av reir som ikke forstyrrer kolonien unødig, og som sikrer kvaliteten på prøvematerialet. Fotodokumentasjon er tenkt å brukes for å få et helhetlig bilde av forsøplingssituasjonen i sjøfuglkoloniene, og for å redusere
forstyrrelse på koloniene. Videre vil vi etablere en standardisert metode for analyse av byggematerialer brukt i reir, som vil være en av de viktigste analysene i hovedprosjektet
Nye lovkrav rundt avfallsinnsamling og behandling av utstyr i plast fra fiskeri, havbruk og fritidsfiske, i tillegg til nye lovkrav på avfallsmottak i havn, åpner for behov for ny kunnskap og nye løsninger gjennom verdikjeden til de aktører som blir berørt. SALT vil med dette prosjektet bygge på tidligere opparbeidet spesialkompetanse for å sikre et konkurransekraftig tjenestetilbud som møter morgensdagens behov for å imøtekomme nye lovkrav på området.
I dette prosjektet skal vi utvikle effektive metoder for å kartlegge og overvåke tareskog og kråkebolleørken. Prosjektet bygger videre på publisert forskning og skal utvikle metoder som kan gjennomføres effektivt og i stor skala. Vi skal utføre styrkeanalyser for å avgjøre hvordan et overvåkingsdesign bør utformes. Videre skal vi utvikle KI-basert bildegjenkjenning for analyse av undervannsbilder. Fjernmåling av tareskog skal testes og tilpasses tare som ikke når opp til overflaten.
Norge opplever en sterk vekst i naturbasert turisme. Det skaper verdier, men også utfordringer: økt slitasje på stier, press på infrastruktur og behov for bedre planlegging. I dag finnes det ingen gode verktøy som gir et helhetlig bilde av hvor, når og hvordan folk ferdes i naturen. I dette prosjektet vil SALT utvikle og teste en ny metode for datadrevet besøksmonitorering. Vi kombinerer ulike datakilder, som ferdselstellere, Strava, satellittbilder og feltobservasjoner, for å få mer pålitelige estimater av besøksmønstre. Prosjektet gjennomføres i Lofoten som pilotområde, men resultatene skal kunne brukes i andre regioner med tilsvarende utfordringer. Målet er et fleksibelt og skalerbart beslutningsstøtteverktøy som gjør det lettere for forvaltning og reiseliv å ta gode valg for bærekraftig bruk av naturen.
Periode
2025–2027
Ordning
SkatteFUNN
Beløp
Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
Kilde: SkatteFUNN (Forskningsrådet og Skatteetaten) · hentet
«Tilby markedet profesjonelle forsknings-,
formidlings- og rådgivningstjenester innen marinbiologi, akvalkultur,
miljøovervåkning og opplevelsesbasert turisme og det som måtte stå i
forbindelse med dette.»
Kilde: Enhetsregisteret · hentet Flere selskapsopplysninger
Forskning, formidling og rådgivning innen akvakultur og marinbiologi.
Konkursdato
Ikke oppgitt
Avviklingsdato
Ikke oppgitt
Revisjon fravalgt fra
Ikke oppgitt
Dato for tvangsoppløsning
Ikke oppgitt
Registrert kapital
Beløp: 600 000 · Valuta: NOK · Aksjer: 600 000 · Innbetalt: Ikke oppgitt · Fullt innbetalt: Ikke oppgitt
Vedtektsfestet formål
Tilby markedet profesjonelle forsknings-, formidlings- og rådgivningstjenester innen marinbiologi, akvalkultur, miljøovervåkning og opplevelsesbasert turisme og det som måtte stå i forbindelse med dette.
Årsak til tvangsoppløsning
Ikke oppgitt
Foretaksregisteret
ja
Stiftelsesregisteret
nei
Partiregisteret
nei
Frivillighetsregisteret
nei
Registermerker
Opplysninger fra registre utenfor Enhetsregisteret. Hvert merke lenker til kilden.
Merverdiavgiftsregisteret: Registrert
Register for offentlig støtte: Har mottatt offentlig støtte
Driftsinntektene til Salt Lofoten AS var 33,2 mill. kr i 2025 (Regnskapsregisteret).
Hvor holder Salt Lofoten AS til?
Salt Lofoten AS har forretningsadresse Fiskergata 23, 8300 Svolvær, i Vågan kommune (Enhetsregisteret, hentet 14. oktober 2026).
Er Salt Lofoten AS konkurs?
Nei, Salt Lofoten AS er ikke registrert konkurs (Enhetsregisteret, hentet 14. oktober 2026).
Hvor mange ansatte har Salt Lofoten AS?
Salt Lofoten AS hadde 27 ansatte per 14. oktober 2026 (Enhetsregisteret).
Kort fortalt
2025
Salt Lofoten AS er et aksjeselskap med org.nr 995 605 406, registrert i Vågan kommune (Nordland - Nordlánnda).Bransjen er forskning og eksperimentell utvikling innenfor naturvitenskap og teknikk (næringskode 72.100).Selskapet ble stiftet 1. mai 2010 og registrert i Enhetsregisteret 10. juni 2010.Daglig leder er Kjersti Eline Tønnessen Busch, og styreleder er Ove Pryde Pettersen (Enhetsregisteret, hentet 14. oktober 2026).Selskapet hadde 27 ansatte per 14. oktober 2026.Salt Lofoten AS er morselskap i et konsern med 2 selskaper.Selskapet er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og Foretaksregisteret.Forretningsadressen er Fiskergata 23, 8300 Svolvær.
I regnskapsåret 2025 hadde Salt Lofoten 33,2 mill. kr33 224 373 kr i driftsinntekter (+0 % fra året før). Driftsresultatet ble 1,5 mill. kr1 519 125 kr og årsresultatet 1,5 mill. kr1 489 485 kr. Resultat og endring i egenkapital tilsvarer 900 913 kr900 913 kr i utbytte/annen egenkapitalbevegelse (beregnet). Egenkapitalen var 3,4 mill. kr3 441 660 kr av 9,4 mill. kr9 391 755 kr i eiendeler.