Samlet for NACE 25, 1 746 regnskap, 2025, vektet etter inntekt · beregnet fra summene i årsregnskapene
Om tallene
2025 · 01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Av hver krone KONGSBERG DEFENCE & AEROSPACE AS fikk inn, gikk 22 øre til lønn og 61 øre til andre driftskostnader.
Noen poster mangler. Ukjente beløp er ikke regnet som null. Se de tilgjengelige postene i tabellen eller årsregnskapet.
Inntekt = driftsinntekter + positive netto finansinntekter + eventuell skatteinntekt. Fordelingen bygger på regnskapets summer. Manglende utbytte eller annen egenkapitalbevegelse og beholdt beløp vises som ukjent. Beregnet av Firmablikk.
Har 0,95 kr for hver krone som forfaller innen et år
Omløpsmidler som kundefordringer og bank. 0,00 kr av det står i banken.
Bransjen: median 2,77 · n = 26 · 2025
Pengene i banken holder i 0 dager
Beregnet: bankinnskudd delt på driftskostnader per dag. Avskrivninger er ikke oppgitt, så de er med i kostnadene.
Av hver 100 kr selskapet eier er 8 kr egne penger og 92 kr gjeld
Bransjen: median 45 · n = 29 · 2025
Beregnet fra summene i årsregnskapet 2025 · Regnskapsregisteret
Historie på 10 sekunder
Linje: driftsinntekter for lagrede år
Fra 14,0 til 22,4 mrd. kr i driftsinntekter på to år (+60 %).
28.05.1997Stiftet
29.09.2017Ny daglig leder registrert: Eirik Lie
22.05.2026Ny styreleder registrert: Eirik Lie
11.11.2026I dag
Nøkkeltall
7
Tallet for valgt år, endring fra året før og ti års utvikling. Stiplet linje er medianen i bransjen (NACE 25.300, 1 381 selskaper). Ingen ord-karakter – formelen står under.
2025
Nøkkeltall for 2025
Kongsberg Defence & Aerospace
Bransjemedian
Valgt år
Driftsmargin
15,6 %
+1,4 pp fra 2024
median 5,8 % (n = 1 381)
Høyere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 5,8 % · n = 1 381 · 2025
= driftsresultat ÷ driftsinntekter
Totalrentabilitet
10,8 %
+1,4 pp fra 2024
median 6,4 % (n = 44)
Høyere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 6,4 % · n = 44 · 2025
= (driftsres. + finansinnt.) ÷ sum eiendeler
EK-rentabilitet før skatt
122,4 %
+20,1 pp fra 2024
median 14,3 % (n = 43)
Høyere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 14,3 % · n = 43 · 2025
= resultat før skatt ÷ gj.snitt egenkapital
Egenkapitalandel
8,2 %
−1,2 pp fra 2024
median 44,6 % (n = 29)
Lavere enn halvparten av selskaper i bransjen
Bransjen: median 44,6 % · n = 29 · 2025
= egenkapital ÷ sum eiendeler
Likviditetsgrad 1
0,95
+0,03 fra 2024
median 2,77 (n = 26)
Lavere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 2,77 · n = 26 · 2025
= omløpsmidler ÷ kortsiktig gjeld
Gjeldsgrad
11,1
+1,59 fra 2024
median 0,3 (n = 29)
Høyere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 0,3 · n = 29 · 2025
= sum gjeld ÷ egenkapital
Lønn per krone omsatt
22,2 øre
−3,4 øre fra 2024
median 34,4 øre (n = 45)
Lavere enn 3 av 4 selskaper i bransjen
Bransjen: median 34,4 øre · n = 45 · 2025
= lønnskostnader ÷ driftsinntekter × 100
Om tallene
01.01.2025–31.12.2025 · NOK
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskapet. Kilde: Regnskapsregisteret, hentet 11.11.2026.
Bransjemedian krever minst 20 selskaper.
EBITDA krever avskrivninger, som ikke finnes i Brreg-dataene. Nøkkeltallet vises når avskrivninger er tilgjengelige fra årsregnskapet.
Regnet ut av Firmablikk fra årsregnskap. Kilde: Regnskapsregisteret 11.11.2026.
Kontantstrøm og lønn
Kontantstrøm krever to sammenlignbare år med bank, årsresultat, varelager, fordringer, kortsiktig gjeld og egenkapitalbevegelse. Se regnskapet for de tilgjengelige tallene.
Kontantstrøm krever to sammenlignbare år med bank, årsresultat, varelager, fordringer, kortsiktig gjeld og egenkapitalbevegelse. Se regnskapet for de tilgjengelige tallene.
