Vi får ikke hentet endringer fra Brønnøysundregistrene som normalt akkurat nå. Det du ser, kan mangle de siste endringene. Opplysningene oppdateres igjen når feilen er rettet.
Sist oppdatert 17.10.2026 fra Brønnøysundregistrene, sist sjekket 10.10.2026, 04:27.
Av hver krone firmaet fikk inn, gikk 2 øre til lønn og 77 øre til andre driftskostnader.
2025
Hvor gikk pengene i 2025?
0 øreInn: 1,8 mill. kr1 krone
Lønn
2 øre
Lønn og sosiale kostnader
42 476 kr42 476 kr
Andre driftskostnader (inkl. varekostnad og avskrivninger)
77 øre
Andre driftskostnader
1,3 mill. kr1 349 170 kr
Skatt
0 øre
Skatt
0 kr0 kr
Utbytte / annen egenkapitalbevegelse (beregnet)
0 øre
Utbytte til eier
0 kr0 kr
Beholdt i selskapet
21 øre
Beholdt i selskapet
360 367 kr360 367 kr
Om tallene
2025 · 01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Av hver krone SCALPRO AS fikk inn, gikk 2 øre til lønn og 77 øre til andre driftskostnader. Utbytte / annen egenkapitalbevegelse (beregnet) utgjorde 0 øre per krone. 21 øre ble beholdt i selskapet.
Utbytte / annen egenkapitalbevegelse er beregnet fra årsresultatet og endringen i egenkapitalen. Det er ikke et bekreftet utbytte.
Inntekt = driftsinntekter + positive netto finansinntekter + eventuell skatteinntekt. Fordelingen bygger på regnskapets summer. Manglende utbytte eller annen egenkapitalbevegelse og beholdt beløp vises som ukjent. Beregnet av Firmablikk.
Har 9,08 kr for hver krone som forfaller innen et år
Omløpsmidler som kundefordringer og bank. 2,22 kr av det står i banken.
Bransjen: median 2,01 · n = 94 · 2025
Pengene i banken holder i 174 dager
Beregnet: bankinnskudd delt på driftskostnader per dag. Avskrivninger er ikke oppgitt, så de er med i kostnadene.
Av hver 100 kr selskapet eier er 90 kr egne penger og 10 kr gjeld
Bransjen: median 53 · n = 97 · 2025
Beregnet fra summene i årsregnskapet 2025 · Regnskapsregisteret
Historie på 10 sekunder
Linje: driftsinntekter for lagrede år
Fra 2,4 til 1,6 mill. kr i driftsinntekter på to år (−32 %).
10.11.1995Stiftet
24.09.2021Ny daglig leder registrert: Svein Idar Rong
24.09.2021Ny styreleder registrert: Sven Erik Lie
13.11.2026I dag
Nøkkeltall
7
Tallet for valgt år, endring fra året før og ti års utvikling. Stiplet linje er medianen i bransjen (NACE 03.222, 97 selskaper). Ingen ord-karakter – formelen står under.
2025
Nøkkeltall for 2025
Scalpro
Bransjemedian
Valgt år
Driftsmargin
14,3 %
−10,6 pp fra 2024
median 15,1 % (n = 77)
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 15,1 % · n = 77 · 2025
= driftsresultat ÷ driftsinntekter
Totalrentabilitet
12,6 %
−7,0 pp fra 2024
median 5,8 % (n = 52)
Høyere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 5,8 % · n = 52 · 2025
= (driftsres. + finansinnt.) ÷ sum eiendeler
EK-rentabilitet før skatt
15,0 %
−9,7 pp fra 2024
median 10,8 % (n = 43)
Høyere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 10,8 % · n = 43 · 2025
= resultat før skatt ÷ gj.snitt egenkapital
Egenkapitalandel
89,6 %
+0,5 pp fra 2024
median 52,8 % (n = 97)
Høyere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 52,8 % · n = 97 · 2025
= egenkapital ÷ sum eiendeler
Likviditetsgrad 1
9,08
+0,59 fra 2024
median 2,01 (n = 94)
Høyere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 2,01 · n = 94 · 2025
= omløpsmidler ÷ kortsiktig gjeld
Gjeldsgrad
0,1
−0,01 fra 2024
median 0,7 (n = 97)
Lavere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 0,7 · n = 97 · 2025
= sum gjeld ÷ egenkapital
Lønn per krone omsatt
2,6 øre
+2,1 øre fra 2024
median 7,5 øre (n = 43)
Lavere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 7,5 øre · n = 43 · 2025
= lønnskostnader ÷ driftsinntekter × 100
Om tallene
01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskapet. Kilde: Regnskapsregisteret, hentet 17.10.2026.
Bransjemedian krever minst 20 selskaper.
EBITDA krever avskrivninger, som ikke finnes i Brreg-dataene. Nøkkeltallet vises når avskrivninger er tilgjengelige fra årsregnskapet.
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskap. Kilde: Regnskapsregisteret 17.10.2026.