Det vi har observert i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret og Regnskapsregisteret. Brønnøysundregistrenes egne kunngjøringer finnes hos dem: Se kunngjøringene hos Brønnøysundregistrene
Datoene viser når vi observerte endringen eller hentet årsregnskapet, ikke når Brønnøysundregistrene kunngjorde den. Registreringsdatoen er hentet fra registeret.
Alt som endret seg i registrene, med før og etter.
Offentlig støtte Offentlig støtte
Register for offentlig støtte: Antall tildelinger: Før: 63 → Etter: 67
Register for offentlig støtte: Beløp, siste tildeling (kr): Før: 293631 → Etter: 289322
Register for offentlig støtte: Siste tildeling: Før: 2026-09-07 → Etter: 2026-10-05
Register for offentlig støtte: Sum tildelt (kr): Før: 39366296 → Etter: 45942886
Registreringer og tillatelser Registertilknytning
Register for offentlig støtte: Antall tildelinger: Før: 63 → Etter: 67
Register for offentlig støtte: Beløp, siste tildeling (kr): Før: 293631 → Etter: 289322
Register for offentlig støtte: Siste tildeling: Før: 2026-09-07 → Etter: 2026-10-05
Register for offentlig støtte: Sum tildelt (kr): Før: 39366296 → Etter: 45942886
Dokumenter Dokumenter
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2011
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2012
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2013
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2014
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2015
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2016
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2017
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2018
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2019
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2020
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2021
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2022
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2023
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2024
Årsregnskap: Før: – → Etter: 2025
Kapital og annet Opplysninger
Næringskode 2: Før: – → Etter: 26.120
Institusjonell sektor: Før: – → Etter: 1120
E-post til virksomheten: Før: – → Etter: office.kda@kongsberg.com
Telefon til virksomheten: Før: – → Etter: 32 28 82 00
Målform: Før: – → Etter: Bokmål
Vedtektsfestet formål: Før: – → Etter: Drive industriell virksomhet. Selskapet kan samarbeide med, delta i, eller opprette andre selskaper som har naturlig sammenheng med dette. Selskapet skal ha øye for utvikling og fremstilling av forsvarsmateriell.
Aktivitet: Før: – → Etter: Produksjon og utvikling av forsvarsmateriell, herunder utvikling av program- og systemløsninger. Deltakelse i andre selskap.
Registrert kapital: Før: – → Etter: Beløp: 61 000 000 · Valuta: NOK · Aksjer: 50 000 · Innbetalt: Ikke oppgitt · Fullt innbetalt: Ikke oppgitt
Registertilknytning: Register for offentlig støtte: Antall tildelinger 63 → 67; Register for offentlig støtte: Beløp, siste tildeling (kr) 293631 → 289322; Register for offentlig støtte: Siste tildeling 2026-09-07 → 2026-10-05; Register for offentlig støtte: Sum tildelt (kr) 39366296 → 45942886
2026
Annet
Registertilknytning: Register for offentlig støtte: Antall tildelinger 63 → 67; Register for offentlig støtte: Beløp, siste tildeling (kr) 293631 → 289322; Register for offentlig støtte: Siste tildeling 2026-09-07 → 2026-10-05; Register for offentlig støtte: Sum tildelt (kr) 39366296 → 45942886
Kapital
Aksjekapital: – → 61 000 000 kr
Annet
Registertilknytning: Foretaksregisteret nei → ja
Annet
4737 ansatte
Annet
Konsern: Selskap i konsernet – → 978 614 582; Selskap i konsernet – → 975 782 328; Selskap i konsernet – → 930 770 426; Selskap i konsernet – → 927 020 629; Selskap i konsernet – → 914 900 026; Selskap i konsernet – → 991 200 495; Selskap i konsernet – → 990 660 964; Selskap i konsernet – → 988 597 228; Selskap i konsernet – → 937 225 873; Selskap i konsernet – → 935 097 134; Selskap i konsernet – → 928 664 279; Selskap i konsernet – → 926 433 490; Selskap i konsernet – → 914 213 045; Selskap i konsernet – → 914 212 715; Selskap i konsernet – → 913 516 117; Selskap i konsernet – → 916 981 880; Selskap i konsernet – → 938 413 614; Selskap i konsernet – → 938 413 428; Selskap i konsernet – → 938 413 304; Selskap i konsernet – → 938 413 150; Selskap i konsernet – → 916 735 472; Selskap i konsernet – → 938 414 211; Selskap i konsernet – → 938 414 092; Selskap i konsernet – → 938 413 959; Selskap i konsernet – → 838 413 862; Selskap i konsernet – → 938 413 711; Selskap i konsernet – → 938 389 683; Selskap i konsernet – → 938 389 578; Selskap i konsernet – → 938 389 403; Selskap i konsernet – → 938 389 241; Selskap i konsernet – → 938 389 063; Selskap i konsernet – → 938 388 989; Selskap i konsernet – → 938 388 873; Selskap i konsernet – → 938 388 814; Selskap i konsernet – → 838 391 672; Selskap i konsernet – → 838 391 532; Selskap i konsernet – → 980 207 285; Selskap i konsernet – → 975 782 085; Selskap i konsernet – → 974 484 706; Selskap i konsernet – → 943 387 354; Selskap i konsernet – → 938 408 319; Selskap i konsernet – → 938 407 274; Selskap i konsernet – → 938 406 049; Selskap i konsernet – → 938 405 964; Selskap i konsernet – → 938 401 896; Selskap i konsernet – → 938 401 772; Selskap i konsernet – → 938 401 705; Selskap i konsernet – → 938 401 543; Selskap i konsernet – → 938 396 434; Selskap i konsernet – → 938 396 167; Selskap i konsernet – → 938 395 985; Selskap i konsernet – → 938 395 217; Selskap i konsernet – → 938 395 152; Selskap i konsernet – → 935 273 625; Selskap i konsernet – → 930 103 608; Selskap i konsernet – → 917 648 689; Selskap i konsernet – → 838 406 092; Selskap i konsernet – → 920 633 412; Selskap i konsernet – → 920 633 315; Selskap i konsernet – → 938 395 500; Selskap i konsernet – → 938 395 381; Selskap i konsernet – → 938 395 268; Selskap i konsernet – → 938 394 997; Selskap i konsernet – → 938 406 022; Selskap i konsernet – → 938 411 808; Selskap i konsernet – → 938 411 514; Selskap i konsernet – → 997 129 423; Selskap i konsernet – → 938 406 812; Selskap i konsernet – → 938 406 758; Selskap i konsernet – → 938 406 529; Selskap i konsernet – → 938 406 413; Selskap i konsernet – → 938 406 197
Roller
14 nye roller, 0 avsluttet
2025
Annet
Årsregnskap for 2025
2024
Annet
Årsregnskap for 2024
2023
Annet
Årsregnskap for 2023
1997
Annet
Registrert i Enhetsregisteret
Annet
Stiftet
Navn
Ingen registrerte endringer
Adresse
Ingen registrerte endringer
Eldre endringer fra før oktober 2026 er ikke registrert hos oss. Stiftelse, navn og regnskapsår vises likevel.
SkatteFUNN og offentlig støtte
57 godkjente SkatteFUNN-søknader, 2003–2026. Beløpene er ikke offentlige.
57
Prosjektperioder for godkjente SkatteFUNN-søknader
200320062009201220152018202120242026
Guided 155mmGuided 155mm: 2003–2004
Mobilt luftvernMobilt luftvern: 2005–2007
Bredbåndsradio med Quality of ServiceBredbåndsradio med Quality of Service: 2008–2010
Militære rutereMilitære rutere: 2010–2011
Taktisk radiolinje i NATO Bånd 4Taktisk radiolinje i NATO Bånd 4: 2012–2013
Medium Caliber DemonstratorMedium Caliber Demonstrator: 2014–2014
Taktisk radiolinje i NATO Bånd 4Taktisk radiolinje i NATO Bånd 4: 2014–2015
New generation Surveillance SensorsNew generation Surveillance Sensors: 2016–2017
VÅPENSTASJON FOR LETTVEKT 30MM KANON (Videreføring)VÅPENSTASJON FOR LETTVEKT 30MM KANON (Videreføring): 2020–2021
Use of Automation Processes for Detection of Emergent Behavior during Systems Integration TestingUse of Automation Processes for Detection of Emergent Behavior during Systems Integration Testing: 2021–2024
Prosjektet omfatter utvikling av algoritmer som skal benyttes sammen med et unikt 360 graders panorama kamera for både synlig og infrarødt lys. Fargekameraet har samme romlige oppløsning som det menneskelige øyet (20/20-vision) og kombinert med det infrarøde kameraet vil systemet være svært godt egnet for overvåkning og fjernkontroll av operasjoner innenfor mange anvendelser. De nyutviklede algoritmene skal i sann tid gjenkjenne og tracke ulike objekter og overføre data til et sikkerhetssystemer.
MLT600 er en multilinjeterminal brukt til å overføre tale og data i NASAMS III som er neste generasjon luftvernsystem. Det er KDA sitt første kommunikasjonsprodukt der det er tatt i bruk touchdisplay. Siden japansk industri ikke vil gjøre handel med forsvarsindustrien, viste det seg svært vanskelig å finne et display som tåler de ekstreme kravene som stilles til militært utstyr. En del av utfordringene i prosjektet er migrasjon av eldre linjeswichet teknologi inn i et moderne digitalisert IP miljø.