Kontantstrøm og lønn
Fra 433 848 kr til 663 466 kr i banken i 2025. Beregnet drift: 504 288 kr. Egenkapitalbevegelse (beregnet): 0 kr.
2025
Fra start til slutt i banken
Beregnet av Firmablikk fra to sammenlignbare årsregnskap. Drift = årsresultat − endring i fordringer − endring i varelager + endring i kortsiktig gjeld. Uten PDF-utbytte er egenkapitalbevegelsen et anslag, ikke bekreftet utbytte. Restposten avstemmer bankendringen; dette er en forenklet beregning.
Det vi har observert i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret og Regnskapsregisteret. Brønnøysundregistrenes egne kunngjøringer finnes hos dem: Se kunngjøringene hos Brønnøysundregistrene
Datoene viser når vi observerte endringen eller hentet årsregnskapet, ikke når Brønnøysundregistrene kunngjorde den. Registreringsdatoen er hentet fra registeret.
Eldre endringer fra før oktober 2026 er ikke registrert hos oss. Stiftelse, navn og regnskapsår vises likevel.
SkatteFUNN og offentlig støtte
14 godkjente SkatteFUNN-søknader, 2004–2020. Beløpene er ikke offentlige.
14
Prosjektperioder for godkjente SkatteFUNN-søknader
2004200720102013201620192020
Scallop stock specific broodstock conditioning and spat settlement systemScallop stock specific broodstock conditioning and spat settlement system: 2004–2006
Vannkvalitet, resirkulering og optimalisert algeproduksjon i klekkerier for torsk og kamskjellVannkvalitet, resirkulering og optimalisert algeproduksjon i klekkerier for torsk og kamskjell: 2007–2009
Optimalisering av kamskjell yngelproduksjon i vekstanleggOptimalisering av kamskjell yngelproduksjon i vekstanlegg: 2007–2008
Bivalve conditioning and settlement -keys to competitive hatchery productionBivalve conditioning and settlement -keys to competitive hatchery production: 2008–2010
Effekt av gytetidspunkt, yngelstørrelse og tetthet på utbytte av kamskjell til havbeiteEffekt av gytetidspunkt, yngelstørrelse og tetthet på utbytte av kamskjell til havbeite: 2009–2010
Resirkulering av vann i kamskjellklekkeri og effekt på alge- og vannkvalitet. (REKVAL)Resirkulering av vann i kamskjellklekkeri og effekt på alge- og vannkvalitet. (REKVAL): 2010–2012
Vannkvalitet i Vestlandsfjorder og marin yngelproduksjon (VAMP)Vannkvalitet i Vestlandsfjorder og marin yngelproduksjon (VAMP): 2011–2012
Sykdomsfrie flatøsters til lokal produksjon og eksportSykdomsfrie flatøsters til lokal produksjon og eksport: 2013–2014
Utvikle produksjonsstratgi og transportmetoder for eksport av kamskjellyngel til SkottlandUtvikle produksjonsstratgi og transportmetoder for eksport av kamskjellyngel til Skottland: 2013–2014
Teknologiutvikling for dyrking og høsting av tunikater (TUNITEK)Teknologiutvikling for dyrking og høsting av tunikater (TUNITEK): 2015–2017
Teknologiutvikling for stort kamskjell dyrket oppe i vannsøylenTeknologiutvikling for stort kamskjell dyrket oppe i vannsøylen: 2015–2017
Redusere risiko ved omsetning og inntak av skjell som følge av algegifter og virusRedusere risiko ved omsetning og inntak av skjell som følge av algegifter og virus: 2017–2018
Økt fangst av stort kamskjell fra naturlige bestander etter utsetting av yngelØkt fangst av stort kamskjell fra naturlige bestander etter utsetting av yngel: 2018–2019
Kontinuerlig produksjon av byttedyr til marine fiskelarverKontinuerlig produksjon av byttedyr til marine fiskelarver: 2019–2020
Dyrking av stort kamskjell på bunn i form av havbeite ble etablert som strategi tidlig på 1990 tallet, og det er konkludert at det største potensiale for dyrking ligger i utsett i havbeite. De første utsett gjennomført i Norge viste imidlertid svært høy dødelighet som følge av predasjon fra taskekrabbe. Ulike typer gjerder ble testet av dyrkere, men kommersialisering av havbeite lyktes ikke. Basert på nesten fire tiår med forskning og utvikling i Europa på dyrking av kamskjell er det konkludert at de beste utsikter for fremtidig utvikling ligger i en nærmere kopling til fisket på naturlige bestander. Det ble anbefalt å utvikle konsepter for hvordan akvakultur og havbeite kan bidra til å videre utvikle bærekraftige fiskerier på stort kamskjell.