MRR består av flere utbyttbare enheter der TRX er en av disse. TRX er selve sender/mottager-enheten. I denne sitter et radiokort og et modemkort.
Dette prosjektet ble etablert fordi en ASIC (Application Specific Integrated Circuit) som sitter på modemkortet ikke lenger er mulig å få tak i. En ASIC er en integrert krets som er utviklet for en spesifikk oppgave i et produkt. Den er er svært dyr å utvikle og er ikke reprogrammerbar. Da vår ASIC krets ikke lenger kunne skaffes, valgte vil å starte opp et prosjekt for å konvertere denne til programmerbar logikk (FPGA - Field Programmable Gate Array) via såkalte nettlister utviklet for ASIC kretsen. All funksjonalitet, alle grensesnitt og all timing må være lik den tidligere ASIC kretsen.
KDA Dk sin software defined radio, RL542A utvides med punkt-til-multipunkt funksjon. Dette tillater flere bruker tilgang til en radioressurs i et stjernenett. RL542A støtter robuste bølgeformer for områdekommunikasjon i punkt-til-punkt samband og i punkt-til-multipunkt samband.
KDA DK sin software defined radio, RL532A oppdateres til ny plattform. RL532A støtter robuste bølgeformer for områdekommunikasjon i punkt-til-punkt og i punkt-til-multipunkt samband.
VISIBLE IMAGING SENSOR 95 (VIS95) er et dagkamera utviklet av KDA og beregnet på bruk i tøffe omgivelser. Kameraet benytter 3 faste objektiver og elektronisk zoom, slik at man kan tilby bildevinkler fra 0.58° til 95°.
Utviklingen innen autonome flygende systemer (droner) gjør at dette nå må anses å kunne utgjøre en trussel mot nøkkelobjekter i sammfunnet. Dette kan eksempelvis være flystasjoner, kritisk infrastruktur, eller store arrangementer.
Gjennom prosjektet vil det ses på nye teknologier og produkter utnyttet som del av et system, for effektivt å detektere, følge og om nødvendig uskadeliggjøre denne trusselen.
Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) vil sammen med Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) se på ulike teknikker og metoder for å kunne oppdage, spore og ev. bekjempe droner i luften. Det vil bli tatt frem nye prototyper på delsystem for demonstrasjon. Prosjektet skal også gjøre studie for å finne en optimal brukerinteraksjon med et slikt system.
Prosjektet ROMKVANT4 skal sikre utvikling av nye elektroniske komponenter og produksjons-prosesser for bruk i fremtidens satellittbransje. Bransjen er preget av sterk utvikling mot høyere frekvenser, raskere gjennomløpstid, høyere fleksibilitet, økt bruk av jordobservasjon og økt digitalisering. Spesifikt skal det jobbes med Q og V-band komponenter, utvikling av nedlinksutstyr for jordobservasjon, level conditioner for nye bæreraketter og generiske convertermoduler for fremtidens telecom-satellitter.
Med bakgrunn i markedets behov for høyere ytelse og større funksjonalitet har vi i flere år arbeidet med å realisere og videreutvikle vår systemløsninger for bakkestasjoner for jordobservasjonssatellitter. Vi har etablert en posisjon i det internasjonale markedet på dette området. Denne posisjonen ønsker vi å videreutvikle gjennom dette prosjektet.
Moderne bakkestasjoner for jordobservasjonssatellitter består av mange komplekse delsystemer som samvirker i sanntid og med store krav til ytelse, funksjonalitet og kvalitet. I dette prosjektet vil vi utvikle systemer som gjør det mulig å teste og verifisere bakkestasjoner før reelle satellittdata mottas.
I samarbeid med Sintef utvikler vi en testgenerator med modulator som kan sende ut satellittdata på reelt format og med riktig modulasjon og datahastighet. På denne måten kan mottakssystemer for satellittdata testes med hensyn til ytelse og funksjonalitet før man har reell nedlesning fra satellitten eller før satellitten sendes opp i bane.
CC600 er en kommunikasjonskontroller for militære nettverk. Den utnytter tilgjengelige transmisjonsmedia på en effektiv måte, og gir utvidet funksjonalitet i forhold til tradisjonell IP ruting. I tillegg inneholder den sikkerhetsfunksjoner. Resultatet er at CC600 muliggjør robust og kryptografisk sikret IP-kommunikasjon i militære nett.
Design av en svært stabil og nøyaktig sanntidsklokke som kan benyttes som high precision time server i avanserte kommuniksjonssystemer. Klokken benyttes i kombinasjon med ekstern eller intern GPS og kommunikasjonsprotokoller som er spesielt tidskritiske.
VISIBLE IMAGING SENSOR 95 (VIS95) er et dagkamera utviklet av KDA og beregnet på bruk i tøffe omgivelser. Kameraet benytter 3 faste objektiver og elektronisk zoom, slik at man kan tilby bildevinkler fra 0.58° til 95°.
Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) vil se på ulike teknikker og metoder for å kunne oppdage, spore og ev. bekjempe droner i luften. Gjennom eksperimentering og utprøving vil samspillet mellom ulike sensorer vil vurderes. Prosjektet skal også eksperimentere for å finne en optimal brukerinteraksjon i et slikt system.
KDA utvikler en opplærings- og treningssimulator for KONGSBERG PROTECTOR familien av fjernstyrte våpenstasjoner med integrasjon mot markedslederen av militære treningssimulatorer Virtual Battlespace 4 fra Bohemia Interactive Simulations. I motsetning til andre klasseromsbaserte simulatorer hvor operatørutstyr er animert på dataskjermer benytter KDA reelle operatørpanel og betjeningskontrollere som skaper en realistisk og effektiv simulator der kognitiv respons og samhandling kan trenes. Dette reduserer mulighetene for divergerende resultater mellom øvelse og skarpe situasjoner. Med en unik integrasjon og fleksibilitet er dette en simulatorplattform som kan skaleres opp til det nivået våre kunder ønsker og vil kunne benyttes av hele mannskapet på et militært kjøretøy eller farkost utstyrt med PROTECTOR fjernstyrt våpenstasjon.
KARMA-7SG er en mekanisme for bl.a. inter satellitt link som muliggjør direkte kommunikasjon mellom satelitter. Dette er et mål for neste generasjon GPS-satelitter for å øke deres nøyaktighet samt å redusere det som kalles "blind spots" grunnet høye fjell, bygninger og lignende. KDA har med sin erfaring og kompetanse fra tidligere romfartsprosjekter en unik mulighet til å bidra inn i romfartsprosjekter på både europeisk og global platform.
Plattformen vil brukes for utvikling av operatørassistansefunksjoner for robotiserte plattformer samt andre nye ytelseskrevende applikasjoner slik som dronebekjempelse. KDA vil eksperimentere og utprøve ulike algoritmer og sensorer og vurdere deres ytelse og innvirkning på systemet under ulike forhold.
Med bakgrunn i markedets behov for høyere ytelse og større funksjonalitet har vi i flere år arbeidet med å realisere og videreutvikle vår systemløsninger for bakkestasjoner for jordobservasjonssatellitter. Vi har etablert en posisjon i det internasjonale markedet på dette området. Denne posisjonen ønsker vi å videreutvikle gjennom dette prosjektet.
Moderne bakkestasjoner for jordobservasjonssatellitter består av mange komplekse delsystemer som samvirker i sanntid og med store krav til ytelse, funksjonalitet og kvalitet. I dette prosjektet vil vi utvikle systemer som gjør det mulig å teste og verifisere bakkestasjoner før reelle satellittdata mottas.
I samarbeid med Sintef utvikler vi en testgenerator med modulator som kan sende ut satellittdata på reelt format og med riktig modulasjon og datahastighet. På denne måten kan mottakssystemer for satellittdata testes med hensyn til ytelse og funksjonalitet før man har reell nedlesning fra satellitten eller før satellitten sendes opp i bane.
Ved elektronisk utvekling av informasjon er det flere egenskaper som er viktig
Er avsender den han utgir seg for å være?
Er informasjonen endret (tilsiktet eller utilsiktede) mellom avsender og mottaker?
Beskytte informasjonen mot utenforstående
De tre egenskapene listet over benevnes:
Autentisering
Integritet
Konfidensialitet
I CySiMS prosjektet benyttes kryptografiske teknikker for å oppnå dette.
For autentisering og integritetsbeskyttelse benyttes elektronisk signatur. Basis her er at alle brukere har et nøkkelpar, en privat og en offentlig nøkkel. Et slikt kryptosystem betegnes som asymmetrisk. En signatur skapes ved at avsender prosesserer meldingen med sin private nøkkel og alle mottakere kan verifisere signaturen ved å benytte avsenders offentlige nøkkel. En såkalt Public Key Infrastructur (PKI) nyttes for å knytte en spesifikk brukers offentlige nøkkel til brukerens identitet gjennom et sertifikat.