Markedet for levende kamskjell er godt og i Norge har vi store områder som kan benyttes til produksjon av kamskjell. Data fra undersøkelser indikerer at det ikke er vesentlige endringer i bestanden av stort kamskjell i høsteområdene, men det er en utfordring å opprettholde bestander med tilgang på store skjell. Dette kan bety at arealene som høstes ikke er store nok til å opprettholde bestanden. I Hordaland er forekomstene av stort kamskjell variable, men gode bestander er registrert i flere områder. Tidligere undersøkelser i Sogn og Fjordane er det vist at enkelte årsklasser manglet i populasjonene.
Vår idé er derfor å endre strategi for utsåing fra massive utsett i høy tetthet på et lite område til utsetting av lave tettheter over stort område som vil kunne styrke bestanden og gi mulighet for å kunne høste mer kontinuerlig. Det er fortsatt at utsett av liten yngel i lav tetthet vesentlig vil redusere tiltrekking av predatorer, noe som trolig tillater bruk av mindre størrelse på yngel. Ved bruk av store bunnområder kan vi oppnå storskala høsting som sammen med storskala utsett av yngel vil gi stabil tilgang på kvalitetsskjell til markedet (nasjonalt og internasjonalt).
Dyrking av stort kamskjell på bunn i form av havbeite ble etablert som strategi tidlig på 1990 tallet, og det er konkludert at det største potensiale for dyrking ligger i utsett i havbeite. De første utsett gjennomført i Norge viste imidlertid svært høy dødelighet som følge av predasjon fra taskekrabbe. Ulike typer gjerder ble testet av dyrkere, men kommersialisering av havbeite lyktes ikke. Basert på nesten fire tiår med forskning og utvikling i Europa på dyrking av kamskjell er det konkludert at de beste utsikter for fremtidig utvikling ligger i en nærmere kopling til fisket på naturlige bestander. Det ble anbefalt å utvikle konsepter for hvordan akvakultur og havbeite kan bidra til å videre utvikle bærekraftige fiskerier på stort kamskjell.
Markedet for levende kamskjell er godt og i Norge har vi store områder som kan benyttes til produksjon av kamskjell. Data fra undersøkelser indikerer at det ikke er vesentlige endringer i bestanden av stort kamskjell i høsteområdene, men det er en utfordring å opprettholde bestander med tilgang på store skjell. Dette kan bety at arealene som høstes ikke er store nok til å opprettholde bestanden. I Hordaland er forekomstene av stort kamskjell variable, men gode bestander er registrert i flere områder. Tidligere undersøkelser i Sogn og Fjordane er det vist at enkelte årsklasser manglet i populasjonene.
Vår idé er derfor å endre strategi for utsåing fra massive utsett i høy tetthet på et lite område til utsetting av lave tettheter over stort område som vil kunne styrke bestanden og gi mulighet for å kunne høste mer kontinuerlig. Det er fortsatt at utsett av liten yngel i lav tetthet vesentlig vil redusere tiltrekking av predatorer, noe som trolig tillater bruk av mindre størrelse på yngel. Ved bruk av store bunnområder kan vi oppnå storskala høsting som sammen med storskala utsett av yngel vil gi stabil tilgang på kvalitetsskjell til markedet (nasjonalt og internasjonalt).
Periode
2019–2020
Ordning
SkatteFUNN
Beløp
Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
Kilde: SkatteFUNN (Forskningsrådet og Skatteetaten) · hentet
Organisasjonsnummeret til Scalpro AS er 975 971 783.
Hvem er daglig leder i Scalpro AS?
Daglig leder i Scalpro AS er Svein Idar Rong (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).
Hva er omsetningen til Scalpro AS?
Driftsinntektene til Scalpro AS var 1,6 mill. kr i 2025 (Regnskapsregisteret).
Hvor holder Scalpro AS til?
Scalpro AS har forretningsadresse Svartevikvegen 5, 5337 Rong, i Øygarden kommune (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).
Er Scalpro AS konkurs?
Nei, Scalpro AS er ikke registrert konkurs (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).
Kort fortalt
2025
Scalpro AS er et aksjeselskap med org.nr 975 971 783, registrert i Øygarden kommune (Vestland).Bransjen er produksjon av yngel og settefisk i ferskvann (næringskode 03.222).Selskapet ble stiftet 10. november 1995 og registrert i Enhetsregisteret 4. januar 1996.Daglig leder er Svein Idar Rong, og styreleder er Sven Erik Lie (Enhetsregisteret, hentet 10. oktober 2026).Selskapet er registrert i Merverdiavgiftsregisteret.Forretningsadressen er Svartevikvegen 5, 5337 Rong.
I regnskapsåret 2025 hadde Scalpro 1,6 mill. kr1 624 079 kr i driftsinntekter (+3 % fra året før). Driftsresultatet ble 232 433 kr232 433 kr og årsresultatet 360 367 kr360 367 kr. Egenkapitalen var 2,6 mill. kr2 574 713 kr av 2,9 mill. kr2 873 135 kr i eiendeler.
Signaler
Ingen av opplysningene vi ser etter, er registrert for dette selskapet nå.
Mva-registrert
Enhetsregisteret · 10.10.2026
Signaler er fakta fra registrene, ikke en vurdering fra Firmablikk. Innsigelse