For konfidensialitetsbeskyttelse benyttes et symmetrisk kryptosystem. Her vil meldingen kodes hos avsender og de-kodes hos mottaker ved hjelp av samme kryptonøkkel. Denne felles kryptonøkkelen skapes i CySiMS ved bruk av asymmetriske metoder der hver part kombinerer egen private nøkkel med motpartens offentlig nøkkel.
CySiMS kommunikasjonssystemer har begrenset kapasitet og må derfor benytte en del spesiell metodikk for å utnytte den begrensede kapasiteten på best mulig måte. Eksempelvis vil en signert melding i et standard PKI basert system bestå av følgende deler:
Avsenders sertifikat + Melding + Signatur
For typiske meldinger i CySiMS ville avsender sertifikat utgjøre mer enn 50% av den totale størrelsen. Sertifikatet erstattes derfor med avsenders Id. Mottaker har kopier av alle sertifikater og finner det korrekte ved å søke etter avsenders Id.
CC600 er en kommunikasjonskontroller for komplekse nettverk. Den lar applikasjonene utnytte tilgjengelige transmisjonsmedia på en effektiv måte, og gir utvidet funksjonalitet i forhold til tradisjonell IP ruting. I tillegg inneholder den sikkerhetsfunksjoner. Resultatet er at CC600 muliggjør robust og sikret IP-kommunikasjon i komplekse nett med svært ulike kommunikasjonsbærere.
Kommunikasjonssystemer for forsvar har andre krav sammenlignet med sivile systemer. Hvor båndbredde, dvs. bruk av høyere radiofrekvens, er essensielt for sivile applikasjoner er det dekningsgrad og robusthet som opptar våre kunder. Høy dekningsgrad, uten bruk av mange basestasjoner, og robusthet krever operasjon ved lav radiofrekvens og mye effekt. Dette gjenspeiles i krav til grunnkomponentene som kommunikasjonssystemet består av. Utvalget av grunnkomponenter, som lavstøyforsterkere og svitsjer, er veldig begrenset og i noen tilfeller umulig å oppdrive for forsvarsapplikasjoner. Dette prosjektet adresserer denne bristen ved å utvikle egne grunnkomponenter som møter de nødvendige kravene.
Prosjektet går ut på å bruke tilgjengelige automatiseringsprosesser for å effektivisere testgjennomføring og testresultat analyse. Videre tar vi sikte på å finne relevante automatiseringsmetoder for å detektere emergent (uforutsett både ønsket og uønsket) oppførsel i system under test. Det skal ses på hvilke typer oppgaver maskiner er mer egnet for enn mennesker og motsatt, som igjen kan overføres til andre områder i samfunnet hvor automatisering er en aktuell problemstilling. Prosjektet vil gjøre bedriften i stand til å møte fremtidige krav til å kjøre flere prosjektet i parallell, å gjennomføre prosjektene raskere, og oppnå bedre testdekning enn i dag. Dette forskningsprosjektet hadde vært vanskelig å gjennomføre uten totalstøtten fra forskningsrådet gjennom ordningene for nærings-PhD og SkatteFUNN.
I dette prosjektet kombineres avansert elektronikk med mekanikk og programvare på en slik måte at selv avanserte cyber-angrep eller fysiske innbruddsforsøk umuliggjøres uten at brukeren blir oppmerksom på dem.
Integritet og beskyttelse av data er viktig og kan bevares over tid når metodene som tas fram i dette prosjektet kombineres i en fysisk enhet.
Prosjektet tar i bruk ny designmetodikk for å redusere vekt og materialbruk på fjernstyrte våpenstasjoner gjennom additiv tilvirkning. Markedet går i retning av flere og mindre, fjernstyrte og/eller autonome plattformer hvor vekt på last er kritisk. Additiv tilvirkning krever ny kunnskap om samspill mellom design og analyse i forhold til tradisjonelle metoder
En våpenstasjon fra KDA inneholder sensorer som bringer videobilder fra omgivelsen og inn til operatøren som sitter foran en skjerm. Den elektroniske kjeden som bringer bilder fra sensor til skjerm kalles videokjeden, og består av mange trinn som opptak, distribusjon, prosessering og visning av video. En våpenstasjon sitter på taket av et kjøretøy og kan rotere fritt for å kunne observere fra alle kanter. Dette gjør at vanlige kabler ikke kan brukes til videooverføring, fordi rotasjonen vil kunne tvinne og ødelegge kablene. For å bøte på dette benyttes en såkalt slepering, som kan kombinere muligheten til å overføre elektriske signaler med en uendelig stor rotasjon. Sleperingen gir imidlertid en begrensning på hvor mye data som kan overføres i videokjeden. Kvaliteten på videokjeden kan måles ved hjelp av DRI, som er et objektivt mål på evnen til å detektere, gjenkjenne og identifisere objekter på ulike avstander. Bedre DRI øker evnen til å se gitte objekter på lange avstander. Vibrasjoner, dårlig vær og skiftende lysforhold er eksempler på ytre faktorer som begrenser den opplevde DRI'en til brukeren av en våpenstasjon. Formålet med dette prosjektet er å identifisere hva som skal til for å gi økt videokvalitet for en våpenstasjon. Dette skal skje gjennom analyser og simuleringer av flaskehalser i dagens system fra sensor til skjerm, se på selve arkitekturen (utformingen) av videokjeden og hvilke nye funksjoner som kan tas i bruk for å prosessere video mer effektivt. En annen viktig del av prosjektet er å kunne benytte informasjon om vibrasjoner og forstyrrelser til å forbedre og stabilisere videobildet. Her vil informasjon fra servosystemet som beveger våpenstasjonen være et utgangspunkt. Det overordnede målet er å øke ytelsen og dermed DRI'en til våpenstasjonen, samtidig som kostnaden holdes på et konkurransedyktig nivå.
Prosjektet utvikler arkitektur og løsning for nødstopp og «Authorization to Proceed» (AtP) for Manned-Unmanned Teaming (MUM-T) applikasjoner. For typiske MUM-T applikasjoner har det også vist seg å være et behov for funksjonalitet som tillater ubemannede bakkekjøretøy (UGV) å operere autonomt innenfor gitte etiske og operasjonelle rammer. Denne AtP funksjonaliteten er en avart av nødstopp-funksjonaliteten der man tillater en prosess å fortsette så lenge man har sikker kommunikasjon med enheten, samt autoriserer safety kristiske operasjoner spesifikt.
Prosjektet "Nye produksjonsprosesser for høyfrekvens satellittelektronikk" skal sikre utvikling av nye elektroniske komponenter og produksjons-prosesser for bruk i fremtidens satellittbransje. Bransjen er preget av sterk utvikling mot høyere frekvenser, raskere gjennomløpstid, høyere fleksibilitet, og flere satellittkonstellasjoner.
I dette prosjektet utvikles flere nye produkter for operasjon i frekvensområdet 30-50 GHz, og hovedutfordringen er å etablere effektive og pålitelige prosesser for produksjon og test av disse nye produktene. Spesielt vil vi gjennom dette prosjektet legge til rette for å kunne tilby verdensledende lavstøyforsterker for integrerte antenner og frekvenskonvertere på Q- og V-bånd for fremtidige kommunikasjonssatellitter.
Prosjektet "Forbedring av produksjonsprosesser for satellittmekanismer" går ut på å etablere nye produksjonsprosesser for to produkter som benyttes på satellitter. Dette er APM-er (Antenna Pointing Mechanism) og SADM (Solar Arrray Drive Mechanism). Gjennom å etablere nye produksjonsmetoder og å forbedre produktene, vil disse kunne produseres mer effektivt og til lavere kost. De vil dermed også bli mer anvendelige i satellittkonstellasjoner der det er behov for mye større antall enheter sammenlignet med tradisjonelle satellittprogrammer.
Prosjektet "Nye elektronikkmoduler for bæreraketter" skal sikre utvikling av nye elektronikkmoduler som skal benyttes som drivstoffmålere i neste generasjon av bæreraketter. Dette vil gi et forbedret produkt med bedre ytelse og lavere kost som skal kunne benyttes i flere ulike systemer. Dette vil også kreve utvikling og kvalifisering av nye produksjons-prosesser for effektiv serieproduksjon og test av slike moduler.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har endret seg vesentlig i løpet av få år. Det har ført til økt fokus på bruk av satellitter for overvåkning, etterretning og koordinering av ressurser for å styrke nasjonale interesser og nasjonal sikkerhet. Nye sensorer krever stor økning i dataratene fra satellitt til bakke. For å få ned store mengder tidskritiske data trenger man en effektiv og robust nedlink og mottak på bakken.
Gjennom dette prosjektet vil KDA Tromsø ta i bruk ETSI DVB-S2X protokollen og full 1.5 GHz båndbredde i Ka-frekvensbåndet. KDA Tromsø utvikler derfor støtte for en datarate på opptil 10 Gigabit/sek gjennom denne teknologien, med potensiale for ytterligere 40-50 % økning i framtida.
Periode
2025–2026
Ordning
SkatteFUNN
Beløp
Ikke oppgitt · Beløp: ikke offentlig
Kilde: SkatteFUNN (Forskningsrådet og Skatteetaten) · hentet
«Drive industriell virksomhet. Selskapet kan
samarbeide med, delta i, eller opprette andre
selskaper som har naturlig sammenheng med
dette. Selskapet skal ha øye for utvikling og
fremstilling av forsvarsmateriell.»
Kilde: Enhetsregisteret · hentet Flere selskapsopplysninger
Produksjon og utvikling av forsvarsmateriell, herunder utvikling av program- og systemløsninger. Deltakelse i andre selskap.
Konkursdato
Ikke oppgitt
Avviklingsdato
Ikke oppgitt
Revisjon fravalgt fra
Ikke oppgitt
Dato for tvangsoppløsning
Ikke oppgitt
Registrert kapital
Beløp: 61 000 000 · Valuta: NOK · Aksjer: 50 000 · Innbetalt: Ikke oppgitt · Fullt innbetalt: Ikke oppgitt
Vedtektsfestet formål
Drive industriell virksomhet. Selskapet kan samarbeide med, delta i, eller opprette andre selskaper som har naturlig sammenheng med dette. Selskapet skal ha øye for utvikling og fremstilling av forsvarsmateriell.
Årsak til tvangsoppløsning
Ikke oppgitt
Foretaksregisteret
ja
Stiftelsesregisteret
nei
Partiregisteret
nei
Frivillighetsregisteret
nei
Registermerker
Opplysninger fra registre utenfor Enhetsregisteret. Hvert merke lenker til kilden.
Merverdiavgiftsregisteret: Registrert
Register for offentlig støtte: Har mottatt offentlig støtte
Spørsmål og svar om Kongsberg Defence & Aerospace AS
Hva er organisasjonsnummeret til Kongsberg Defence & Aerospace AS?
Organisasjonsnummeret til Kongsberg Defence & Aerospace AS er 978 614 582.
Hvem er daglig leder i Kongsberg Defence & Aerospace AS?
Daglig leder i Kongsberg Defence & Aerospace AS er Eirik Lie (Enhetsregisteret, hentet 14. oktober 2026).
Hva er omsetningen til Kongsberg Defence & Aerospace AS?
Driftsinntektene til Kongsberg Defence & Aerospace AS var 22,4 mrd. kr i 2025 (Regnskapsregisteret).
Hvor holder Kongsberg Defence & Aerospace AS til?
Kongsberg Defence & Aerospace AS har forretningsadresse Kirkegårdsveien 45, 3616 Kongsberg, i Kongsberg kommune (Enhetsregisteret, hentet 14. oktober 2026).
Er Kongsberg Defence & Aerospace AS konkurs?
Nei, Kongsberg Defence & Aerospace AS er ikke registrert konkurs (Enhetsregisteret, hentet 14. oktober 2026).
Hvor mange ansatte har Kongsberg Defence & Aerospace AS?
Kongsberg Defence & Aerospace AS hadde 4 737 ansatte per 14. oktober 2026 (Enhetsregisteret).
Kort fortalt
2025
Kongsberg Defence & Aerospace AS er et aksjeselskap med org.nr 978 614 582, registrert i Kongsberg kommune (Buskerud).Bransjen er produksjon av våpen og ammunisjon (næringskode 25.300).Selskapet ble stiftet 28. mai 1997 og registrert i Enhetsregisteret 9. juni 1997.Daglig leder er Eirik Lie, og styreleder er Eirik Lie (Enhetsregisteret, hentet 14. oktober 2026).Selskapet hadde 4 737 ansatte per 14. oktober 2026.Kongsberg Defence & Aerospace AS inngår i konsernet til Kongsberg Gruppen ASA.Selskapet er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og Foretaksregisteret.Forretningsadressen er Kirkegårdsveien 45, 3616 Kongsberg.
I regnskapsåret 2025 hadde Kongsberg Defence & Aerospace 22,4 mrd. kr22 394 108 666 kr i driftsinntekter (+31 % fra året før). Driftsresultatet ble 3,5 mrd. kr3 483 614 879 kr og årsresultatet 3,0 mrd. kr3 030 919 018 kr. Egenkapitalen var 3,3 mrd. kr3 280 045 247 kr av 39,8 mrd. kr39 847 274 547 kr i eiendeler.
Signaler
Mva-registrert
Enhetsregisteret · 14.10.2026
Revisor: ERNST & YOUNG AS.Revisor: ERNST & YOUNG AS.
Rolleregisteret · 14.10.2026
4737 ansatte registrert
Enhetsregisteret · 14.10.2026
Signaler er fakta fra registrene, ikke en vurdering fra Firmablikk. Innsigelse
Flere selskaper i Kongsberg innen produksjon av våpen og ammunisjon